Når inviterer dere +1?

[LexSuperior]

For oss handla det om at vi ville ha det spesifikke lokalet, der det er plass til eit visst antall menneske. Skulle vi "blitt pålagt" å invitere alle vennar inkludert sambuar, hadde nok den aktuelle vennen blitt strøken av lista og.

Men det er jo ikke det jeg mener da. Jeg lurer mest på hva som er normalt. Mest sannsynlig så sier jeg jo ikke noe og bare drar. Jeg bare synes det er litt rart fordi at jeg vet at jeg er pålagt å invitere dem som 2 til alt. Mens de ikke gjør det samme.

I tillegg til at min barndomsvenn bare har noen få venner igjen fordi at forloveden bestemmer alt.

Foreldrene hans er kjempefortvilet over situasjonen. Hvis dette er noe av det samme, og ikke skyldes en bestemt grunn, så blir jeg sur. Jeg liker jo ikke at han blir behandlet så dårlig.

Er det fornuftig at de droppet å invitere oss sammen så er det noe annet.

Men jeg synes jo det er kjedelig for min samboers del som også sitter og lurer litt.

[AnonymBruker]

Jeg har veldig lite sansen for ikke å invitere med etablerte partnere. Men om man skal gjøre det, så må man behandle alle på samme måte. Enten alle med partner eller ingen med partner (innen samme gjestekategori, så klart). Og man inviterer ikke under noen omstendighet noen i etablert forhold som må reise såpass langt at overnatting er eneste reelle alternativ uten partner.

[AnonymBruker]

For øvrig høres trådstarters venn ut som en tøffel som lar dama bestemme alt i livet sitt. Svært lite voksent, og på sett og vis er det urettferdig å da skylde på denne dama. Vennen har valgt henne med åpne øyne, og han har godtatt at hun har tatt regien uten å mukke særlig mye. Hadde min mann lagt slike føringer overfor meg, hadde vi aldri blitt gift.

[LexSuperior]

Jeg har veldig lite sansen for ikke å invitere med etablerte partnere. Men om man skal gjøre det, så må man behandle alle på samme måte. Enten alle med partner eller ingen med partner (innen samme gjestekategori, så klart). Og man inviterer ikke under noen omstendighet noen i etablert forhold som må reise såpass langt at overnatting er eneste reelle alternativ uten partner.

Vi er en veldig liten kategori :gjeiper: Har alltid vært i en litt egen som på en måte henger på familien, men ikke helt er det. Vi går i alle familieselskaper og sånt. Alt uten om slektsstevner. De har ikke sånn kjempestor familie så derfor inviterer de oss til alt sånt.

Det er vel derfor jeg har reagert litt ekstra.

Min samboer feiret til og med en del av julen med oss og dem i fjor..

[Jade]

Når de kjenner samboeren din så godt, og selv kommer begge to når han blir bedt på noe, så synes jeg det virker rart å splitte opp gjestene og bare invitere den ene.

[Stinelin]

Jeg blir litt overrasket over at ingen setter opp gjestelisten først, og så finner ut hva de har plass/råd til. Å stryke noen fra gjestelista av økonomiske grunner synes jeg blir ganske smålig. Da kunne man heller valgt en enklere form for feiring.

For meg betyr det mer å få ha bryllupet i den settingen jeg vil, enn å få plass til folk jeg aldri har møtt.

[CathFoto]

ViaVitae: Dette blir litt på siden av temaet, men du skriver at din venn har få venner igjen fordi hans forlovede styrer alt. Jeg antar at i og med han skal gifte seg er voksen. Og om du er voksen må du ta ansvar for eget liv. Så jeg vil heller si at han ikke har igjen mange venner fordi han lar forloveden styre. Han har et valg som alle andre med mindre han er umyndiggjort. Jeg leser slikt ofte her, så det er egentlig ikke bare rettet mot din venn. Jeg vil si at han har få venner igjen fordi han er svak og ikke tar egne avgjørelser(lar andre velge for seg) og det er vel minst like stort problem som hun som tar valgene for ham.

[LexSuperior]

For øvrig høres trådstarters venn ut som en tøffel som lar dama bestemme alt i livet sitt. Svært lite voksent, og på sett og vis er det urettferdig å da skylde på denne dama. Vennen har valgt henne med åpne øyne, og han har godtatt at hun har tatt regien uten å mukke særlig mye. Hadde min mann lagt slike føringer overfor meg, hadde vi aldri blitt gift.

Ja, det er jeg enig i og lenge beskyttet jeg kjæresten hans overfor familien hans og min. Det er bare det at hun har tatt kaka i det siste, og nå har hun blitt litt mye, selv for meg. F.eks. sjedde en episode for ikke så lenge siden som jeg følte var veldig på kanten.

Hun vet at han ikke har noen venner igjen, og på bursdagen hans gikk hun ut med venninner helt random og lot han sitte alene hjemme med foreldrene sine.

Det var ikke en spesiell anledning eller noe. Hun hadde bare lyst til å gå ut.

Greit nok at bursdager ikke behøver å være noe stort, men ærlig talt.. Han ble kjempelei seg!

Jeg har forøvrig sagt lenge at fungerer det ikke å snakke til ham så bør noen snakke til henne. Det er derfor jeg har vurdert å ta denne saken opp med dem sammen hvis dette altså ikke er normalt.

Jeg vet at jeg kan bli litt blind for hvordan det skal være ettersom jeg sitter midt i situasjonen selv..

[LexSuperior]

ViaVitae: Dette blir litt på siden av temaet, men du skriver at din venn har få venner igjen fordi hans forlovede styrer alt. Jeg antar at i og med han skal gifte seg er voksen. Og om du er voksen må du ta ansvar for eget liv. Så jeg vil heller si at han ikke har igjen mange venner fordi han lar forloveden styre. Han har et valg som alle andre med mindre han er umyndiggjort. Jeg leser slikt ofte her, så det er egentlig ikke bare rettet mot din venn. Jeg vil si at han har få venner igjen fordi han er svak og ikke tar egne avgjørelser(lar andre velge for seg) og det er vel minst like stort problem som hun som tar valgene for ham.

Ja, det er det og jeg er veldig klar over det. Men jeg mener nå det at han må ta ansvar for mye av det selv samtidig som at hun også kan oppføre seg. Er man sammen med en person som har problemer med å stå opp for seg selv så kan man ta litt hensyn og være snill også vel?

Jeg har veldig lyst til å si det til henne.

Har foreslått flere ganger for foreldrene hans at de skal snakke litt med henne fordi at det ikke kommer til å hjelpe å snakke med ham.

Jeg synes en ting er å styre alt det daglige med jernhånd, for det tror jeg egentlig at han er komfortabel med.

Jeg synes bare ikke det er greit at hun er slem mot han i form av å nekte å besøke familie, venner etc.

[LexSuperior]

Når de kjenner samboeren din så godt, og selv kommer begge to når han blir bedt på noe, så synes jeg det virker rart å splitte opp gjestene og bare invitere den ene.

Ja, det er derfor jeg sitter og klør meg i hodet og lurer på om jeg skal si noe.

Jeg prøvde å se på situasjonen reversert. Hva om det var oss og vi bare hadde invitert ham?

Jeg kjenner jo ikke henne kjempegodt selv om jeg har møtt henne mange ganger. Vi er jo ikke så like så det er jo sånn casual conversation vi driver med hver gang..

Da hadde de jo ikke kommet..

[Gjest Pezao]

...

Endret 18. april 2014 av Pezao

[AnonymBruker]

Jeg blir litt overrasket over at ingen setter opp gjestelisten først, og så finner ut hva de har plass/råd til. Å stryke noen fra gjestelista av økonomiske grunner synes jeg blir ganske smålig. Da kunne man heller valgt en enklere form for feiring.

Hvem har sagt at man ikke skriver gjestelisten først? Og som mange påpeker her så har det som oftest med plassen å gjøre. Det er et helt reelt dilemma synes jeg. Synd det er endel som går rundt å tror folk er gjerrige eller "ekle", av den grunn. Har også vært bort i heftige diskusjoner hvor venner føler seg "second class" fordi de "bare" blir invitert til festen. Det viser seg forøvrig at de som er mest fornærmet ikke har hatt eget bryllup...

[LexSuperior]

I min verden er dere ikke et etablert par hvis dere nettopp har flyttet sammen.

Jeg vet altfor lite til å vurdere situasjonen, men det er i hvert fall ikke unormalt å invitere venner til bryllup uten følge i gitte situasjoner.

Nå vil ikke jeg legge ut hele min personlige historie her, men vi har vært sammen veldig lenge, og grunnen til at vi "offisielt" har flyttet sammen nå er at vi ikke bor i samme land hele måneden om gangen og det kom til å bli ensomt for den som skulle bo i et stort hus den resterende tiden.

Når det er sagt så har vi i over et år bodd sammen den tiden vi begge er i samme land og det vet så klart hele familien.

Hunden derimot, merker forskjell

[LexSuperior]

Når jeg sa familien, så mente jeg også dem.. Rart nok

[Portvinpiken]

Huff, jeg merker jeg blir svett når jeg ser disse diskusjonene. Vi holder på å skrive gjestelisten, og som for mange andre så er rett og slett lokalet ikke stort nok til å romme middagsplass for alle vi ønsker! Derfor må vi også bestemme oss for hvordan vi gjør det, så ingen blir fornærmet. Ingen lett oppgave skjønner jeg :-(

[Gjest navnelapp]

Huff, jeg merker jeg blir svett når jeg ser disse diskusjonene. Vi holder på å skrive gjestelisten, og som for mange andre så er rett og slett lokalet ikke stort nok til å romme middagsplass for alle vi ønsker! Derfor må vi også bestemme oss for hvordan vi gjør det, så ingen blir fornærmet. Ingen lett oppgave skjønner jeg :-(

Men eg føler vel kanskje at det ikkje er akkurat det som har skjedd her. TS har vore ein del av den sosiale familien til denne vennen, og så har forloveden teke styringa, og pressar ut hans realsjonar. Det er litt spesielt, og ikkje særleg hensynsfullt, syns eg.

[Portvinpiken]

Men eg føler vel kanskje at det ikkje er akkurat det som har skjedd her. TS har vore ein del av den sosiale familien til denne vennen, og så har forloveden teke styringa, og pressar ut hans realsjonar. Det er litt spesielt, og ikkje særleg hensynsfullt, syns eg.

Jeg siktet ikke spesielt til TS med innlegget mitt, men leser hva folk generelt mener; og da er det mye "sutring" ute å går. Uansett vil jo alle ha en personlig "hvorfor-ikke-meg/hvorfor-ikke samboeren-grunn". Like vanskelig åkke som.

[LexSuperior]

Huff, jeg merker jeg blir svett når jeg ser disse diskusjonene. Vi holder på å skrive gjestelisten, og som for mange andre så er rett og slett lokalet ikke stort nok til å romme middagsplass for alle vi ønsker! Derfor må vi også bestemme oss for hvordan vi gjør det, så ingen blir fornærmet. Ingen lett oppgave skjønner jeg :-(

Jeg hadde ikke reagert hvis det hadde vært en "venn" altså.

Men vi feirer altså halve julen sammen, går i konfirmasjoner, familiebursdager osv.

De er mer familie enn venner. Så da synes jeg det er enda mer sært at samboer ikke er invitert. Når vi har tatt det skrittet at han er med på julefeiring også med dem så føler jeg at det er ganske offisielt da.

Men som sagt, jeg klarer jo ikke å være særlig objektiv i denne situasjonen.

Det ender nok med at jeg bare tar meg sammen og ikke sier noe, selv om jeg har litt lyst til å spørre

[Almarea]

Folk har mange merkelige preferanser rundt dette. Da et vennepar av meg og min tidligere samboer giftet seg inviterte de alle kompisene uten deres koner og samboere, og her snakker vi voksne folk i 30 åra. Det stussa jeg litt over for å si det mildt. Var vel knapt ei eneste jente i det bryllupet bortsett fra aller nærmeste familie :gjeiper:

[LexSuperior]

Jeg siktet ikke spesielt til TS med innlegget mitt, men leser hva folk generelt mener; og da er det mye "sutring" ute å går. Uansett vil jo alle ha en personlig "hvorfor-ikke-meg/hvorfor-ikke samboeren-grunn". Like vanskelig åkke som.

Jeg ser den.. Jeg gruer meg veldig til å lage disse gjestelistene. Synes også at det blir mye drama med sånt. Tror alle ser veldig forskjellig på verdier osv..