hjelp!

[Gjest curly]

Jeg og min samboer har vært sammen i snart sju år,vi har et felles barn og han har et fra før. Nå har jeg kommet dit at jeg så inderlig ønsker meg et barn til,jeg vet at barnet mitt har et halvsøsken,men vil veldig gjerne at det skal få et helsøsken.(Barnet vårt er fire år nå og det bør jo ikke bli så mye mer mellom søsken.)En bror eller ei søster som er der hele tiden,ikke bare annenhver helg. Jeg tror også at de vil få et tettere bånd siden de kommer fra samme mor og far. Det som er problemet er at samboeren min er ikke enig i at vi skal ha flere barn,han har jo allerede to og dessuten er det å begynne helt fra begynnelsen igjen med bleieskift og lite nattesøvn,noe han ser på som mye arbeid. Dette sårer meg veldig,han ser ikke hvor viktig dette er for meg og venter på at dette skal "gå over"...

Jeg var fullstendig klar over at han hadde et barn fra før da vi ble sammen og at da vi fikk et felles så hadde han to...men han visste jo også det at jeg ikke hadde noen barn da vi ble sammen og at jeg nå er mamma til et barn. Så nå kjenner jeg at jeg får litt panikk når jeg tenker tanken på å aldri få oppleve å bli mamma til en til. Jeg elsker jo kjærestn min å ser for meg en lang framtid sammen med han,men hvordan få han til å forstå? Er det noen som har noen gode råd å komme med? Noen i samme situasjon som meg?! Det er uaktuelt å forlate ham!

[Labello]

Det beste er jo ikke å tvinge på ham et barn, bare fordi du vil?

Gi han litt tid til å evt ombestemme seg, og forklar han hvor viktig dette er for deg. Vil han virkelig ikke, anbefaler jeg at du forsøker å ikke tenke så mye på dette.. Har han bestemt seg kommer du jo ingen vei.

[Gjest curly]

Takk for svar!

Jeg vil jo ikke tvinge ham til å få et barn til,men håper han skal endre mening. Klart det er mye arbeid med barn og i den første tiden er det jo spesielt mye,men denne perioden går jo så fort over! Hadde han bare kunne sett det positive i det og ikke bare sett på det som mye arbeid! Vi blir jo tross alt to om ansvaret.