Dere foreldre som ikke samarbeider så godt om felles barn:

[Gjest Trist mamma]

Når mor og far ikke samarbeider så godt, og i mange tilfeller ligger i full krig, hvordan får dere formidlet informajson, diskutert ting som angår ungene osv?

[AnonymBruker]

Større beskjeder/diskusjoner tas på mail. Korte beskjeder tas på sms.

[Gjest Gjest]

besjedene går gjennom advokat her hos oss desverre

[Sophie-Ann]

Mail og sms. Så lite personlig kontakt som mulig.

[Gjest Trist mamma]

Kan dere diskutere på mail eller ta opp ting barna ønsker å si motpart, men ikke får det til? Eller er det lurest å bare la alt ligge?

[Gjest Gjest]

Kan dere diskutere på mail eller ta opp ting barna ønsker å si motpart, men ikke får det til? Eller er det lurest å bare la alt ligge?

Dersom det er ting barna SELV ønsker å ta opp, så må de gjøre det SELV. Det nytter ikke å være talsmann for dem, fordi motparten vil se det som et angrep fra deg, og ikke noe annet. Uansett hvordan du legger det frem. Skriftlig, muntlig, video u name it.

[Sophie-Ann]

Jeg kan ikke ta opp noe som helst som min datter tilfalle faren, så jeg bare lar det gå. Feks, så fikk hun slalomski til jul og de får hun ikke lov til å ta med seg når vi skal på ski en helg. Dette er hun veldig lei seg for, men tør ikke ta det opp med faren. Kan hverken kan eller vil skape mer krig, så jeg må skaffe ski selv.

Endret 4. februar 2012 av Sophie-Ann

[AnonymBruker]

Kun skriftlige beskjeder om barna på mail eller sms. Ellers ingen kontakt, henter/leverer i barnehage.

[Gjest Trist mamma]

Jeg kan ikke ta opp noe som helst som min datter tilfalle faren, så jeg bare lar det gå. Feks, så fikk hun slalomski til jul og de får hun ikke lov til å ta med seg når vi skal på ski en helg. Dette er hun veldig lei seg for, men tør ikke ta det opp med faren. Kan hverken kan eller vil skape mer krig, så jeg må skaffe ski selv.

Det er der jeg også er, ungene tør ikke ta opp noe med faren. Jeg har prøvd litt innimellom å hinte til han at feks barna ønsker å snakke med han om noe, men som innlegget over til Sophie-Ann; så anser han alt som angrep.

Dessverre så slår det ikke bare tilbake på han at ting er vanskelige, men det går også ut over hans forhold til ungene.

[Gjest NN]

Mail og sms

[AnonymBruker]

Det er der jeg også er, ungene tør ikke ta opp noe med faren. Jeg har prøvd litt innimellom å hinte til han at feks barna ønsker å snakke med han om noe, men som innlegget over til Sophie-Ann; så anser han alt som angrep.

Dessverre så slår det ikke bare tilbake på han at ting er vanskelige, men det går også ut over hans forhold til ungene.

Så trist at det skal være slik Kanskje han ender opp som meg og min pappa; jeg vil ikke lenger ha noe med ham og gjøre. At de ikke tenker på det (les: de som ser på alt som et angrep)!

[Mamma1]

Gud for et trist liv for barna... Virkelig sørgelig lesning.

[Sophie-Ann]

Jeg er helt enig. Det som er så sørgelig er at min datter er klar over at alt ikke er som det skal mellom meg og faren, selv om jeg gjør så godt jeg kan for å skjerme henne. Bare håper at faren tar til fornuft før det er for sent.

[Mamma1]

Barn skjønner ofte mye mer enn man tror. Merkelig at voksne mennesker ikke prøver å holde en skikkelig tone seg imellom, selv om forholdet er slutt.

[Gjest Gjest]

De innlegg som er skrevet her er skrevet av mødre og det er far som har "skylden" for at forholdet mellom foreldre er som det er. Det skal minst to parter til for at det skal være en konflikt. Flere ganger er det andre parter inne som steforeldre og barnas besteforeldre.

Noen ganger er også barnevern og andre offentlige organer som ikke gjør den lett.

Det som er felles er at konflikter mellom foreldre går ut over barna selv om konflikten ikke dreier seg om barna.

Synes det er feil å bare legge skylden på ene parten da det helt sikkert kan gjøres endringer av begge foreldre og de andre parter i saken.

Den som barnet bor hos har makten angående barnets forhold til den andre forelder det er det ikke så mye tvil om.

Da føler samværsforelder seg underdaning og er prisgitt bostedsforelder.

Det kan være vanskelig å bære år etter år og bli avspist med smuler som en føler det selv. Dette selv om bostedsforelder oppriktig mener dette ikke er tilfelle.

Dette er skrevet for å fortelle at alt ikke er svart hvitt slik det blir framstilt fra den ene forelder. Noen prøver mekling og det kan hjelpe. For noen gjør det hele saken værre da den forelder som føler seg underdaning og tilsidesatt ikke får sine meninger hørt slik det blir tatt med i det praktiske samværet.

Det handler vel om at begge foreldre må "gi og ta" og det føler begge foreldre de gjøre så det monner men uten å forstå hverndre.

Den foreldre som har samvær har ikke kontroll over situasjonen og føler seg underdaning og vil hele tiden være "på vakt" ovenfor den som har kontroll over barnet. Siden det er bostedsforelder som er den som har kontrollen vil samværsforelder ofte være i opposisjon mot bostedsforelder når en føler en er forbigått angående barnet.

Valg som en gjorde i en vanskelig situsjon som f.eks.under samlivsbruddet blir brukt mot en resten av tiden helt til barnet blir voksent. Tror at mange kunne tjent på å legge "stidsøksen" bak seg og tatt valget på nytt angående hvordan samvær og bosted skal være.

Mener derfor at valgt angådende samvær og bosted i den vansklige bruddperioden er helt feil. Det burde taes opp igjen eksempel 1. år etter bruddet.Da planlegger en hvordan samværet skal være. Da er hele bruddet mer på avstand for mange. Dette ville ha bedret mange tilfeller men det er viktig at den som har bosted på barnet er villig til å gi mer enn den som ikke har bosted for samværsforelder er den som er underdaning her og vil være "på vakt" mot botsedsforelder.

Tror jeg stopper nå men vi si at dette er handler om mennesker psykologisikse reaksjoner og de er ikke alltid rasjonelle spesiellt når en er emosjonellt påvirket som i et samlivsbrudd.

[Gjest Trist mamma]

Jeg er helt enig i det meste gjest skriver over her, mange ting å tenke over og mange ting man bør ta lærdom av.

Jeg har foreslått runder hos Familievernkontoret nettopp for å få en tredjeparts mening, og for å prøve å samarbeide mer og legge mye vondt bak oss. Barnet mitt har ytret ønske om å delta på møte etter hvert i håp om å få faren til å høre.

Det er helt klart mange sider av samme sak, og konflikter mellom oss har heldigvis ikke dreid seg om samvær. Der er både mor, far og barn enig. Problemet er at enkelte ting ikke fungerer for barnet hos far, og det er vondt og vanskelig for meg å se på dette over tid og ikke få gjort noe med det. Jeg vet at i utgangspunktet er IKKE dette min sak, men det blir på sikt mine problem. Tror jeg skal ringe Familievernkontoret og få satt opp en samtale, så får vi se litt etter hvert.

Jeg er i alle fall sliten av dette, og kan ikke skjønne annet enn at far også må være både sliten og lei. Jaja, troa har hjelpt så mange og jeg må bare bevare tro på fred en vakker dag...

[Gjest Gjest]

Så enkelt som gjest fremstiller det er det faktisk ikke.

Hva gjør man når far er rasende fordi mor ikke vil ha et forhold til han lenger og han lar det gå utover barna? Så lenge han kan ramme mor så bruker han barna for det det er verdt og når folk ringer meg for å fortelle hvilke sinnsyke meldinger han slenger om meg til trenere, skoler osv så går det lang utover det man kaller en konflikt.

Slike foreldre finnes og det er de som går til sak mot bostedsforelder årlig og som taper og som fortsetter sin vanvittige oppførsel. Tar ikke telefonen, svarer ikke på sms eller epost og som bare blir enda sintere når dommeren klubber i bordet og sier at vedkommende må slutte å oppføre seg slik.

Da har det ingenting med å føle seg underdanig å gjøre, det har med at enkelte er så sinte og sitter så fast i sjalusi og sinnet sitt at de ikke ser hva de påfører ungene sine. Foreldre som bruker ungene som postkasser til enhvert tid og som kan gjøre det fordi barna ikke tør å si fra at de ikke vil ha så mye samvær er de samme barna som vi vil finne igjen i psykiatrien senere.

Nei, verden er ikke alltid svart/hvitt, men at det finnes foreldre der ute, enten det er mor eller far som ikke evner å se barnas behov for sin egen hevnlyst, ja de finnes det dessverre mange av.

[Sophie-Ann]

Her har far presset igjennom delt omsorg og delt bosted, selv om vilkårene for det ikke er tilstede. Så det som gjest skriver ovenfor, gjelder ikke for alle.

[Gjest nn]

Hvordan i alle dager kan man løse problem rundt organisering av feks en konfirmasjon da? Hvordan kommer man frem til enighet om feks grenser for hva briller, ski osv skal koste?

[Sophie-Ann]

Konfirmasjon er det heldigvis leeeenge til, det får vi ta når det kommer. Her må jeg kjøpe ski, briller osv selv. Far nekter å dele.