solch Skrevet 4. februar 2012 #1 Skrevet 4. februar 2012 Kan med hånden på hjertet si jeg har møtt drømmemannen. Noe av det snilleste, ærligste, fineste, kjærligste, beste pappa for ungen sin - ja lista er lang! Samtidig som vi har så mye til felles. Men jeg er så redd for å.. Ja jeg vet ikke helt hva jeg er så redd for. Men jeg har aldri følt det så sterkt for noen, og er redd for å rote det til. Og føler at han er så herlig på alle mulige måter, og at jeg kanskje ikke fortjener han? Også er han 30 år mens jeg er 17. Så er jo et høyt aldershopp mellom oss, men det merkes egentlig ikke når vi er i lag. Også har jeg kanskje litt prestasjonsangst. Hun dama han har unge med er 9 år eldre enn meg, og kjempefin, og har nok mye mer erfaring enn hva jeg har seksuelt. Forrige gang vi var i lag (var ikke noe date) så følte jeg egentlig jeg endelig fikk en bekreftelse på ja, han liker meg! Egentlig har jeg visst det hele tiden, men har dyttet det litt unna meg, for at jeg ikke skulle bli så skuffet om det faktisk ikke var tilfellet. Så, nå sitter jeg foran mobilen, og har et stort ønske om at han bare skal ringe eller tekste meg. Men det er viktig at jeg tar initiativ også. Så lurte på å be han ut. Men jeg er så redd. Trenger et spark bak!
-Jiinxs- Skrevet 4. februar 2012 #2 Skrevet 4. februar 2012 (endret) Du glemte å si at du ELSKER han også. Seriøst, du er 17 år og han er 30 år. Move on, finn noen på din egen alder. Edit: Du sier han har unger fra før av, som jeg vil tippe er kanskje 5-10 år gammel? Nei. "Kjærligheten" har gjort deg fullstending blind, noe som er normalt. Edit 2: Kan med hånden på hjertet si jeg har møtt drømmemannen. Noe av det snilleste, ærligste, fineste, kjærligste, beste pappa for ungen sin - ja lista er lang! Samtidig som vi har så mye til felles. Da jeg leste det så trodde jeg at lengre nede vil jeg se at du var sånn ca 30 år eller noe slikt, ikke 17 år som du egentlig er. Endret 4. februar 2012 av -Leon-
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #3 Skrevet 4. februar 2012 Du glemte å si at du ELSKER han også. Seriøst, du er 17 år og han er 30 år. Move on, finn noen på din egen alder. Nei det gjør jeg ikke.. takk for fint svar! Noen på min egen alder er helt uaktuelt, og jeg har heller aldri funnet disse attraktive på noen som helst måte. Også bestemmer man ikke selv hvem man skal forelske seg i.
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #4 Skrevet 4. februar 2012 Edit: Du sier han har unger fra før av, som jeg vil tippe er kanskje 5-10 år gammel? Nei.
-Jiinxs- Skrevet 4. februar 2012 #5 Skrevet 4. februar 2012 Nei det gjør jeg ikke.. takk for fint svar! Noen på min egen alder er helt uaktuelt, og jeg har heller aldri funnet disse attraktive på noen som helst måte. Også bestemmer man ikke selv hvem man skal forelske seg i. Greit, da får du be han ut. Sjangsen for at forholdet skal lykkes er imot dere, men for all del, man kan jo ikke vinne uten å ta en sjangse i ny og ne. Beklager min kyniske holdning.
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #6 Skrevet 4. februar 2012 Greit, da får du be han ut. Sjangsen for at forholdet skal lykkes er imot dere, men for all del, man kan jo ikke vinne uten å ta en sjangse i ny og ne. Beklager min kyniske holdning. Går fint det, håpte jo på litt meninger, siden dette er ikke noe man prater om høyt rundt middagsbordet akkurat. Er jo en smule flaut når man faktisk får følelser for noen som er så mye eldre, lite støtte å hente blant kjente også, når de bare gjør narr av en. Selv om det egentlig er forstålig da!
Aldrisur Skrevet 4. februar 2012 #7 Skrevet 4. februar 2012 Det finnes voksne 17-åringer og det finnes barnslige (ikke fullt så voksne) 30-åringer, så det er vel ikke den største bekymringen. Mer bekymringsfullt at han er pappa, kanskje. Men for all del, dere skal jo ikke gifte dere, i første omgang? Vi snakker om en date gjør vi ikke? Be ham ut - du får nok ikke ro i sjela før de har prøvd
Steinar40 Skrevet 4. februar 2012 #8 Skrevet 4. februar 2012 Ungen hans er 1 og et halvt Hvorfor tror du han og barnemora ikke er i sammen? Og har ikke du en utdannelse å konsentrere deg om?
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #9 Skrevet 4. februar 2012 Det finnes voksne 17-åringer og det finnes barnslige (ikke fullt så voksne) 30-åringer, så det er vel ikke den største bekymringen. Mer bekymringsfullt at han er pappa, kanskje. Men for all del, dere skal jo ikke gifte dere, i første omgang? Vi snakker om en date gjør vi ikke? Be ham ut - du får nok ikke ro i sjela før de har prøvd Helt klart bare en date. Vet ikke hva vi skal finne på da, be han ut for å spise er kanskje litt uaktuelt? Han er utdannet kokk, så god mat kan vi spise uten å svi av masse penger. Barnet kan jo være et hinder, det har jeg jo tenkt masse på også. Har vært hjemme hos han mens sønnen var til stede. Merket jo at det ble lite "voksen" tid, når ungen ville dra med seg enten meg- eller han for å leke. Men er en kjempeherlig unge, og er egentlig bare koselig syntes nå jeg. Også har de jo delt samvær, så er ikke noe heltid pappa. Ellers er han vell som småbarnsfedre flest. Han er moden, men har jo fortsatt ungdommen i seg. Og når han skriver meldinger til meg.. Haha, vet ikke om jeg skal le eller grine av de forkortelsene hans! Men tror jeg må slutte å tenke så langt fremover jeg, men tankene slår jo en uansett?
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #10 Skrevet 4. februar 2012 Hvorfor tror du han og barnemora ikke er i sammen? Og har ikke du en utdannelse å konsentrere deg om? Fordi jeg vet at han og barnemora ikke er sammen. Jeg har jo kjent han en stund nå. Utdanninga tar jeg hjemme i fra til høsten. Går på skolen nå, men jeg er jo ferdig senest 3. Dvs. før han er ferdig på jobben. Kan man ikke date fordi man tar utdanning?
Steinar40 Skrevet 4. februar 2012 #11 Skrevet 4. februar 2012 Fordi jeg vet at han og barnemora ikke er sammen. Jeg har jo kjent han en stund nå. Utdanninga tar jeg hjemme i fra til høsten. Går på skolen nå, men jeg er jo ferdig senest 3. Dvs. før han er ferdig på jobben. Kan man ikke date fordi man tar utdanning? Det jeg mente var altså; hvorfor tror du at han og barnemora ikke er i sammen lenger? Har du ingen lekser ifra skolen etterpå da? Utdannelse over mange år krever mye.
solch Skrevet 4. februar 2012 Forfatter #12 Skrevet 4. februar 2012 Det jeg mente var altså; hvorfor tror du at han og barnemora ikke er i sammen lenger? Har du ingen lekser ifra skolen etterpå da? Utdannelse over mange år krever mye. Nei det vet jeg ikke og det skjønner jeg heller ikke hvorfor jeg skal blande meg inn i! Men det jeg vet er at de holdt ut i lag i 6 år. Og etter å ha undersøkt litt rundt henne syntes jeg ikke de har noe særlig til felles heller. Lekser? Det er lite av, isåfall tar de ikke hele dagen akkurat. Jeg rekker å jobbe ved siden av også, og samtidig få tid til fritid.
Steinar40 Skrevet 4. februar 2012 #13 Skrevet 4. februar 2012 Nei det vet jeg ikke og det skjønner jeg heller ikke hvorfor jeg skal blande meg inn i! Men det jeg vet er at de holdt ut i lag i 6 år. Og etter å ha undersøkt litt rundt henne syntes jeg ikke de har noe særlig til felles heller. Lekser? Det er lite av, isåfall tar de ikke hele dagen akkurat. Jeg rekker å jobbe ved siden av også, og samtidig få tid til fritid. Det vil som regel være smart å vite hvorfor han ikke fikk det forrige forholdet sitt til å fungere. En forelskelse er ingenting å basere seg på. Spesielt ikke når du bare er 17 år og aldersforskjellen er så stor. Sannsynligheten at dere skal få til noe varig i sammen er veldig liten. Er du klar for å kaste bort tiden din på noe så usikkert?
Aldrisur Skrevet 4. februar 2012 #14 Skrevet 4. februar 2012 Alle gryende forhold er vel usikre Steinar 40? Og en forelskelse er en forelskelse og ikke alltid noe å basere et langvarig forhold på, nei vel, men ganske ofte er det nettopp det! Og fremdeles snakker vi om en date - og ja, livet er kort, men man lever da for søren bare en gang!
Steinar40 Skrevet 4. februar 2012 #15 Skrevet 4. februar 2012 Alle gryende forhold er vel usikre Steinar 40? Og en forelskelse er en forelskelse og ikke alltid noe å basere et langvarig forhold på, nei vel, men ganske ofte er det nettopp det! Og fremdeles snakker vi om en date - og ja, livet er kort, men man lever da for søren bare en gang! Joda, livet er kort og en forelskelse hjelper kraftig på motivasjonen. Men det er ikke dumt å bruke hue litt også. Det er ikke alltid at en forelske er nok. Langt derifra. Forutsetningene må ligge til rette i praksis. Noe jeg ikke kan se at de gjør her.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå