On a roll

[AnonymBruker]

Nå har jeg gått siden like før jul og ført statistikk, og endelig har eg klart ti på rad. Altså at ti jenter på rad har smilt tilbake. Har klart seks og sju ganske mange ganger, og åtte og ni noen få ganger, men i dag skjedde det. Ti på rad. Det beste er at dagen har så vidt begynt.

Her kommer de i kronologisk rekkefølge.

1. Hun første møtte jeg i trappeoppgangen da jeg var på vei til trening. Hun kom ned fra etasjen over akkurat i det jeg låste leiligheten min. Klokken var litt over åtte og ut i fra klærne hennes å dømme hadde hun hatt en artig natt og var på vei hjem. Jeg gav henne et lurt smil som fortalte hun at jeg visste hva hun hadde gjort. Hun smilte, kanskje litt nervøst, tilbake.

2. Når jeg er ferdig med joggeturen står jeg utenfor bygården hvor jeg bor og tar noen tøyeøvelser. I det jeg snur meg og skal gå opp trappen treffer jeg blikket til ei som er ute og jogger selv. Jeg gir henne et bra-jobba-smil, og får et ja-men-det-er-ikke-noe-gøy-smil tilbake.

3. Før jeg vet ordet av det går jeg smilende opp trappen til tredje etasje, godt fornøyd med en bra start på dagen (jeg bor i tredje). Midt i trappen møter jeg en litt sliten jente, hun løfter blikket og gir meg et kort smil, før hun haster videre ned trappen. Smilte jeg? Jeg gjorde visst det. Tre på rad. Klokken er så vidt ni, og jeg har klart tre på rad allerede. Men jeg har vært i denne situasjonen før, og vet at alt kan skje. Jeg tørker av meg smilet mitt, og minner meg selv på at jeg må være forsiktig med å ikke smile til hvem som helst. Det er visst litt av noen festløver som bor over meg.

4. Jeg hiver meg i dusjen, og kommer meg etterhvert på bussen. Jeg går inn fremme, og piper kortet mitt. På første rad sitter en opp-dollet jente, med langt, blondt hår, og stilig sminke. Hun sitter alene og møter blikket mitt i det jeg er ferdig med å pipe kortet mitt. Jeg gir henne et hei-smil og får et hei-hyggelig-å-møte-deg-smil tilbake.

5. Før jeg forstår hva som nettopp skjedde er jeg på vei bakover i bussen. Faen, den er jo stappfull. Hvorfor satt jeg meg ikke hos henne? Jeg speider bakover og ser at det er tre ledige seter totalt. En gammel mann, en dame i førti-femti årene, og en jente på min alder. Jeg låser øynene mine på jenten på min alder. Hun er litt rund, og har på seg en svart kåpe. Håret er mørkt og jeg tror ikke hun brukte like lang tid på badet som hun på første rad, men hun ser minst like bra ut. Hun løfter ikke blikket før jeg er noen få meter unna. Jeg gir henne et jeg-vil-sitte-med-deg-smil, og hun flytter den sorte vesken sin fra setet før hun gir meg et det-kan-du-godt-smil.

6. Jeg sier ikke et ord på de 11 minuttene bussen bruker til skolen. På et tidspunkt var jeg ganske nervøs for at vi gikk på samme skole, men hun går ikke av på min stopp. Jeg får litt tid til å reflektere over hvor bra dagen har vært. Fem før ti? Ganske uvanlig til søndag å være. Når jeg går av bussen kommer det en jente løpende. Hun skal sikkert rekke bussen. Jeg har sett henne før, men klarer ikke å plassere henne. I det hun passerer meg gir jeg henne et håper-du-rekker-bussen-smil, og får et det-gjør-jeg-og-smil tilbake, før hun piler forbi meg. Hun rakk bussen.

7. Før jeg går på skolen stikker jeg innom kiosken for å kjøpe meg en kaffi. Jeg pleier ikke å gjøre det, men jeg gjør det i dag. Det er nesten ingen der. Bare han som pleier å stå bak disken. Jeg går bort til kaffimaskinen og fisker frem termokoppen min fra sekken. Svart friskbrygget kaffe. Ikke noe mer fancy enn det. Kaffimaskinen og måten den fyller opp termokoppen tar all min oppmerksomhet, så at noen står bak meg registrerer jeg ikke før jeg snur meg og skvetter til. Det er en jente i en rød boblejakke og en fargerik hue. Gode vintersko har hun også. Jeg gir henne et jeg-skvatt-litt-jeg-smil og får et vart-du-skremt-nu-smil tilbake.

8. Jeg kom meg vekk fra kiosken så fort som mulig. Det var så vidt jeg husket å betale. Ville ikke risikere å bli skremt av noen i en fargerik lue flere ganger. I alt kaoset har jeg glemt å legge termokoppen i sekken. Kan vel likegodt ta en sup da? Om det er tilfeldig at jeg velger å gjøre det i det vanskeligste partiet mellom skolen og kiosken vet jeg ikke, men at det ikke er bare-bare å drikke kaffi i glatt og kupert terreng er sikkert. Termokoppen går til munnen, og bena går ustøtt på isen.Det kommer en reprise av kiosk-hendelsen. Kaffien er altfor varm, og isen er altfor glatt. Jeg skvetter til og må gjøre en akrobatisk-manøver for å ikke falle, samtidig som jeg prøver å redde så mye kaffi som mulig. Instinktivt ser jeg rundt meg for å se om noen så det. Syv-åtte meter unna kommer en jente gående. Jeg gir henne et det-var-flaks-smil, men i to sekunder virker det som om hun ikke registrer det, før hun i det hun går forbi meg gir meg et haha-du-så-ut-som-en-klovn-smil .

9. Faen heller, tenker jeg. Det er ikke trygt å ferdes utenfor leiligheten. Med bare halv termokopp ser jeg for meg at dagen kan bli problematisk. Samtidig kan jeg ikke risikere å gå tilbake til kiosken. Løsningen blir å stikke innom kjøkkenet på skolen. Det er en vannkoker der. Kjøkkenet er ganske lite, så når jeg hører lyder som kommer derifra når jeg nærmer meg blir jeg usikker. Kan jo drikke litt kaffi, så fylle på senere? Samtidig er det noen bak meg. Hva skal de tenke? Det er ingen som bare snur på vei til kjøkkenet. Bortsett fra de som har glemt noe, og jeg vil ikke være glemsk. Jeg er ikke glemsk. Så jeg går inn på kjøkkenet. Det vil si, jeg prøver å gå inn på kjøkkenet, men møter noe, som for meg, virker som en vegg. Selv om den ikke er mer enn en meter og kanskje sytti centimeter, har blondt skulderkort hår, høye heler, en hvit topp og en uvirkelig trang dongeribukse som har hull på låret, er det en vegg. Og jeg kommer ikke videre. Hva nå? Kreves det bompenger for å bruke kjøkkenet? Jeg gir henne et smil. Et jeg-skal-inn-her-smil . Hun forstår. Går et skritt tilbake og jeg får et stig-på-smil tilbake.

10. Det går fort å fylle på termokoppen. Veggen på 1,70 hadde ikke brukt opp alt vannet. Jeg forflytter meg effektivt til stedet jeg har tenkt å lese på. Etablerer meg med bøker, helt full termokopp og laptoppen. Laptoppen skal jeg bruke til å spille musikk og lese på KG. Det er når jeg starter opp Spotify det går opp for meg. Til tross for den dramatiske og potensielt katastrofale starten på dagen så har det gått ganske allright. Jeg lener meg tilbake i stolen og er ganske fornøyd med meg selv. Helt ufrivillig vokser det frem et ganske-fornøyd-smil , og helt tilfeldig kommer det en jente inn døren. Jeg får et for-en-bra-søndag-smil tilbake.

[PoisonIwy]

Jeg smilte, når jeg leste det

[Gjest -J-]

Nice roll!. :)

[Siggen!]

Vanligvis orker jeg ikke lese så lange innlegg, men hvert avsnittet bygget opp spenningen til det neste, og jeg smilte mer og mer, og kom med en liten humring av en latter.

Bra skrevet :D

[sophiaM]

Feelgood :D

[Nepenthe]

Du fikk frem et smil hos meg også

[CaspertheGh0st]

Ikke for å være en gledesdreper, men sikker på at ikke minst halvparten av de se-på-meg-og-tenke-hyggeligåmøtedeg/dukansittevedsidenavmeg/hahadusåutsomenklovn/whatever-smilene kom av at de smilte på 'refleks'/av høflighet og i stedet bare tenkte "hvorfor smiler han fyren til meg?" og at du heller tillegger andre tanker som de ikke har?

[flaggstikk]

God stemning!

[AnonymBruker]

Fint å se at det er flere som har en analytisk tilnærming til tilværelsen Koslig tråd!