Konfirmasjon eller ikke

[Gjest Tiriltungen]

Synes egentlig ikke en 15-åring er moden nok til å ta valget, -om han skal konfirmeres eller ikke, og om han evt skal konfirmeres borgerlig.

Og som oftest må vel valget tas våren eller høsten før; noen er bare 13,5 år da. Og de som vil ha bunad må bestemme seg gjerne et par år før, sånn at den blir ferdig til konfirmasjonen.

Husker selv - grøss og gru - da presten la handa på hodet mitt under konfirmasjonsseremonien, og sa masse ting om Gud og sånt,- da gikk det opp for meg at dette var jo helt feil! Jeg trudde jo ikke på noe av det han sa. Jeg skal melde meg ut av statskirka(skulle gjort det for lenge siden, men det har bare blitt med tanken). For jeg føler meg som en hykler dersom jeg fortsatt er medlem av noe jeg absolutt føler er feil for meg. Vil ikke døpe evt barn heller. Samboeren min er enig. Vi har pratet om det, og synes begge at det er viktig å være klar over hva man velger, og tenke nøye gjennom hva man ønsker.

Men nå er det slik at vi har begynt å tenke litt på hvordan det blir hvis samboerens sønn, som er 12, velger å konfirmere seg. Synes egentlig det er greit at han gjør det, -hvis han mener noe med det, altså gjør det fordi han tror på gud. Vi har snakket litt om det, og han sier han ikke har lyst til det fordi han ikke er kristen, mens mora hans mener at det ikke er snakk om noe annet,- han skal selvfølgelig konfirmere seg.. Jeg synes ihvertfall gutten skal få mest å si selv, ikke bare gjøre det fordi mora vil det fordi det er tradisjon. (Blæh! Ordet "tradisjon" går meg på nervene noen ganger!Man skal liksom gjøre noe fordi det har blitt gjort noen ganger før, ikke fordi det er noe man vil, og velger det!?)

Gutten tenker litt på å konfirmere seg borgerlig. Hva det blir til gjenstår å se...Han synes ihvertfall det frister med alle gavene,- han har hørt om noen som fikk 20000,- osv...!!! Jaja, det er liksom det viktigste og det som betyr mest for den karen, - men sånn er det vel kanskje for de fleste? Det er dette jeg synes blir helt feil. Lurer på hvor mange som hadde konfirmert seg dersom det ikke var slike fristelser med i bildet?

Faren til gutten synes også gutten bør tenke seg godt om; for han har ikke særlig lyst til å bruke flere tusenlapper på konfirmasjonen til gutten, hvis den egentlig ikke betyr noe særlig for han, - men egentlig er noe som blir stelt i stand mest fordi mora til gutten vil det.

Poenget mitt er ihvertfall at jeg ikke tror det er så mange som egentlig tenker så mye over hva konfirmasjon betyr, og at jeg synes det er "gammeldags" i dagens samfunn,- hvor det er et mindretall av de norske borgerne som er kristne.

Har du noen tanker om dette?

[Gjest Poirot]

Vel, jeg konfirmerte meg fordi jeg trodde på Gud. Mange gjorde det ikke. Tror de konfirmerte seg av helt andre årsaker, ikke fordi de ikke var modne nok til å vite hva som føltes rett.

[Gjest Seleena]

Kunne jeg velge om igjen så hadde jeg valgt å ikke konfirmeres.

Jeg er ikke vokst opp i en familie der bønn, fortellinger og salmer blir tatt i første rekke. Men jeg ble døpt og gikk i kirkeklubb (En slags barneklubb der man lager ting og synger og leser i bibelen), dette syntest jeg var kjempe flott og ble ganske godt kjent med de menneskene som jobba med oss barn og kirker generelt. Mange av De var også lærer ved min barneskole.

Da jeg ble litt eldre og kom på ungdomskolen og begynte å tenke over mine valg og hva jeg ville tro på, ble dette med kirken og kristendommen mangen ganger tatt opp med mine foreldre. Nettopp fordi konfirmasjonen snart stod for døren og bunaden allerede var bestillt og sydd.

Problemet mitt var at jeg hadde begynt å tvile sterkt på om jeg virkelig trodde på det kristendommen stod for..

Hva skulle jeg gjøre? Borgerlig? I kirken? Ingen fest i det hele?

Jeg følte aldri press til å gjøre noen av de tingene av min slekt. Men av venner og lærere og beskjente rundt denne kubben jeg var så sterkt knytta til. De sa ingenting, men jeg tenkte nok innerst inne at de hadde blitt skuffa - så det ble i kirken.

Jeg følte meg egentlig litt stolt over å være konfirmant med alle vennene og hele den sermonien og pryd og stas, men dette vare HELT feil.

Jeg angrer sterkt. IKKE la barna føle press og snakk med Dem om at det er deres valg og man skal ikke ta hensyn til NOEN!

(Ikke den sta gamle bestemora heller....)

[Maeve]

Jeg har en snart 15 årig sønn og han valgte å ikke konfirmere seg. Jeg synes det blir feil om man skal presses til en konfirmasjon om man ikke tror på Gud i det hele tatt. Vi skal nå likevel gjøre litt stas på han. Mine to eldste valgte konfirmasjon, og den ene gjorde det kun for pengenes skyld, og den andre fordi hun trodde.

Jeg selv ble presset av mora mi, fordi det var tradisjon. Det beste er at ungdommen får velge selv. :D

[tuji]

Ingen skal presses til konfirmasjon, men samtidig er det helt greit å konfirmeres selv om man ikke har et avklart forhold til tro. Konfirmasjonsalderen er en alder hvor man er på vei på mange måter, og kirken prøver å ta vare på den prosessen.

[Gjest Anonymous]

Som Tuji skriver er ikke konfirmasjon et valg om tro eller ikke tro.

Det er en opplæring i det som barna er døpt til (de som er døpt).

Konfirmasjon er en del av den dåpsopplæring kirken tilbyr. Den avsluttes med at konfirmantene blir bedt for. Konfirmantene blir ikke i noen del av konfirmasjonstiden presset til å stå frem med noe standpunkt.

Når foreldre velger å døpe barn, blir det samtidig lovet at barna skal få opplæring. Kirken har opplegg for opplæring til de fleste aldersgrupper.

Konfirmasjonstiden tilbyr det største opplegget, og skal gi en innføring i hva kristen tro er. Det er ingen som krever et kristent standpunkt for å gjennomgå denne opplæringen. Det ville vært helt feil. Å ta standpunkt handler om å kjenne det man tar standpunkt for eller mot.

Forbønnshandlingen som avslutning i konfirmasjonstiden er heller ingen bekjennelseshandling. Det er en bønn for konfirmanten. Dersom konfirmanter ønsker å følge undervisning gjennom hele året, men ikke føler det riktig å bli bedt for, er det full anledning til å la være å delta på akkurat dette.

En ting til: Konfirmasjonsundervisning og konfirmasjon har endret seg de siste årene. Sjekk ut hva det går ut på hvis dere er nysgjerrige!

Jeg synes mange fokuserer så sterkt på modenhet og standpunkt.

Er det for tidlig for en 14 åring å få opplæring i trosspørsmål? Det er faktisk det det handler om, ikke standpunkt.

14-15 åringer får opplæring i det aller meste i samfunnet. Må man være spesielt moden for å gjennomgå et undervisningsopplegg om tro?

Jeg var selv av de som var usikre på hvor jeg skulle konfirmeres. Jeg valgte kirka selv om jeg ikke var døpt. Jeg ble aldri presset til noe standpunkt i løpet av konfirmasjonstida. Standpunkt tok jeg på et mye senere tidspunkt. Jeg var da glad for at jeg faktisk hadde kunnskap om hva jeg hadde valgt.

Jeg kan forstå at de som absolutt ikke ønsker noe med kirka eller kristendom å gjøre velger å ikke ha konfirmasjon eller å ha borgerlig.

Hilsen Lampeskjerm

[rosett]

Konfirmasjon er frivilig, det samme er hva slags konfirmasjon en vil ha. Jeg konfirmerte meg ikke, fordi jeg ikke hadde noen grunn til det og pengene, som ofte er grunnen, frista vel heller ikke. De som følte seg opprørske fordi dem konfirmerte seg borgerlig fikk kanskje senka seg to hakk da de hørte at det var faktisk noen som ikke konfirmerte seg i det hele tatt.

Trur dere noen foreldre bruker penger som "lokkemiddel" for at barna deres skal konfirmere seg, evt. hvilken type konfirmasjon de skal velge?

[Gjest Seleena]

"Som Tuji skriver er ikke konfirmasjon et valg om tro eller ikke tro.

Det er en opplæring i det som barna er døpt til (de som er døpt).

Konfirmasjon er en del av den dåpsopplæring kirken tilbyr. Den avsluttes med at konfirmantene blir bedt for. Konfirmantene blir ikke i noen del av konfirmasjonstiden presset til å stå frem med noe standpunkt."

Er ikke helt enig her! Jeg er klar over at det er en del av det å være døpt. Men barnet er 14/15 og da synst jeg at det er på tide å velge selv hva en vil gjøre selv om de fleste ikke vet hva de vil. Konfirmanten blir ikke presset nei, men når han velger en kristlig konfirmasjon, så velger han/hun å gå med Gud og kristendommen.

Trur dere noen foreldre bruker penger som "lokkemiddel" for at barna deres skal konfirmere seg, evt. hvilken type konfirmasjon de skal velge?

Helt klart. Og særlig kanskje av gamle besteforeldre som lokker med 10 000 om h*n velger kirken og "bare" 5000 om h*n velger borgerlig.

Dette vet jeg, for det hendte med noen av mine venner.

Om noen lurer, så ja, de konfirmerte seg i kirken.

Jeg ser heller ikke vitsen med borgerlig konfirmasjon!? Konfirmasjon betyr jo en del av dåpen og kommer fra kristendommen og kirken.

Det blir rett og slett litt "bleket" hele opplegget i mine øyner. Men det er mine ord.

Og det med penger! Jeg syntest det er litt flott at man har en sånn fest der man får gaver/penger. I den tiden så er det litt greit med litt "backup". Foreks at pengene går til sertvikat......

[Gjest Gjesta]

Har selv aldri ansett meg selv som kristen, men konfirmerte meg kirkelig da dette var det eneste som ble "godtatt". Min mor har alltid latt oss barna fått bestemt selv, men min far vil holde på "tradisjoenen"..

Hovedgrunnen til at jeg konfirmerte meg var pga at hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde jeg antageligvis mistet den gode kontakten med mine besteforeldre.

Sitter i denne stund og fyller ut utmeldings-skjemaet.....jeg valgte å vente med å fylle det ut til de gamle ble eldre...

Jeg skal hverken gifte meg i en kirke eller døpe mine en gang fremtidige barn.

Clea

[lampeskjerm]

"Som Tuji skriver er ikke konfirmasjon et valg om tro eller ikke tro.

Det er en opplæring i det som barna er døpt til (de som er døpt).

Konfirmasjon er en del av den dåpsopplæring kirken tilbyr. Den avsluttes med at konfirmantene blir bedt for. Konfirmantene blir ikke i noen del av konfirmasjonstiden presset til å stå frem med noe standpunkt."

Er ikke helt enig her! Jeg er klar over at det er en del av det å være døpt. Men barnet er 14/15 og da synst jeg at det er på tide å velge selv hva en vil gjøre selv om de fleste ikke vet hva de vil. Konfirmanten blir ikke presset nei, men når han velger en kristlig konfirmasjon, så velger han/hun å gå med Gud og kristendommen.

Når en 14/15 åring velger å gå til kristelig konfirmasjonsundervisning er ikke dette å velge Gud og kristendommen. Det er et valg om en faktisk vil lære noe om Gud og kristendommen. Her er det en betydelig forskjell.

Å lære om en ting er ikke det samme som å ha valgt det og gjort det til sitt eget.

Jeg synes det blir galt å fremstille valg og kirkelig eller borgerlig konfirmasjon som et "trosvalg" i kvalitativ forstand.

Det er et valg av hva man vil lære. Valg for eller mot tro kan likegodt komme etter en undervisningsbit som før.

Men som jeg sa. Dersom noen i utgangspunktet før konfirmasjonen har avvist kristendommen, er det lite vits i konfirmasjonsundervisning. Dersom de derimot har en nysgjerrig innstilling og lurer på hva kirke og kristendom står for, er det greit å gå til konfirmasjonsundervisning fordi man da også evt vet mer om hva man velger bort eller velger å være en del av.

LMPSKJERM

[aline]

Jeg ser på konfimasjonen som en bevisst bekreftelse på sin tro, trodde det var det det var jeg?

Når jeg konfirmerte meg, brukte jeg hele konfirmasjonstiden til å prøve å bli kristen, jeg konfirmerte meg også, fordi jeg ønsket å tro og håpet jeg da ville føle det andre kristne følte.

Det var en tid etterpå, når hele forberedelsesprosessen og gjennomførelsen av konfirmasjonen var ferdig og jeg fikk alt på litt avstand igjen at jeg kom frem til at jeg selv etter hard anstrengelse og leting i hele denne tiden, ikke hadde funnet noe jeg klarer å tro på.

Dessverre så var og er jeg fremdeles for "lat" til å melde meg ut, selv om det er det eneste rette.

Men på den annen side, så lenge jeg ikke tilhører noen annen "tro", så vil jo allikevel pengene gå til statskirken, uansett om jeg er medlem eller ikke.

Ungdom SKAL få velge selv om de vil konfirmere seg!! Og om de vil konfirmere seg kristelig eller borgelig!!

At mor eller far mener slik og sånn viser jo bare at de har missforståt hele konfirmasjons-prosjektet! Det var mor og far som valgte om barnet skulle høre til under kristen tro eller ikke, da de døpte eller ikke døpte barnet.

Som ungdom og stor nok til å selv velge sin tro/ikke tro, så er det UNGDOMMEN som skal avgjøre om h*n skal konfirmeres og hvordan!

Noe annet blir i mitt hode å påtvinge noen sin egen religion, fordi det liksom skal være tradisjon!!

[Gjest seleena, ikke pålogget]

Jeg skjønner ikke helt hva som er din mening lampeskjerm Er du for eller i mot at ungdommene konfirmeres uten å helt ville det selv / tenke over hva de vil. Hva gjorde du?

~Seleena~

[Gjest Anonymous]

Jeg skjønner ikke helt hva som er din mening lampeskjerm Er du for eller i mot at ungdommene konfirmeres uten å helt ville det selv / tenke over hva de vil. Hva gjorde du?

~Seleena~

Jeg mener selvsagt at ungdommene må ville konfirmere seg selv. Det skal være et eget valg.

Det jeg synes blir feil er når ungdommene tror at det er et trosvalg. Å konfirmere seg er ikke et trosvalg, men et valg av hva de vil lære mer om.

Jeg har gått mange runder med konfirmanter som tror at de ikke kan konfirmere seg fordi foreldrene sier at de ikke er kristne nok. Det blir feil. Konfirmasjonsundervisning krever ikke tro.

Men, valget om konfirmanten ønsker opplæring skal selvsagt ligge hos konfirmanten selv.

Jeg valgte selv å følge konfirmasjonsundervisning i kirken til tross for at jeg ikke var døpt. Jeg valgte det frivillig. Ikke fordi jeg var kristen, men fordi jeg ønsket å lære litt mer om hva jeg skulle velge eller evt velge bort.

Jeg valgte kristendommen først noen år senere.

Lampeskjerm

[Gjest Anonymous]

ok !

Seleena