Kvier meg sånn til å bli student

[AnonymBruker]

Jeg har fra før av en yrkesfaglig utdannelse fra vgs som jeg ikke trives med og ikke kan tenke meg å jobbe med i flere år fremover. Så jeg har kommet frem til at jeg vil ta noe høyere utdanning. Har så og si funnet ut hva jeg vil gå, står mellom et par studier. Men jeg kvier meg sånn for å begynne, så det blir til at jeg hvert år bare utsetter det. Og nå når jeg nærmer meg 30 så bør jeg jo virkelig komme i gang!

Grunnene til at jeg kvier meg er den altfor trange økonomien, alt stresset det medfører å alltid ha noe over seg som man ikke får gjort (er alltid noe mer å lese på, en oppgave som skal skrives, noe man ikke har skjønt helt), presentasjoner/fremføringer, tanken på at jeg kanskje ikke kommer til å bli kjent med noen og få noen å jobbe sammen med (er veldig sjenert og har litt sosial angst, pluss at jeg vil jo være eldre enn flesteparten).

Startet på et studie for noen år siden der jeg ikke følte jeg mestret det i det hele tatt, fullførte første år med 40 stp med mildt sagt dårlige resultater. Har etter det bare jobbet, så da blir jo den omstillingsprosessen med økonomien ekstra stor.

Men jeg vil studere noe mer, vil ha en ordentlig utdannelse som jeg skal trives med! Noen med tips eller erfaringer?

[AnonymBruker]

Må legge til at jeg må flytte til en annen by hvor jeg ikke kjenner noen fra før for å studere.

[FrøkenDetektiv]

Jeg skjønner. Hva med å starte på et nettstudie? De tilbyr en god del bachelorutdanninger, og noen av dem har også samarbeid med de offentlige høyskolene. Da får man en ganske fleksibel og grei studiedag, hvor man kan kombinere jobb og studier om man ønsker det. I tillegg slipper man jo dette sosiale "presset" om å bli kjent med folk, og også det med å måtte flytte på seg!

[AnonymBruker]

Håper ikke du har tenkt til å begynne på fagskole. Spesielt ikke Norges Kreative Fagskole. Det er å kaste penger (og to år) ut av vinduet.

[AnonymBruker]

Håper ikke du har tenkt til å begynne på fagskole. Spesielt ikke Norges Kreative Fagskole. Det er å kaste penger (og to år) ut av vinduet.

Bitter, much?

[AnonymBruker]

Velg noe som dekkes av lånekassen hvertfall er mitt råd. De fleste utdannelser har man tid til å jobbe litt ved siden av også. Velg noe som gir en jobb du kan tenke deg og som det er bruk for der du vil bo. Prøv å tenk positivt i forhold til at dette er noe du vil lære og noe du gjør for deg selv og for å bedre livskvaliteten kanskje resten av livet. En gyllen mulighet til å bo et annet sted og gjøre noe annet i noen år. Bli med på litt sosialt i starten så du blir litt kjent med kullet ditt, ofte er det mange på rundt 30 så det tror jeg ikke du skal bekymre deg for. Da har du liksom en gyldig grunn til å droppe den værste fadderfylla også Lykke til! Kast deg ut i det med et smil, du kommer nok ikke til å angre:)

[AnonymBruker]

Jeg blir 31 når jeg skal begynne å studere til høsten! Så du er ikke alene

Selv er jeg også sjenert og litt tilbakeholden, men jeg håper da at det er andre på studiet mitt som vil prate med meg i det minste

Dessuten er det mange flere nå som er på vår alder som studerer enn før!

Skjønner godt hvordan du føler det, og har det, men jeg tenker at når jeg begynner å studere vil alt ordne seg på et vis.

Det er viktig å ta en ting av gangen, og ikke forvente at alt skal falle på plass første dagen.

[pinar]

Jeg studerer sykepleie og vi har folk i alle aldre på det studiet hvertfall. Her er mange både over og under 30

Jeg vet ikke hva du skal/vil studere men tror ikke det er uvanlig med ulik alder.