Hvor mye husarbeid gjør mannen din ?

[AnonymBruker]

Vi har nå vært samboere i mange år, og mannens bidrag i heimen er.....lite

Denne uken har han gått ut med søppelet 1 gang (etter litt mas) og satt på tøketrommelen 1 gang.

DET ER ALT!

Jeg har gjort alt annet. (laget all mat, ryddet etterpå, tømt og satt inn i oppvaskmasking, vasket klær, ryddet osv.)

Han roter (klær på gulvet, bøker, blader og emballasje kan ligge hvor som helst) men han tenker ikke på å rydde opp etter seg!

Hvordan få han til å forstå at han må bidra mer?

Vi har ikke barn, men jeg frykter for den dagen jeg har flere å "slave" for...

Jeg vil ikke bytte han ut for alt i verden, men hvordan skal jeg få han til å forstå at han må bidra mer, uten at det bare blir mas? (Ser han får dårlig samvittighet når jeg tar det opp...)

Hvor mye er det egentlig vanlig at men gjør??

(vi jobber begge fulltid)

[AnonymBruker]

Wow, begge i fulltid og han gjør virkelig ikke en dritt? Hva med det store vedlikeholdet, bil, gress, maling og annet?

Her hjemme er det jeg som gjør alt, også ute. Men jeg jobber knapt deltid mens han jobber natt og dag.

[Athene]

Hos oss er det vanlig at vi gjør like mye, men vi avlaster hverandre dersom den ene jobber mye overtid eller har det travelt av andre årsaker. Vi jobber begge mye, opp til 60 timers uker.

I utgangspunktet har vi delt ansvarsområder, da er det lettere å planlegge gjøremål gjennom uka, og vite hva som er ens eget ansvar. Men det skal ikke mer til enn å spørre den andre så blir ting gjort. Som i dag: "Kan du støvsuge og lage middag?" (jeg er ikke helt frisk). Nå, en time etterpå, er gulvene støvsugd og han er i gang med middag.

Vil anbefale løsningen med å fordele ansvar, ut i fra hva begge liker å gjøre i huset:

Meg: Rydding, klesvask, støvsuging, støvtørk, regninger/bank/forsikringer.....

Han: Vask av bad, oppvask/rydde etter matlaging, bil, søppel....

Personlig hadde jeg aldri villet leve med en mann som ikke gjorde like mye som meg, og som tok tak i ting uten at jeg ba om det. Jeg forstår ikke at kvinner/menn finner seg i slik skjevdeling, det er jo direkte utnyttelse av den du skal bry deg mest om.

[GammelKaktus]

Hos oss så er det jeg som gjør alt husarbeidet inne mens han tar seg av det som må gjøres ute. F.eks, måking av snø, klippe plenen, gå ut med søppelet osv. Han lager også middag hver dag, og hvis jeg spør om han kan gjøre noe ekstra så gjør han det. Vi rydder begge opp i vårt eget rot, noe annet hadde jeg ikke akseptert. Vi er begge fornøyde med vår ordning

Har du noen gang latt være å rydde etter han for å illustrere et poeng? Det ville jeg gjort. Jeg hadde heller ikke laget mat hver dag, da hadde jeg heller gått ut med noen venner å sagt han for ordne for seg selv.

Det virker jo ikke som om han forstår hvor mye du gjør, så hvis du lar være så ser han hvor mye du gjør for han hver dag... Bedre forslag har ikke jeg, du skulle jo tro en voksen mann forsto det selv...

[Filliputt]

Vi jobber begge fulltid og er samboere uten barn. Hos oss gjør vi følgende:

-jeg har ansvar for klesvask mens han holder orden ute og på det som må fikses i huset

- vi deler rengjøring slik at han støvsuger og vasker alle gulv, mens jeg tørker støv og vasker badet

- vi bytter på middagslagingen, men regelen er at den som ikke lagde maten, skal rydde og vaske etterpå + lage kaffe

Dette er hovedreglene våre. Andre ting som dukker opp prøver vi å dele på, men her er nok jeg flinkere enn ham til å se hva som må gjøres og til å få gjort det unna. Og det er nok jeg som handler mest mat og holder oversikt over hva vi skal ha til middag.

[AnonymBruker]

Fordel oppgavene! Og du gjør IKKE hans ting.

[Gjest Glenfarclas]

Her jobber begge både med lønnsarbeid og husarbeid, og bidrar like mye begge steder. Eller, han gjør faktisk mer husarbeid en meg akkurat nå, da jeg har slitt med svangerskapskvalme og har prioritert lønnsarbeid (jeg orket virkelig ikke en tøddel med husarbeid på to måneder da jeg var kvalmest - ingen problem, han fikset alt slik at jeg kunne orke å gå på jobb). Men nå begynner det å jevne seg ut igjen etterhvert som jeg friskner til.

Mye er allerede gjort da ingen av oss roter i utgangspunktet, men er flinke til å legge ting på riktig plass etter det er brukt, vi vasker skjærefjøla mens middagen koker osv. Han samboeren din virker direkte umoden som ikke en gang klarer å rydde opp egne ting, TS. Har han alltid vært sånn?

[Gjest Eurodice]

Wow, begge i fulltid og han gjør virkelig ikke en dritt? Hva med det store vedlikeholdet, bil, gress, maling og annet?

Her hjemme er det jeg som gjør alt, også ute. Men jeg jobber knapt deltid mens han jobber natt og dag.

Du kan virkelig ikke sammenligne det store vedlikeholdet som du kaller det, med det daglige husarbeidet, alt som må til for å ha det trivelig rundt seg. Hvis det blir noe med bilen, så tar man den til verksted. Hvis mannen er bilmekaniker, er det ikke noe årsverk å fikse en feil. Gressklipping foregår om sommeren, snømåking (som du ikke har nevnt) om vinteren. Husmaling/beising går det mange år mellom før det er nødvendig. Dessuten er det mange som ikke bor i enebolig eller rekkehus og slipper unna disse oppgavene.

Unnskyld at jeg sier det, men jeg synes din mann er egoistisk som overlater alt til deg. Hva slags arbeid har han som arbeider hele døgnet? Når får dere tid til hverandre?

Endret 5. februar 2012 av Belladonna

[AnonymBruker]

Jeg sammenlignet ikke det utvendige vedlikeholdet med det daglige husarbeidet. Det var bare et spørsmål for å finne ut om han gjorde noe i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Mannen gjør ikke mer husarbeid enn før

Den moderne mannen antas å være likestilt, men gjør ikke mer husarbeid enn for 20 år siden.

Den eneste grunnen til at menn og kvinner stiller likere i hvor mye tid de bruker på husarbeid, er at kvinnene nå gjør mindre, dermed blir fordelingen likere enn før, skriver forskning.no .

kilde: http://www.adressa.no/forbruker/article1300687.ece

[Gjest Eurodice]

Vi har nå vært samboere i mange år, og mannens bidrag i heimen er.....lite

Denne uken har han gått ut med søppelet 1 gang (etter litt mas) og satt på tøketrommelen 1 gang.

DET ER ALT!

Jeg har gjort alt annet. (laget all mat, ryddet etterpå, tømt og satt inn i oppvaskmasking, vasket klær, ryddet osv.)

Han roter (klær på gulvet, bøker, blader og emballasje kan ligge hvor som helst) men han tenker ikke på å rydde opp etter seg!

Hvordan få han til å forstå at han må bidra mer?

Vi har ikke barn, men jeg frykter for den dagen jeg har flere å "slave" for...

Jeg vil ikke bytte han ut for alt i verden, men hvordan skal jeg få han til å forstå at han må bidra mer, uten at det bare blir mas? (Ser han får dårlig samvittighet når jeg tar det opp...)

Hvor mye er det egentlig vanlig at men gjør??

(vi jobber begge fulltid)

Ja, dette er virkelig en drivende dyktig, sympatisk mann .

Hva har han av positive sider siden du ikke ville bytte ham ut?

[AnonymBruker]

Jeg er TS. Tusen takk for svar!

Hadde en mistanke om at dette ikke er helt vanlig "fordeling" ja.

Vi leier en leilighet nå, så det er ikke noe vedlikehold ute, kun litt plenklipping men det gjør han ca en gang i uka om sommeren, så han har det ikke akkurat ille. Han har ansvar for bilen, men det er ikke hver uke den får oppmerksomhet heller.

Jeg tror mye av problemet er at han er blind ( ikke bokstavlig talt) for alt som må gjøres. Og at han mener jeg gjør ting så mye bedre enn han, så det er best jeg gjør det. (Øv deg da for pokker!) :gjeiper:

Han kan finne på å sette på en maskin klær i ny og ne, eller ta ut av oppvaskmaskinen. Men det er likevel så lite.

En gang spurte han om han ikke skulle få skryt da han hadde gjort noe, og jeg ga til svar at jeg ikke fikk noe skryt for mitt husarbeid for de siste 1000 dagene! Da ble det stille gitt. Jeg tror ikke han ser selv hvor ille fordelinga er!

Og er jeg ute og spiser med venninner så spiser han bare rundstykker eller noe enkelt. Uten å rydde kjøkkenet etter seg, ja.... Han kan lage mat, det vet jeg, han gidder bare ikke.

Hver gang jeg tar dette opp med han, blir han sur....

Faren hans er flink på kjøkkenet, så han er ikke oppdratt sånn som han er blitt heller. Mulig jeg har skjemt han ut...

Jeg har prøv å la være å rydde, men orker ikke ha det så rotete når vi får besøk..

[AnonymBruker]

Jeg har prøv å la være å rydde, men orker ikke ha det så rotete når vi får besøk..

Du må nok bare bite tenna sammen og la være å utføre hans oppgaver. Det er det eneste som hjelper.

[AnonymBruker]

Dette blir dagens utblåsning dessverre, men la gå...

Han gjør altfor lite, dessverre. Og det er en stor kilde til irritasjon og krangling i hjemmet. Vi er fulltidsstudenter begge to og de periodene jeg er i praksis er det som å være i full jobb. Jeg starter dagen før kl 6 og er hjemme i 15.30-tida, mens han ofte kan ligge og dra seg til kl 8 eller 9 og er hjemme før jeg er. Likevel tar han aldri initiativ til middag, handling eller rydding. Hvis han tar initiativ til middag, så er det "hva skal vi ha til middag?", og så gjør han ikke noe videre med det, hverken tar opp frosne varer fra fryseren eller sjekker om vi har det vi trenger. Hvis vi handler er han som en utålmodig liten hund som allerede i grønnsaksavdelingen spør om vi er ferdige, og at "vi har jo det vi skal ha nå" selv om han ikke har den minste peiling på hva vi skal kjøpe. I butikken er det jeg som går rundt og handler, mens han bare spaserer ved siden av med henda i lommene... Hvis han mangler boxere, så kan han finne på å si "vi må sette igang en vask etterpå", og hvis jeg med vilje lar vær å vaske klær så kan han dagen etter finne ut at han fortsatt ikke har boxere for han gjør ikke noe med det!!!

GRRRRRRRRRRRR!!! :kjempesinna:

Og hver gang han faktisk gjør noe, så forventer han at jeg nærmest skal rulle ut den røde løperen og klappe han på hodet og si "så flink du er!!!" Og hvis han en dag har rydda kjøkkenet, så kan han bruke dette i flere uker fremover... Hvis jeg sier at vi må ta en ryddings eller han må lage mat, så sier han "Men jeg rydda jo faktisk hele kjøkkenet i forrige uke!"

Det verste er at fyren er supersmart, straight A-student på en ingeniørlinje på høgskolen og rett og slett intelligent. Men akkurat når det kommer til husarbeid så har dessverre en hjemmeværende mor ødelagt hele mannen. Han løfta knapt en finger frem til han flytta hjemmefra som 20-åring, og det er det jeg som må slite med nå.

[AnonymBruker]

Og at han mener jeg gjør ting så mye bedre enn han, så det er best jeg gjør det. (Øv deg da for pokker!) :gjeiper:

Haha, nettopp! Hvis han er så dårlig på det så er det nettopp litt øvelse han trenger. Hva med at han gjør alt i en fem-seks uker, så han kommer litt inn i det?

En gang spurte han om han ikke skulle få skryt da han hadde gjort noe, og jeg ga til svar at jeg ikke fikk noe skryt for mitt husarbeid for de siste 1000 dagene! Da ble det stille gitt.

[AnonymBruker]

Det verste er at fyren er supersmart, straight A-student på en ingeniørlinje på høgskolen og rett og slett intelligent.

Han er ikke intelligent. Alle hadde klart å få A i snitt om de slapp å tørke sin egen ræv og bare kunne konsentrere seg om studiene.

[Stimla]

Mannen min er veldig flink, det er ofte han synes jeg er for lat,men i hovedsak gjør vi ca like mye. Jeg tar klesvasken og rydder og skifter på sengene, mens han tar oppvasken og støvsuger. Vaskinga gjør vi sammen sålenge lillegutt tillater det. Føler meg utrolig heldig som har en så flink mann da eksen min ikke gjorde en dritt! Det var som å komme til himmelen på flere områder når jeg møtte min mann:) men han er ikke perfekt altså, det skal sies;)

Endret 5. februar 2012 av Stimla

[AnonymBruker]

Så lenge kjæresten min jobber og jeg er hjemme så har jeg sagt selv at jeg tar meg av alt hjemme. Men når jeg begynner å jobbe/skole så blir det nok 50/50 utenom middagen som jeg helst vil lage selv i og med at han bare steker no kjøtt om han skal lage mat.

Men når jeg er litt små lei eller syk og ber han pent om å ta oppvaskmaskinen og han sier "jeg tar det snart" så vet jeg at "snart" betyr aldri. Da sier jeg, greit.. Tar du det ikke nå så får jeg ta det da.. Selvom jeg er syk og sliten.. Da hopper han fort opp og irriterer seg over at jeg klarer å nå inn til samvittigheten hans litt

[AnonymBruker]

Han er ikke intelligent. Alle hadde klart å få A i snitt om de slapp å tørke sin egen ræv og bare kunne konsentrere seg om studiene.

Lurer på hvor mange mannekarrierer som er kjøpt og betalt av kvinnesvette?

[AnonymBruker]

Jeg begynte med å spørre om hjelp fra mannen. Etterhvert har han skjønt hva som skal gjøres. For eksempel når vaskemaskinen er ferdig, så skal tøyet henges opp eller når oppvaskmaskinen er ferdig så skal det ryddes ut...

Vi damer har nok en lavere terskel for når vi bør rydde, vaske og ordne.

MEN jeg tror ikke jeg hadde fått så mye hjelp om jeg hadde kritisert det han gjorde. Ser at TS skriver at mannen hennes tror han er dårligere enn henne til å gjøre husarbeid. Ja, jeg ser det hos oss også at jeg ville gjort ting litt anderledes, men om jeg sier noe negativt om hvordan mannen gjør det, så tror jeg ikke han gidder å hjelpe til.

En dame fortalte meg en gang at mannen hennes hadde lagt på feil sengetøy på senga deres, men at hun lot det ligge på noen dager (det var jo rent og sånn) så skiftet hun det seinere. På den måten mente hun at mannen ikke opplevde at "alt" var feil og at han mest sannsynlig ville hjelpe til en annen gang også.

Poenget er at om vi vil ha hjelp av mannen hjemme må vi også bite i oss at de ikke gjør alt på vår måte.