sønnen på 6 år passer på mindre søsken.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som har 3 barn, eldste er 6 (blir 7 i mai), mellomste er 2 år og minste er 4 mnd.

Moren til disse barna lar eldste barnet passe på de to minste mens hun drar på butikken o.l.

Hun kjører ikke bil, så hun må spasere de 10 minuttene det tar ned til sentrum, og det tar jo selvsakt litt tid å handle også før hun bruker 10 minutter til på hjemveien igjen.

Jeg har selv 3 barn der eldste er 8 år og minste er 2. Hadde aldri fallt meg inn å la ham ha ansvaret for minstemann på 2 år og mellomste mann på 5 år. Selv om han er veldig ansvarsfull og er flink å passe når jeg spør ham om litt hjelp ellers.

Overreagerer jeg, eller bør jeg si fra?

[AnonymBruker]

Uhm, jeg passet på lillebroren min på 1 år når jeg selv var 6 år gammel? Det hendte. Før i tiden, altså før jeg var barn og før moren min igjen var barn og før der igjen, var det nok ikke så uvanlig at det skjedde. Det er bare i dag at vi er litt overbeskyttende og hysteriske.

[kulu-kulu]

Ansvarsløst spør du meg..Han er altfor liten til et så stort ansvar

[AnonymBruker]

Har de naboer/andre i umiddelbar nærhet som kan hjelpe til hvis det skulle være noe? Kan barnet bruke telefonen?

[Ulrikke]

6-åringen min (fylte i november) begynte å være alene hjemme rett før jul, mens jeg er borte i butikken i 20 minutter...

Ville ikke latt henne ha ansvar for noen andre enn seg selv på noen måte, men jeg vet jo at det var vanlig før!

[AnonymBruker]

Har de naboer/andre i umiddelbar nærhet som kan hjelpe til hvis det skulle være noe? Kan barnet bruke telefonen?

Jada, de har naboer som han kunne løpt til dersom det var noe, og jeg tror han kan bruke telefonen.

Men det jeg tenker mest på er hvor lett det er for en så liten som han å glemme å følge med for eksempel. At barnet på 2 kanskje kan komme til å gi babyen en leke som han kan sette i halsen eller mat.

Det er jo selvsakt flere ting som kan hende, men tenker spesiellt på det at han kan komme til å glemme seg ut og at noe kan skje.

[AnonymBruker]

Det der er ansvarsløst.

Hørte akkurat om en historie om en jente som fikk 3 på rappen, 1 års mellomrom, hun forlot bare huset når det passet henne, barna var alene hjemme 1 åring 2 åring og 3 åring. De havnet selvsagt i barnevernet..

[SummerJoy]

Høres helt vilt ut spør du meg!

Jeg syns selv det var kaos til tider å ta meg av min 2 åring og baby samtidig, og jeg er voksen.

[AnonymBruker]

Fra jeg var 9 passet jeg min 8 år yngre kusine iblant når bestemor gikk på butikken.

Det gikk jo fint, for vi bare lekte til bestemor kom tilbake.

Dette er forresten 20 år siden og vi hadde bare hustlf, men idag er alle så redd og hysteriske syns jeg ...

[AnonymBruker]

Høres helt vilt ut spør du meg!

Jeg syns selv det var kaos til tider å ta meg av min 2 åring og baby samtidig, og jeg er voksen.

Det er alltid mer mas og kaos når barna er hos moren, enn om en annen passer barna.

Barn selv opplever det annerledes å passe andres barn.

[Gjest O___o]

Jeg har en venninne som har 3 barn, eldste er 6 (blir 7 i mai), mellomste er 2 år og minste er 4 mnd.

Moren til disse barna lar eldste barnet passe på de to minste mens hun drar på butikken o.l.

Hun kjører ikke bil, så hun må spasere de 10 minuttene det tar ned til sentrum, og det tar jo selvsakt litt tid å handle også før hun bruker 10 minutter til på hjemveien igjen.

Jeg har selv 3 barn der eldste er 8 år og minste er 2. Hadde aldri fallt meg inn å la ham ha ansvaret for minstemann på 2 år og mellomste mann på 5 år. Selv om han er veldig ansvarsfull og er flink å passe når jeg spør ham om litt hjelp ellers.

Overreagerer jeg, eller bør jeg si fra?

Vet ikke om jeg en gang hadde latt eldstemann være hjemme alene, jeg :S

[Sophia.]

Syns de er alt for små til å være alene hjemme. Seksåringen er jo ikke gammel nok til å passe på de andre. Hva om det skulle skjedd noe?

[SummerJoy]

Det er alltid mer mas og kaos når barna er hos moren, enn om en annen passer barna.

Barn selv opplever det annerledes å passe andres barn.

Jeg velger å tro at med en 4 mnd gammel baby og en 2 åring så kan det oppstå KAOS (og farlige situasjoner som en 6 åring ikke er gammel nok til å håndtere) uansett.

[Moscato]

Uhm, jeg passet på lillebroren min på 1 år når jeg selv var 6 år gammel? Det hendte. Før i tiden, altså før jeg var barn og før moren min igjen var barn og før der igjen, var det nok ikke så uvanlig at det skjedde. Det er bare i dag at vi er litt overbeskyttende og hysteriske.

6-åringen min (fylte i november) begynte å være alene hjemme rett før jul, mens jeg er borte i butikken i 20 minutter...

Ville ikke latt henne ha ansvar for noen andre enn seg selv på noen måte, men jeg vet jo at det var vanlig før!

Fra jeg var 9 passet jeg min 8 år yngre kusine iblant når bestemor gikk på butikken.

Det gikk jo fint, for vi bare lekte til bestemor kom tilbake.

Dette er forresten 20 år siden og vi hadde bare hustlf, men idag er alle så redd og hysteriske syns jeg ...

Det er ganske mange ting som var vanleg før, men som vi aller helst vil unngå no.

Dødelegheita blant born har gått kraftig ned dei siste hundre åra, og det er det nok fleire grunnar til. Men ein kan ikkje nekte for at sjansen for at noko alvorleg skal skje er større når borna ikkje har ein vaksen til å følgje med. Dei kan ikkje tenke konsekvens på same måte som oss, og det skal vi heller ikkje forvente av dei.

Eg hugsar ei novelle (trur eg det var) om ei lita jente som måtte trille tur med ein av sine yngre søsken. Jenta var lita, men mora hadde mange fleire ungar, så jenta skulle trille babyen. Plutseleg havna to av hjula i grøfta slik at vogna velta. Ho såg ikkje meir til den babyen, og skjøna ikkje så mykje anna enn at foreldra var uvanleg stille og snakka mindre med henne etter det.

Eg var nok ikkje så gammal då eg høyrde den historia (det kan godt hende mykje av attforteljinga er feil, men hovudtrekka er der), men eg var gammal nok til å forstå at babyen døde, og det fekk det til å vrenge seg inni meg. Det var grusomt for meg å kople den historia til noko som kunne skje med meg og mine søsken, og eg får enno tårer i augene når eg tenker på det.

Ei ulukke brukar ikkje 20-30 minutt på å skje. Ein baby på 4 mnd er forlengst død etter så lang tid utan lufttilførsel, og alvorleg hjerneskada etter langt kortare tid enn det. Kvelning er kanskje den største faren, men ein veit uansett ikkje kva anna som kan skje, og eg ville aldri, ALDRI ha risikert med vitande og vilje at ein seksåring skulle måtte oppleve å prøve å redde livet til eit yngre søsken.

Ja, det var vanlegare før i tida at små born passa endå mindre born, men det gjer det pokker ikkje meir riktig. Det var òg vanlegare at dødsulukker skjedde i situasjonar der vaksne ikkje var til stades, og det pregar alltid mange menneske for resten av livet.

Eg har sjølv opplevd å måtte springe etter hjelp då ein yngre bror datt og slo hol i hovudet på ein leikeplass. Der var andre vaksne, men ikkje mamma og pappa, og eg følte eit naturleg ansvar for å passe litt ekstra på dei to yngre brørne mine som var med (eg var vel 8, og dei to andre 6 og 4). Eg følte lenge, lenge etterpå at eg nesten kunne ha drept bror min då, trass i at eg ikkje eigentleg gjorde noko gale eller feil.

Endret 4. februar 2012 av Moscato

[Soul]

Moscato sier det veldig godt. Ville aldri latt små barn være alene eller ha ansvaret for yngre barn.

[Mamma1]

Syns det høres helt sprøtt ut. Jeg lar ikke 12 åringen min passe treåringen min lenger enn maks 20 min, når den minste sover..

[SummerJoy]

Eg følte lenge, lenge etterpå at eg nesten kunne ha drept bror min då, trass i at eg ikkje eigentleg gjorde noko gale eller feil.

Ja, tenk for en skyldfølelse den 6 åringen vil komme til å få om noe galt skulle skje. Skulle vært anmeldt den moren som legger et slikt ansvar på ungen sin.

[Moscato]

Ja, tenk for en skyldfølelse den 6 åringen vil komme til å få om noe galt skulle skje. Skulle vært anmeldt den moren som legger et slikt ansvar på ungen sin.

Nettopp. Det er jo greitt nok at det er foreldra som blir stilte ansvarlege i retten om noko skulle hende, men då er skaden allereie skjedd. Seksåringar er ikkje så gode på framtidig konsekvenstenking, men dei er absolutt i stand til å kople saman hendingar når dei først har sett dei skje.

[Gjest Gjest]

mine gutter på 5 og snart 8 har aldri hvert alene hjemme, vi har ingen hus tlf og barna eier ingen mob..

Tror de kunne klart seg over en kort periode da storebror er veldig snill mot lillebror og passer på når de leker ute. Men skulle noe skje kunne jeg aldri tilgitt meg selv for å ha overlatt dem til seg selv for en kort stund.

Hva om noe skulle skje med det elektriske og huset brenner, eller at de brenner seg fordi de slår på en vannkoker eller at de skrur på for varmt vann fra springen, får noe i halsen og kveles eller at noen skulle ringt på å de glemmer seg og åpner for noen "slemme" etc. lista er lang for ting som kan skje..

jeg var så heldig at jeg aldri var alene som liten, første gang var jeg 10 og det var en "lang" time med hus tlf i hånden og hvor naboen var varslet om at jeg var alene.. hehe..

[mamma_mia]

Det er jo galskap, totalt uansvarlig! Du burde absolutt si i fra ja.