AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #1 Skrevet 2. februar 2012 2-åringen i huset ble bitt av katten vår. Det var helt uprovosert, og barnet var ikke borti en gang. Ville dere stolt på katten etter dette? Eller ville dere kvittet dere med den?
Gjest Annaires Skrevet 2. februar 2012 #2 Skrevet 2. februar 2012 Var det slik at katten bare løp bort og bet ungen? Og du så det med egne øyne? Da hadde jeg avlivet den med en gang. Katter som angriper helt uprovosert hadde jeg aldri stolt på igjen. Her bet katten vår datteren vår. Datteren vår holdt på oppe i ansiktet hennes (noe pus ikke liker). Jeg sa til henne at om du ikke gir deg nå, så biter pus deg. Men hun ga seg ikke. Katte freset først, uten at det hjalp, også beit hun datteren i fingeren. Vi avliver ikke katten vår av den grunn. 7
Gjest bellabulla Skrevet 2. februar 2012 #3 Skrevet 2. februar 2012 En katt ser nok på en livlig og aktiv to-åring som et bytte som rører på seg om katten er i lekehumør. Hvis katten ikke har vist noe annet tegn til å være forstyrret så ville ikke jeg ha kvittet meg med den. Om katten igjen viser tegn til å ville angripe toåringen og leke med ham/henne, så ville jeg hatt en falske vann tilgjengelig og spruta i ansiktet på katten, så den skjønner at det ikke er lov.
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #4 Skrevet 2. februar 2012 Var det slik at katten bare løp bort og bet ungen? Og du så det med egne øyne? Da hadde jeg avlivet den med en gang. Katter som angriper helt uprovosert hadde jeg aldri stolt på igjen. Her bet katten vår datteren vår. Datteren vår holdt på oppe i ansiktet hennes (noe pus ikke liker). Jeg sa til henne at om du ikke gir deg nå, så biter pus deg. Men hun ga seg ikke. Katte freset først, uten at det hjalp, også beit hun datteren i fingeren. Vi avliver ikke katten vår av den grunn. Det var slik at barnet hadde vært borte og kost forsiktig rett før. Vi har vært veldig strenge på at vi skal være snille med pus og kose fint, så dette kan barnet. Og ja, jeg så det med egne øyne. Barnet gikk vekk til lekene sine, katten gikk rundt omkring, og plutselig holdt den seg fast med klørne i armen og beit. Nå er det hovent rundt klorestedene, og litt blått på bittstedet. Bet heldigvis ikke gjennom huden. Så du tror det vil være best å kvitte seg med den? Det var min første innskytelse også. TS
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #5 Skrevet 2. februar 2012 En katt ser nok på en livlig og aktiv to-åring som et bytte som rører på seg om katten er i lekehumør. Hvis katten ikke har vist noe annet tegn til å være forstyrret så ville ikke jeg ha kvittet meg med den. Om katten igjen viser tegn til å ville angripe toåringen og leke med ham/henne, så ville jeg hatt en falske vann tilgjengelig og spruta i ansiktet på katten, så den skjønner at det ikke er lov. Dette er en kastrert katt på 3 år som har sluttet å leke for lengst, så dessverre så var den ikke i lekehumør
Gjest bellabulla Skrevet 2. februar 2012 #6 Skrevet 2. februar 2012 Var det slik at katten bare løp bort og bet ungen? Og du så det med egne øyne? Da hadde jeg avlivet den med en gang. Katter som angriper helt uprovosert hadde jeg aldri stolt på igjen. Her bet katten vår datteren vår. Datteren vår holdt på oppe i ansiktet hennes (noe pus ikke liker). Jeg sa til henne at om du ikke gir deg nå, så biter pus deg. Men hun ga seg ikke. Katte freset først, uten at det hjalp, også beit hun datteren i fingeren. Vi avliver ikke katten vår av den grunn. Katten min angriper både poser, gardiner, meg og ting på tven helt uprovosert, de jakter og det er bare slik de er. Man avliver vel ikke et dyr fordi det har instinkter? Det du KAN stole på er at katten alltid vil gjøre som en katt gjør, bl.a å jakte. 9
Gjest bellabulla Skrevet 2. februar 2012 #7 Skrevet 2. februar 2012 Dette er en kastrert katt på 3 år som har sluttet å leke for lengst, så dessverre så var den ikke i lekehumør Man kan jo håpe at det var et flash back? :o Nei, da blir det kanskje vanskelig å forstå hva det var. Kanskje du kan ringe til et veterinærkontor og spørre hva de tror?
Green Lady Skrevet 2. februar 2012 #8 Skrevet 2. februar 2012 Hankatten min på tre år, leker hele tiden. Han er for tiden en innepus etter en alvorlig ulykke i august, og nå som han er inne hele tiden, ser jeg hvor leken han faktisk er. Han leker med absolutt alt, og hopper rett som det er på pusejenta vår for å leke. Det er null problem for en katt å bite gjennom hud dersom den angriper for å drepe eller skade. Slik jeg tolker det du skriver, vil jeg si han har lekebitt. Katter er naturlig lekne, og det kan man fort se når de fanger dyr, hvordan de kaster dem opp i luften, lar de få løpe litt før de igjen hopper på byttedyret osv. Jeg ville ikke vært nevneverdig bekymret, men holdt et øye med pus dersom barn og pus er sammen. Som noen andre nevnte, å kaste vann/sprute vann på katten hvis den prøver seg igjen, kan være en god idé. 8
Vendie Skrevet 2. februar 2012 #9 Skrevet 2. februar 2012 (endret) Dette er en kastrert katt på 3 år som har sluttet å leke for lengst, så dessverre så var den ikke i lekehumør Katter mister da ikke jaktinstinktet selv om de er kastrerte? Mine har ihvertfall ikke gjort det. Jeg synes kanskje det er litt vel drastisk å avlive katten etter en sånn episode. Hadde det vært en hund hadde jeg sikkert tenkt annerledes, men det skal litt mer til for at en katt greier å skade noen alvorlig. Kan jo hende katten bare fikk et innfall, de er jo litt ustabile sånn... Både jeg og barna har fått rasp og bitt etter den ene katten her, han er litt sånn at han plutselig kan finne på å "angripe", det er ikke fordi han er sint, men han kan få litt hyperanfall noen ganger. Og det er ikke store raspet som skal til før det blir hovent. Endret 2. februar 2012 av Vendie 7
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #10 Skrevet 2. februar 2012 Hankatten min på tre år, leker hele tiden. Han er for tiden en innepus etter en alvorlig ulykke i august, og nå som han er inne hele tiden, ser jeg hvor leken han faktisk er. Han leker med absolutt alt, og hopper rett som det er på pusejenta vår for å leke. Det er null problem for en katt å bite gjennom hud dersom den angriper for å drepe eller skade. Slik jeg tolker det du skriver, vil jeg si han har lekebitt. Katter er naturlig lekne, og det kan man fort se når de fanger dyr, hvordan de kaster dem opp i luften, lar de få løpe litt før de igjen hopper på byttedyret osv. Jeg ville ikke vært nevneverdig bekymret, men holdt et øye med pus dersom barn og pus er sammen. Som noen andre nevnte, å kaste vann/sprute vann på katten hvis den prøver seg igjen, kan være en god idé. Katter mister da ikke jaktinstinktet selv om de er kastrerte? Mine har ihvertfall ikke gjort det. Jeg synes kanskje det er litt vel drastisk å avlive katten etter en sånn episode. Hadde det vært en hund hadde jeg sikkert tenkt annerledes, men det skal litt mer til for at en katt greier å skade noen alvorlig. Kan jo hende katten bare fikk et innfall, de er jo litt ustabile sånn... Både jeg og barna har fått rasp og bitt etter den ene katten her, han er litt sånn at han plutselig kan finne på å "angripe", det er ikke fordi han er sint, men han kan få litt hyperanfall noen ganger. Og det er ikke store raspet som skal til før det blir hovent. Jeg har hatt en del katter før denne iløpet av årene, og kjenner dem veldig godt. Jeg vet hvordan de er når de er lekne, og jeg har sett hvordan de kan bli latere etter kastrasjon, og jeg har sett at noen av dem ikke forandrer seg i det hele tatt. Denne er blitt skikkelig lat, og leker ikke over hodet hjemme. I så fall er det kun med papirbiter, men da er det snakk om et par minutter og så er det over. Ofte er det kun det å ligge på gulvet å velte seg og slå til papiret, aldri noe hopping eller løping.... Jeg kjenner også denne katten veldig godt, og ser godt forskjell på lekelyst og annet. Dette var ikke lekelyst Jeg skal se det an. Se om det gjentar seg. Men jeg er veldig skeptisk. Jeg vet at moren var noe utstabil og var nervøs ifølge hun jeg fikk katten av men det trenger jo ikke ha noe å si egentlig. Jeg venter og ser, og tenker meg godt om. TS
Gjest Annaires Skrevet 2. februar 2012 #11 Skrevet 2. februar 2012 Katten min angriper både poser, gardiner, meg og ting på tven helt uprovosert, de jakter og det er bare slik de er. Man avliver vel ikke et dyr fordi det har instinkter? Det du KAN stole på er at katten alltid vil gjøre som en katt gjør, bl.a å jakte. Jo, den dagen katten vår angriper mennesker helt uprovosert blir den avlivet.
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #12 Skrevet 2. februar 2012 Katten vår har bitt oss alle i diverse situasjoner. Jeg ville ikke avlivet den etter én sånn hendelse. 9
Wildy Skrevet 2. februar 2012 #13 Skrevet 2. februar 2012 Katten min kan finne på å bite\klore uten at jeg helt finner en grunn til det. Han er en "skarp" katt, selv om det har blitt bedre med årene( han var mere vill enn tam da han flyttet inn). Det har ikke slått meg å avlive ham, selv om både jeg og ungene har blitt bitt og klort. Det hadde nok stilt seg annerledes om jeg hadde hatt små barn ( mine er tenåringer og tåler fint et klor eller to).Vår rampepus er definitivt ikke en pus for småbarnsfamilier. Tror jeg ville ha sett det ann en stund, og passet ekstra godt på. Da ungene var små hadde jeg en silkepus som var snill som dagen var lang, og aldri i sine 14 års levetid var aggressiv mot mennesker. Allikevel lot jeg aldri katt og småbarn være alene, det er et dyr.Og dyr vil aldri innrette seg helt og fullt etter våre "regler" for adferd.
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #14 Skrevet 2. februar 2012 Katten min kan finne på å bite\klore uten at jeg helt finner en grunn til det. Han er en "skarp" katt, selv om det har blitt bedre med årene( han var mere vill enn tam da han flyttet inn). Det har ikke slått meg å avlive ham, selv om både jeg og ungene har blitt bitt og klort. Det hadde nok stilt seg annerledes om jeg hadde hatt små barn ( mine er tenåringer og tåler fint et klor eller to).Vår rampepus er definitivt ikke en pus for småbarnsfamilier. Men har det da vært 100% uprovosert, eller som del av lek? Bare lek hadde jeg ikke brydd meg om, jeg ville holdt barnet unna katten og forhindret det. Men dette kunne ikke forutsees på noen som helst måte. Vår katt hoppa til helt uten grunn, uten noen foranledning, og uten at det var del av lek. Gikk faktisk til døren rett etterpå, og var helt rolig. TS
Wildy Skrevet 2. februar 2012 #15 Skrevet 2. februar 2012 Han kan ligge ved siden av meg i sofaen, og plutselig sette tennene i armen\hånden min. Han biter ikke hardt, sjelden det har gått gjennom huden. Om han ligger på fanget og koser seg kan det plutselig bli nok, og han slår med labben. Så det har blitt noen merker opp gjennom årene. Han har et sterkt jaktinstikt; og jakter på alt som rører seg. Ute i hagen om sommeren er det rett som det er at han "fanger" oss med å hoppe i bena på oss, slår labbene rundt leggen og biter ( har mistet mang en klesvask ned gjennom skråningen pga den katta...hehe...) Og han har neppe blitt skikkelig sosialisert som liten, de første årene han bodde her gikk det knapt ann å løfte han uten at det var tenner og klør " overalt".Men som sagt, han er en " skarp" katt med en noe trøblete bakgrunn.Da han flyttet inne her var han tynn, full av sår og tydelig preget av å gått lenge ute. Var redd for mennesker og skvetten for det meste. Med årene har han blitt veldig mye roligere, og jeg får nå, dog noe motvillig, se på tenner, klør, rense sår, klø på magen og løfte uten at det er full fres.
AnonymBruker Skrevet 2. februar 2012 #16 Skrevet 2. februar 2012 Han kan ligge ved siden av meg i sofaen, og plutselig sette tennene i armen\hånden min. Han biter ikke hardt, sjelden det har gått gjennom huden. Om han ligger på fanget og koser seg kan det plutselig bli nok, og han slår med labben. Så det har blitt noen merker opp gjennom årene. Han har et sterkt jaktinstikt; og jakter på alt som rører seg. Ute i hagen om sommeren er det rett som det er at han "fanger" oss med å hoppe i bena på oss, slår labbene rundt leggen og biter ( har mistet mang en klesvask ned gjennom skråningen pga den katta...hehe...) Og han har neppe blitt skikkelig sosialisert som liten, de første årene han bodde her gikk det knapt ann å løfte han uten at det var tenner og klør " overalt".Men som sagt, han er en " skarp" katt med en noe trøblete bakgrunn.Da han flyttet inne her var han tynn, full av sår og tydelig preget av å gått lenge ute. Var redd for mennesker og skvetten for det meste. Med årene har han blitt veldig mye roligere, og jeg får nå, dog noe motvillig, se på tenner, klør, rense sår, klø på magen og løfte uten at det er full fres. Sånn har aldri vår vært. Har alltid vært mer opptatt av å løpe rundt etter løvet som flyr rundt enn å jakte. Klatrer ikke i trær en gang. Med en gang kattungetiden var over så var det slutt på å jakte på løv også. Har ikke kommet hjem med ett eneste bytte. Så det er ikke forklaringen her. Men som sagt, jeg ser det an litt til og skal vurdere nøye hva jeg gjør om det skjer igjen. Takk for at dere tar dere tid alle sammen TS
daemonia Skrevet 2. februar 2012 #17 Skrevet 2. februar 2012 Katten vår har hatt en slik episode i sommer. Jenta vår stod og kikket ut terrassedøra og plutselig hoppa katten til rett mot hodet hennes. Jeg fikk tatt den i tide slik at det ikke ble noen skade, men jeg sverget på at skjer det en gang til, så er det slutten for pus. Men etter en gang ville jeg heller ventet å sett om det skjedde igjen, eller vurdert om det kunne være en grunn til den merkelige oppførselen. Vi hadde en katt som endret personlighet helt på grunn av sykdom, men dessverre ikke den type sykdom som kunne behandles.
CathFoto Skrevet 2. februar 2012 #18 Skrevet 2. februar 2012 Jeg synes det er fryktelig lettvint å skulle kvitte seg med katten pga en sånn episode. Sånne ting kan skje med dyr, og er det egentlig krise så lenge den ikke gjør det til en vane? 5
Gjest Lille-pus Skrevet 2. februar 2012 #19 Skrevet 2. februar 2012 Utifra beskrivelsen så synes det ikke som katten hadde til hensikt å skade barnet. Det er milevid forskjell på et forsiktig "bitt" av denne typen og et skikkelig bitt med kraft bak. Et skikkelig bitt med kraft bak går umiddelbart gjennom huden, og langt inn i muskelen. Jeg vet av erfaring: Ustekt biff på kjøkkenbenken. Min første, ravnsvarte katt fikk en bit. Jeg hadde da blod på fingrene. Han strakk seg for å se om det kunne komme ned mere digg. Jeg, min tosk, satte meg på huk og holdt frem hånden (med blod på fingrene). Gutten snuser på pekefingeren, den lukter som en biffbit. Han hogger til for å ta med seg biffbiten. Huggtann resolutt og solid plantet godt inn i pekefingerens muskelmasse. Neste stans; legevakten for stivkrampesprøyte At en frisk katt oppfører seg som en katt er helt naturlig. En syk katt vil kunne oppføre seg avvikende. Men jeg ville avventet dødsdommen en stund. Med barn og dyr i huset må det holdes oversikt over begge deler. 12
Gjest bellabulla Skrevet 2. februar 2012 #20 Skrevet 2. februar 2012 Jo, den dagen katten vår angriper mennesker helt uprovosert blir den avlivet. Jeg tror vi legger forskjellig mening bak "uprovosert". Det jeg mener er at den kan gå rundt og leke, og plutselig blir et menneske i bevegelse en del av leken. Det kan komme fra ingen plass, katten får bare lyst til å angripe. Hvis du vet at katter jakter av instinkt, har vanskelig for å forstå at mennesker ikke skal jaktes på og ihvertfall vanskeligheter med å bli trent, hvorfor skaffet du deg katt når du ikke godtar oppførselen deres? 4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå