Å legge seg sammen

[AnonymBruker]

I et parforhol, der man bor sammen, er det da vanlig å legge seg samtidig, i samme seng, snakke litt før man sovner og sier godnatt?

Det har det hvertfall alltid vært for meg. Og nå snakker jeg ikke om enkelt tilfeller, men daglig. Uansett om ene parten jobber turnus, offshore eller er arbeidsledig.

Slik har det vært hos oss de siste ukene nemlig. Jeg gikk lenge å holdt meg våken lengre enn jeg egentlig orket for at jeg ikke skulle få dårlig samvittighet av å "slepe" han i seng.

Jeg er for tiden veldig trøtt, av "godkjent" årsak, og vil gjerne være i seng til 22-23 da jeg skal stå opp 06.15 neste morgen. Han derimot, pga jobb situasjon, trenger ikke å stå opp før senere på formiddag. Så derfor var det ene kvelden greit at han satt oppe litt ble vi enig om, han var jo ikke trøtt.

Men så ble det en vane, og nå er jeg alene i sengen hver kveld. Er kjempe trist, og føler alt rakner.

"Snakk med han om det": Ja det skal jeg, vil bare høre andres erfaringer her, for sist vi snakket om det, fikk han det til å fremstå som helt normalt, og at jeg var kravstor når jeg ville dra han i sengen for at han skal ligge der å vri seg.

Han er jo egentlig verdens beste <3

"But every rose has its thorn"

[Havbris]

Her i heimen prøver vi å legge oss nogenlunde samtidig, fordi vi liker å ligge og småsnakke før vi sovner, og før vi står opp på morgenen. Dette gir mye nærhet - både kroppslig og mentalt. Men - vi har relativt lik døgnrytme og er begge trøtte på kvelden. Jeg forstår jo ditt behov - men forstår også at din kjære ikke ønsker å legge seg hvis han blir liggende og vri seg en lang stund før dere sovner. Kanskje dere kan legge dere samtidig noen dager - og de andre dagene kan han sitte oppe uten dårlig samvittighet?

Endret 6. februar 2012 av Havbris

[Cathrine88]

Jeg legger meg nesten alltid flere timer etter kjæresten og det blir aldri sett på som noe problem her ihvertfall. Å ligge og stirre i taket i timevis uten å få sove ville derimot vært et stort problem. Det hender jeg legger meg samtidig som han og står opp igjen etter at han har sovnet dog.

[Gjest Katten.]

Vi har vel det samme problemet. Eller, jeg har et behov for å være 100% alene med tankene mine. Fruen har et behov for å sove i lag med meg.

Av og til legger jeg meg med henne, for så å stå opp igjen når hun har sovnet, men som regel legger vi oss i lag ca. halvparten av tiden.

[Pandalove]

Her hos oss legger vi oss omtrent aldri sammen, kanskje i helgene. Men ikke ellers. Mye pågrunn av at han snorker, og jeg sliter veldig med å sovne uansett hvor trøtt jeg er. Så jeg legger meg først så jeg får sovnet før snorkingen begynner. Vi har et ellers veldig flott forhold, men har gjort dette på denne måten fordi det er det beste for oss, får ikke jeg sove så blir jeg ikke veldig lett å ha med å gjøre! :gjeiper:

Vi kompenserer med å kose masse på sofaen før leggetid osv.

[AnonymBruker]

Jeg er A-menneske og liker å legge meg tidlig. Jeg har derfor ofte lagt meg før kjæresten, både i nåværende og i tidligere forhold.

Klart det er litt dumt i begynnelsen når man vi se hverandre hele tiden, men etterhvert er det faktisk ganske deilig å få litt alene-tid for begge parter.

Man legger seg sammen i helgene, og så får du kjæresten din til å legge seg litt nedpå for å kose litt en gang i blant i midtuken - også kan han stå opp igjen.

Finnes ikke noe verre enn å ligge og stirre i taket når man ikke får sove, men blir tvunget til å legge seg likevel. Ha respekt for det.

[annma25]

Jeg og min mann pleier å legge oss likt, det har vi gjort siden vi flyttet sammen for 5 år siden. Hender jo såklart at han vil legge seg tidlig når han må tidlig opp igjen og jeg ikke er trøtt. Noen ganger legger jeg meg sammen med han, men titter i et blad eller en bok til jeg blir trøtt. andre ganger er jeg oppe og titter på tv`n osv, det syns han er greit selv om han selv sier at han syns det er vanskelig å sovne uten meg:) hvis jeg er trøtt før han, pleier jeg som regel å sovne på fanget hans i sofa`n Syns det viktig å legge seg sammen, når man har mulighet til det såklart, for kjærlighetens skyld.. er jo så kos å ligge litt på armen hans før man sovner, nattakyss og fortelle hvor høyt man elsker hverandre...

[-Ishtar-]

Det varierer litt hos oss.Pga at vi må stå opp omtrent samtidig legger vi oss som regel sammen også. Men det har hendt (jeg er generelt sett mer trøtt enn kjæresten min) at jeg legger meg tidligere enn ham. Da leser jeg litt i senga, men døren til stua står oppe slik at vi har kontakt selv om jeg er på et annet rom.

Kunne ikke han av og til ha lagt seg med deg da? Som et lite kompromiss, sånn at dere får snakket og kost litt før du sovner?

[Gjest Maria_Marihøne]

Vi legger oss nesten alltid samtidig. Vi pleier også å ligge å snakke og kose før vi sovner. Ofte er dette det eneste tidspunktet vi prater ordentlig sammen.

Heldigvis pleier vi å bli trøtt på omtrent samme tidspunkt.

Hvis vi hadde hatt helt forskjellig døgnrytme så måtte vi kommet til en slags enighet om at noen dager legger vi oss samtidig uansett.

jeg ville ikke være foruten den tiden sammen før vi sovner.

[micromaya]

Vi er forsåvidt i samme situasjon. Jeg må opp 6 hver morgen, han kan gjerne vente et par timer ekstra.

Vi tviholder foreløpig på å legge oss samtidig. Jeg blir da litt lenger oppe enn jeg strengt tatt burde (mye trøtt jeg og ), han legger seg litt tidligere enn han hadde trengt (og våker litt før han sovner..).

Kanskje ikke en helt optimal løsning, men vi VIL legge oss samtidig. Så da blir det sånn

[Gjest]

Her varierer det litt, vi kan legge oss likt, og vi kan legge oss vidt forskjellig. For meg gjør det ingen forskjell for jeg leser som oftest på sengen. Ligge og kose kan jeg gjøre om morran litt, eller når jeg legger meg ned. Han våkner når jeg kommer å legger meg uansett, samme gjør jeg med han.

[AnonymBruker]

Eksen og jeg la oss sjelden samtidig. Han har behov for å sitte oppe ekstremt seint (anskje være alene med tankene sine, som Katten skriver), jeg er b-menneske, men må kaste inn håndkleet etter hvert. For oss ble det faktisk et stort irritasjonsmoment - jeg "maste" og lokket, han ble sliten av maset, og det ble enda mindre nærhet. For meg betyr det nok en del den tiden i senga hvor man kan prate litt, lese, kose litt, mens han mest assosierer senga med et sted han kan blacke ut når han stuper dødstrøtt inn på soverommet på morgenkvisten. I tillegg sliter jeg med å sovne, og den som sitter oppe blir da lett å legge skylden på, selv om problemet er mye mer komplisert. I neste forhold håper jeg vi har likere innstilling til å legge oss, men jeg ser også at det viktigste er kommunikasjon og vilje til å inngå kompromisser. Hvis jeg hadde akseptert at han satt oppe en del netter, og han hadde gått med på å legge seg samtidig som meg sånn halvparten av tida eller i hvert fall i helgene, hadde det nok vært greiere enn at begge sto steilt på sitt...

Når det gjelder deres situasjon, så synes jeg det virker som du overdramatiserer: Det er snakk om noen uker, og en situasjon som antagelig ikke er permanent. Jeg hadde ikke klart å legge meg i 22-tida hvis jeg kunne sove en stund om morgenen. Tror det er best dere legger dere når det trengs for hver av dere inntil videre, så får du i hvert fall nok søvn. Et alternativ kan jo være å sette av litt tid i sofaen eller at han legger seg nedpå noen minutter etter at du har lagt deg (husker jeg ble helt rørt da eksen foreslo det - stilte ikke så store krav )

[Stinelin]

Skjønner at det er trist å aldri legge seg sammen.

Her varierer det ettersom det passer. Han er ofte trøttere enn meg, jeg er et nattdyr. Jeg legger meg ofte samtidig med han likevel, fordi jeg er så kosete. Og jeg vet at jeg trenger søvnen.

Jeg er nok oftest den som kompromisser, for han er det mindre viktig å sovne sammen, han skal jo uansett bare sove som han sier.. :gjeiper:

Han har en serie eller to som han følger med på seint på kvelden, da legger jeg meg før han, men ligger som regel og slumrer til han kommer etter.

I TS sin situasjon hadde jeg bare måtte lagt meg tidlig, man må jo ha søvn. Men jeg hadde nok prøvd forsiktig å få han til å gå med på et kompromiss, om ikke annet noen kvelder i uka om det hadde vært mulig for han. Ikke lett det der, vil jo ikke tvinge noen til å være med å ha det koselig heller..

[AnonymBruker]

jeg er a-menneske, han er c-menneske. Jeg har permisjon, han må på jobb, men er sin egen sjef.

Vi legger oss alltid samtidig.. og han ser på serier i sengen for å sovne...

[Gjest Consensio]

Noen ganger legger vi oss samtidig, men ofte så er han ute med kompiser på kvelden.

Syns det er helt okey for da kan jeg ligge i senga og glane på f.eks vampire diaries eller spille litt på mobilen, løse kryssord eller noe

Og når han kommer hjem så tar han ut bikkja slik at hun ikke må så tidlig ut neste morgen og jeg kan sove lengre

Også er det deilig å våkne av at han kryper oppi senga, holder om meg, kysser meg i nakken og sier at han elsker meg

Snakke sammen gjør vi jo på andre tider av døgnet, så har ikke noe behov for det akkurat når man legger seg.

[AnonymBruker]

TS her.

Ja, det er som noen av dere sier,at tiden i sengen før man sovner er gull verdt. Og det har det alltid vært for meg også. Igår var han trøtt, og gjespet allerde i ni tiden, men i elleve tiden når jeg ville legge meg, ble han oppe litt til. Eller lenge til. Jeg våknet da han la seg i 4 tiden.

Det jeg nå er redd for, er at dette ikke er en periode, men en fast rutine blitt. Gjør meg bare trist. Kanskje det bare er meg som er ute etter noe å skylde på muligens, at det er andre ting som plager meg?!

En venninne sa til meg heromdagen (hennes mann jobber i nordsjøen) at de la seg samtidig hver kveld, og han sto opp tidlig (mellom 9 og halv ti) hver morgen, for å ikke miste rytmen, eller gnisten i forholdet. Jeg kjente bare da sjalusien suste innvendig.

Kanskje han bare trenger alenetiden også som katten sier. Men er godt å høre ulike meninger her, takk for det. Prat sammen med min kjære må det nok bli uansett, men vil gjerne passe på meg selv også, at jeg ikke blir for kravstor, eller sutrete hvis det ikke er nødvendig, heller fortsette slik det er. Noen tårer hver kveld er visst sunt og naturlig morfin sier ekspertene

[VitaSana]

Jeg har opplaved "alle kantene". Kvelder jeg har ligget og vridd meg/prøvd å være stille for ikke å vekke noen. Det blir veldig vanskelig å sovne da - fordi jeg blir rastløs i kroppen. Han ble forstyrret av leselys, noe som hadde fungert for meg. Altså å lese til jeg sovner.

Jeg har også holdt meg våken for å vente på ham - om grunnen til at jeg blir søvning vet jeg ikke om er godkjent noe som kan gjøre det vanskeligere å sovne om jeg går for lenge før jeg får lagt meg.

Jeg har mye vondt i kroppen, og kan derfor våkne tidlig. Og da er det veldig vanskelig å ligge rolig. Så jeg har stått opp og latt han våkne i litt roligere tempo. Jeg har også dager kroppen klarer å ta igjen søvn på morgenen, og da får jeg utrolig mye bedre dag/noen bedre dager fremover. Så jeg setter veldig pris på å få sove ut når jeg har muligheten.

Det jeg tror jeg prøver å si er at søvn betyr mye for livskvalitet og helse, og at vi har forskjellige behov. Så kanskje dere kan finne noen kompromisser?

Jeg synes jo forslaget om å legge seg sammen og at han så står opp igjen ikke høres dumt ut. Om han er glad i å lese og du får sove med leselys - så kanskje det kan fungere noen kvelder?

Jeg var også glad i fysisk nærhet og den kontakten man kan ha når man legger seg, og jeg ser det som et behov som må tas med i ligningen. Men om det føles tvunget av den ene, så blir situasjonen gal.

Utenom det så er jeg for å finne egne løsninger som begge kan leve med, ikke nødvendigvis finne en løsning mange andre lever med - og bruke det som mal

Håper dere finner gode måter å gjøre det på.

[Tullepia]

I et parforhol, der man bor sammen, er det da vanlig å legge seg samtidig, i samme seng, snakke litt før man sovner og sier godnatt?

Det har det hvertfall alltid vært for meg. Og nå snakker jeg ikke om enkelt tilfeller, men daglig. Uansett om ene parten jobber turnus, offshore eller er arbeidsledig.

Slik har det vært hos oss de siste ukene nemlig. Jeg gikk lenge å holdt meg våken lengre enn jeg egentlig orket for at jeg ikke skulle få dårlig samvittighet av å "slepe" han i seng.

Jeg er for tiden veldig trøtt, av "godkjent" årsak, og vil gjerne være i seng til 22-23 da jeg skal stå opp 06.15 neste morgen. Han derimot, pga jobb situasjon, trenger ikke å stå opp før senere på formiddag. Så derfor var det ene kvelden greit at han satt oppe litt ble vi enig om, han var jo ikke trøtt.

Men så ble det en vane, og nå er jeg alene i sengen hver kveld. Er kjempe trist, og føler alt rakner.

"Snakk med han om det": Ja det skal jeg, vil bare høre andres erfaringer her, for sist vi snakket om det, fikk han det til å fremstå som helt normalt, og at jeg var kravstor når jeg ville dra han i sengen for at han skal ligge der å vri seg.

Han er jo egentlig verdens beste <3

"But every rose has its thorn"

Det er ingenting som er "vanlig", jeg tror de fleste par har sine kjøreregler som de er fornøyde med (eller misfornøyde, hvem vet?).

En ting jeg tenker på er at begge bør ta hensyn til hverandre. Skal dere få mest mulig tid til hverandre bør dere tenke på å ha samme døgnrytme så sant den ene ikke arbeider nattskift. Dvs at man legger seg og står opp med hverandre, selv om den ene har fri. Da får man mer kvalitetstid sammen, for eksempel spise frokost og kvelds sammen.

Får en av partene ikke sove etter å ha ligget en halvtime i senga, får h*n stå opp igjen og lese eller noe mens den andre sover. Hvis en av partene er utrolig trøtte på morgenkvisten og har fri, kan h*n legge seg nedpå når ektefellen er gått på arbeid.

Men som sagt: det viktigste er å snakke sammen og finne en rytme begge kan leve med.

[LexSuperior]

Det er ingenting som er "vanlig", jeg tror de fleste par har sine kjøreregler som de er fornøyde med (eller misfornøyde, hvem vet?).

En ting jeg tenker på er at begge bør ta hensyn til hverandre. Skal dere få mest mulig tid til hverandre bør dere tenke på å ha samme døgnrytme så sant den ene ikke arbeider nattskift. Dvs at man legger seg og står opp med hverandre, selv om den ene har fri. Da får man mer kvalitetstid sammen, for eksempel spise frokost og kvelds sammen.

Får en av partene ikke sove etter å ha ligget en halvtime i senga, får h*n stå opp igjen og lese eller noe mens den andre sover. Hvis en av partene er utrolig trøtte på morgenkvisten og har fri, kan h*n legge seg nedpå når ektefellen er gått på arbeid.

Men som sagt: det viktigste er å snakke sammen og finne en rytme begge kan leve med.

Så enig så enig!

[Sweetpea25]

Her i huset varierer det veldig.. Av og til legger vi oss samtidlig, men i og med at min kjære er veldig kveldstrøtt så ender det enten med at han sovner med en gang han legger hodet på puta, eller så kan vi ligge å prate en stund - til han sovner, men selv bruker jeg som regel å ligge å vri på meg en times tid før jeg selv sovner.

Dersom jeg har tidligvakt dagen etter prøver jeg å legge meg nogenlunde samtidlig som han, men hvis jeg har senvakt, bruker jeg å legge meg ett par timer senere..