Rettsvitenskap på uni

[AnonymBruker]

Jeg tenker på å studere rettsvitenskap ved universitetet i Tromsø eller Bergen. Begynte på et pedagogisk studie i høst, men fant vel fort ut at det ikke var helt for meg. Liker godt å uttrykke meg selv både skriftlig og muntlig, og jeg syns at lov og rett er svært spennende. Derfor tenker jeg at rettsvitenskap kanskje er veien å gå.

Jeg er litt usikker på hvordan studie i rettsvitenskap er lagt opp. Tenker da først og fremst på integrert mastergradsprogram, da jeg har hørt at det er veien å gå for å åpne muligheter for å arbeide som jurist. Men bak all fagpraten og bak selve fagstoffet; hvordan er studie lagt opp? Er det obligatoriske forelesninger det går i, eller er det noe form for klasseromsundervisning eller seminarer? Jeg vet blant annet at det juridiske fakultet ved UiT har sin egen rettssal for studenter. Hvordan blir denne benyttet? Er det obligatoriske møter i denne, eller er det bare for valgfri diskusjon sammen med medstudenter?

Hva kreves det av en person som skal studere rettsvitenskap? Jeg vil tro at jeg har evnen til å uttrykke meg muntlig og skriftlig, og det vet jeg er viktig. Ellers er jeg litt usikker på hvilke kvalifikasjoner en jusstudent bør ha...

På forhånd, tusen takk for alle svar og tilbakemeldinger.

[meca]

Min erfaring (som jusstudent på UiB), er at det så klart er en fordel å kunne uttrykke seg skriftlig. Når det er sagt, er måten man skriver på jussen veldig annerledes enn måten jeg er vant til å skrive på fra andre områder i livet.

Studiet i Bergen er lagt opp slik at vi tar ett og ett fag av gangen. Du tar ett fag, har eksamen, tar et nytt fag, har eksamen osv. Det er jo både fordeler og ulemper med denne ordnignen. Blant annet er det jo forholdsvis kort tid å ha fagene på, og det er derfor lurt å være strukturert, og faktisk klare å sette seg ned og lese.

På UiB er forresten de tre første årene basert på arbeidsgrupper. Det er obligatorisk oppmøte cirka en gang i uken i en gruppe du får tildelt fra fakultetet (8-12 personer), der man diskuterer oppgaven man skal skrive den uken. Du leverer så oppgave cirka en gang i uka, og skal også kommentere oppgaven til to andre studenter på gruppen din hver uke. Alt dette er obligatorisk, men man har anledning til 25% fravær etter en fiffig regnemodell, hehe

Det høres kanskje mye obligatorisk ut, men jeg har mye forpliktelser utenom studiene, da jeg har flere verv i organisasjoner, og jeg har helt fint klart å mikse studier med dette. På mange måter er det en fordel å ha denne kontinuerlige pålagte jobbingen med faget når faget er såpass kort

[AnonymBruker]

Tusen takk for rask og fyldig tilbakemelding.

Studie du beskriver høres svært fristende ut. Ordningen med mye obligatorisk oppmøte skremmer meg ikke, det eneste jeg har i tankene er at jeg må ha anledning til å sitte mye hjemme å lese. Ellers syns jeg at det høres svært gunstig ut at man har en oppgave man skal skrive i uka. Det gjør jo at stoffet blir fulgt opp svært godt, og at man ikke er helt alene med stoffet hele året.

Jeg lurer bare på om studie er lagt opp litt på samme måte i Tromsø? Tromsø er nemlig mitt første valg av studentby da jeg allerede bor her.

[meca]

Jeg har dessverre litt begrenset kunnskap om forskjellene mellom de ulike fakultetene, men så vidt jeg har forstått, er Bergen og Oslo ytterpunktene, mens Tromsø er litt "midt i mellom" på oppfølgingsbiten, hvis du skjønner ?

Det står en del om undervisningsmetodene på hjemmesiden til UiT ser jeg, så du kan jo titte der ?

[AnonymBruker]

Ja, har prøvd å kikket litt på hjemmesiden til universitetet, men man får vel bare overflatefakta. Det er veldig konkret, men samtidig veldig diffust. Hadde derfor vært veldig greit om noen som studerer rettsvitenskap i Tromsø kunne fortelle meg litt om studie fra deres side ?

[meelissa]

Studerer ikke rettsvitenskap i Tromsø selv, men kjenner mange som gjør det. De har eksamen hver vår, altså ikke samme opplegg som i Bergen.

[AnonymBruker]

Studerer ikke rettsvitenskap i Tromsø selv, men kjenner mange som gjør det. De har eksamen hver vår, altså ikke samme opplegg som i Bergen.

Takk for info. Leste det samme et annet sted på nett, men ønsker at noen studenter ved jus kan utdype dette, og legge til relevant info.

[AnonymBruker]

http://www.jusstudent.com/index.php?option=com_kunena&Itemid=55&func=search

[AnonymBruker]

http://www.jusstudent.com/index.php?option=com_kunena&Itemid=55&func=search

Takk for nyttig link.

Noen flere jusstudenter her inne med andre synspunkter?

[AnonymBruker]

bump

[AnonymBruker]

Tror faktisk ikke det er så mange Tromsøstudenter her, du kan jo prøve på jusstudent.com.

[AnonymBruker]

Tror faktisk ikke det er så mange Tromsøstudenter her, du kan jo prøve på jusstudent.com.

Det trenger ikke være jusstudenter fra Tromsø altså. Tar gledelig imot tips, råd, info og erfaringer fra studenter i de andre byene også. Det jeg hovedsaklig er gira på å vite litt om, er arbeidsmengde i jussen, hvilke personlige kvalifikasjoner man bør ha som jusstudent og gode/dårlige sider ved å studere juss. Og det kan jo studenter fra alle byer svare på!

[Miah]

Eneste jeg har å si er at jeg ender opp på samme kull som deg om du velger Bergen til nesteår, og det blir en fucking awesome fadderuke. Ellers gleder jeg meg noe sykt til jussen, samtidig som jeg gruer meg noe fælt. Bergen er en fin by å studere i!

[AnonymBruker]

Eneste jeg har å si er at jeg ender opp på samme kull som deg om du velger Bergen til nesteår, og det blir en fucking awesome fadderuke. Ellers gleder jeg meg noe sykt til jussen, samtidig som jeg gruer meg noe fælt. Bergen er en fin by å studere i!

Hvordan kan du være så sikker på at du kommer inn? Men ja, fadderuka er vel noe å glede seg til regner jeg med. Hva er det du gruer deg til da?

[Miah]

Fordi jeg vet at jeg har karakterene til det - med mindre snittet har gått opp ganske så mye. Gruer meg egentlig mest til å studere. Jeg har aldri gjort det før og vet at det er mye arbeid. Lurer også på hvordan de andre studentene er, og hvilket nivå de er på. Er som alltid ganske så skummelt å begynne med noe nytt, synes jeg da.

[AnonymBruker]

Det finnes mange tråder om dette både her og jusstudent.com. Søk i vei!

Når det gjelder arbeidsmengde så er den ganske stor, det er ikke til å komme bort fra. Hvor mye tid man bruker varierer imidlertid ganske mye. Du bør ihvertfall regne med å legge inn en full arbeidsuke.

Når det gjelder studieteknikk, så varierer det også fra person til person. Du må finne ut hva som fungerer for deg. Noen får mye ut av å gå på forelesning, andre ikke.

Å ta notater mens man leser har jeg ment hele veien (og de aller fleste med meg), er alt for tidkrevende og noe man holdt på med på VGS. Ta gode notater på forelesning og når man i tillegg innarbeider bøker, lovssamling og domssamling med fargekoder, så er egentlig ikke det nødvendig. Da er det bedre å bruke tankekart etc. Når boken er ferdig innarbeidet, kan jeg få et tema på f.eks. 100 sider ned på en A-side.

Å gjøre det bra på jussen, handler mye om å knekke en koden om hvordan ting skal gjøres. Anbefaler Morten W. Tvedt; Å skrive juss på eksamen.

Jus er et samfunnsfag, så det hjelper å være engasjert i det som skjer i Norge og verden. På eksamen vil hvordan du formidler stoffet telle opp mot 50 %, så du må være glad i å skrive og da er det selvfølgelig å fordel å ha et godt og konsist språk. Jus handler også mye om logikk og om å se sammenhenger - alt henger egentlig sammen med alt. Det er viktigere å forstå metoden og de store linjene, fremfor å pugge detaljer. Det hjelper ikke at du kan ramse opp mange unntak dersom du ikke forstår hva hovedregelen går ut på.

Gode og dårlige sider synes jeg det er vanskelig å svare på, for jeg kunne ikke tenke meg å studere noe annet.

Anbefaler deg å laste med Olav Torvunds Innføring i jusstudiet. Den finner du gratis på iTunes.

Lykke til:)

4. avdelingsstudent, UiO.

[AnonymBruker]

Fordi jeg vet at jeg har karakterene til det - med mindre snittet har gått opp ganske så mye. Gruer meg egentlig mest til å studere. Jeg har aldri gjort det før og vet at det er mye arbeid. Lurer også på hvordan de andre studentene er, og hvilket nivå de er på. Er som alltid ganske så skummelt å begynne med noe nytt, synes jeg da.

OK. Godt å høre at det er andre enn meg som er litt nervøs. Jeg har hørt at rettsvitenskap er et typisk studie der det er mye jag etter gode resultater og dermed mye konkurranse. Jeg har inntrykk av at det er et mindre karakterjag ved UiT enn ved UiO, blant annet. Dette kan være feil forsåvidt, det er bare et inntrykk jeg har dannet meg etter samtale med studenter ved de to universitetene. Jeg er uansett ikke nervøs over det. Jeg bryr meg lite om de andre studentene og mer om meg selv. Hva jeg oppnår av resultater og om jeg er fornøyd med det, er viktigere enn å komme først i køen før de andre studentene hver gang. Status er ikke betydningsfullt for meg. Å studere noe som er interessant som senere kan gi meg trygg jobb og god lønn, er det viktigste. Ikke minst at jeg har muligheten til å få jobb nesten hvor som helst i landet.

Det finnes mange tråder om dette både her og jusstudent.com. Søk i vei!

Når det gjelder arbeidsmengde så er den ganske stor, det er ikke til å komme bort fra. Hvor mye tid man bruker varierer imidlertid ganske mye. Du bør ihvertfall regne med å legge inn en full arbeidsuke.

Når det gjelder studieteknikk, så varierer det også fra person til person. Du må finne ut hva som fungerer for deg. Noen får mye ut av å gå på forelesning, andre ikke.

Å ta notater mens man leser har jeg ment hele veien (og de aller fleste med meg), er alt for tidkrevende og noe man holdt på med på VGS. Ta gode notater på forelesning og når man i tillegg innarbeider bøker, lovssamling og domssamling med fargekoder, så er egentlig ikke det nødvendig. Da er det bedre å bruke tankekart etc. Når boken er ferdig innarbeidet, kan jeg få et tema på f.eks. 100 sider ned på en A-side.

Å gjøre det bra på jussen, handler mye om å knekke en koden om hvordan ting skal gjøres. Anbefaler Morten W. Tvedt; Å skrive juss på eksamen.

Jus er et samfunnsfag, så det hjelper å være engasjert i det som skjer i Norge og verden. På eksamen vil hvordan du formidler stoffet telle opp mot 50 %, så du må være glad i å skrive og da er det selvfølgelig å fordel å ha et godt og konsist språk. Jus handler også mye om logikk og om å se sammenhenger - alt henger egentlig sammen med alt. Det er viktigere å forstå metoden og de store linjene, fremfor å pugge detaljer. Det hjelper ikke at du kan ramse opp mange unntak dersom du ikke forstår hva hovedregelen går ut på.

Gode og dårlige sider synes jeg det er vanskelig å svare på, for jeg kunne ikke tenke meg å studere noe annet.

Anbefaler deg å laste med Olav Torvunds Innføring i jusstudiet. Den finner du gratis på iTunes.

Lykke til:)

4. avdelingsstudent, UiO.

Takk for svært utdypende, godt svar. Jeg føler vel egentlig at jeg ikke blir noe klokere på studiet. Det er som om man må se det og oppleve jussen med egne øyne, for å vite hvor mye man selv er i stand til å klare og hvor mye man eventuelt må lese for å oppnå gode resultater. Som jeg skjønner på deg og flere andre, er arbeidsmengde avhengig av hver student. Jeg har blant annet hørt om jusstudenter som ikke har lest en eneste time i uka, og allikevel endt opp med gode resultater nesten utelukkende pga. stor deltakelse i diskusjoner med medstudenter. Slike diskusjoner går jeg utfra at foregår i såkalte kollokvigrupper, og det høres forlokkende ut. Håper det er lett å finne noen å jobbe godt sammen med.

Er det noen som har hatt programfaget "rettslære" på videregående, og kan sammenlikne det litt med jussen? Jeg vil tro det er betydelig store forskjeller, men det kunne vært morsomt og sett sammenhenger. Faget handler jo om juss, og man lærer jo forsåvidt om de forskjellige lovene og bruken av dem. Det er likevel svært forenklet på videregående, vil jeg tro?

[Miah]

Jeg tok ikke rettslære på videregående, og tenker at når man ikke må ha det for å få studere juss så er det nok fordi man klarer seg fint uten. Ene venninnen min går første året, og hun sier hun la seg opp dårlige vaner på rettslæren på videregående.

Kom inn forrige skoleår på UIB, men var såpass usikker at jeg droppet det... angrer litt nå!

[AnonymBruker]

Er det noen som har hatt programfaget "rettslære" på videregående, og kan sammenlikne det litt med jussen? Jeg vil tro det er betydelig store forskjeller, men det kunne vært morsomt og sett sammenhenger. Faget handler jo om juss, og man lærer jo forsåvidt om de forskjellige lovene og bruken av dem. Det er likevel svært forenklet på videregående, vil jeg tro?

Ja, det er vanskelig å beskrive hvordan rettsstudiet er. Det er noe man kunne skrevet en avhandling om og likevel er det vanskelig å forstå hvordan det er uten å ha prøvd selv.

Jeg har ikke hatt rettslære på VGS, men begynte sammen med en fra samme VGS som hadde hatt det i to år (med en veldig god rettslærelærer) og jeg fikk bedre resultater på jussen, ihvertfall de to første årene( vet ikke hvilke resultater han har fått siden). Man får et visst innblikk i hva det dreier seg om når man har rettslære, men stort sett er det svært mye man må «avlæres» når man begynner på jussen.

Som sagt, hør på Olav Torvunds podkaster på iTunes, det ligger også lydopptak fra forelesninger på fakultetets nettsider. Disse er fra første året:

http://www.uio.no/studier/program/jus/podcast-jus/jur1000/

Miah: Det gjør ingenting at du ikke startet i fjor, en viss modenhet er bare en fordel, men:

Jus er et modningsfag, så hør på disse og skaff dere en innføringsbok i metode og et annet fag, og les disse. I tillegg kan dere låne Knophs oversikt over norsk rett på biblioteket. Det at stoffet får modne frem til dere evt. starter i august vil være en stor fordel. Dessuten vil det gi en god pekepinn på om jussen er noe for dere.

4. avdelingsstudent.

[Gjest SnowLeopard]

Min erfaring (som jusstudent på UiB), er at det så klart er en fordel å kunne uttrykke seg skriftlig. Når det er sagt, er måten man skriver på jussen veldig annerledes enn måten jeg er vant til å skrive på fra andre områder i livet.

Studiet i Bergen er lagt opp slik at vi tar ett og ett fag av gangen. Du tar ett fag, har eksamen, tar et nytt fag, har eksamen osv. Det er jo både fordeler og ulemper med denne ordnignen. Blant annet er det jo forholdsvis kort tid å ha fagene på, og det er derfor lurt å være strukturert, og faktisk klare å sette seg ned og lese.

På UiB er forresten de tre første årene basert på arbeidsgrupper. Det er obligatorisk oppmøte cirka en gang i uken i en gruppe du får tildelt fra fakultetet (8-12 personer), der man diskuterer oppgaven man skal skrive den uken. Du leverer så oppgave cirka en gang i uka, og skal også kommentere oppgaven til to andre studenter på gruppen din hver uke. Alt dette er obligatorisk, men man har anledning til 25% fravær etter en fiffig regnemodell, hehe

Det høres kanskje mye obligatorisk ut, men jeg har mye forpliktelser utenom studiene, da jeg har flere verv i organisasjoner, og jeg har helt fint klart å mikse studier med dette. På mange måter er det en fordel å ha denne kontinuerlige pålagte jobbingen med faget når faget er såpass kort

Vil bare legge til at det på tredje studieår ikke er obligatorisk oppmøte på arb.grupper fra 2011. Dvs oppgavene, kommenteringen og storgruppene teller som oppmøte. Ellers enig med deg, min medstudent