Kjærlighetssorg

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er så lei meg. Holdt på med en kamerat i sommer/tidlig høst. Det ble etter hvert ganske tydelig at det betydde mer for meg enn for ham. Til og begynne med var det nok gjensidig, men til slutt ble det jeg som endte opp med tårer og en grå hverdag ... Han var den første jeg har vært forelsket i, den første jeg har kysset i edru tilstand og den første jeg har hatt sex med. Vet det ser teit ut i forhold til alderen min, men jeg har hatt andre ting som har tatt opp tiden min da jeg var yngre. Ikke rart det betydde mer for meg, han er tre år eldre enn meg også. Og jeg ble bare mer og mer usikker på meg selv jo mer forelsket jeg ble - ikke rart han mistet interessen.

Det er over fire måneder siden det tok slutt nå. Jeg har grått, jeg har festet villt og rota med andre. Jeg har trent mye, bodd på lesesalen og gjorde det bra på eksamen. Jeg har hatt dager med trøstespising, men ellers et sunt kosthold. Jeg har vært masse med venner og jeg har nettopp fått deltidsjobb. Men jeg er lei meg. Det er som om ingenting egentlig hjelper, sånn på ordentlig. Jeg sover altfor lite (men klarer ikke å sove mer) og orker ikke å egentlig engasjere meg i noe som helst. Før har jeg hatt langt større problemer (dette kan vel egentlig ikke betegnes som et problem engang), men var likevel ei som skrev leserbrev, var med på aksjoner og virkelig brydde meg. Nå bare driter jeg i alt. Alt annet enn ham. Det er vondt å se ham flørte med andre, vondt når han ikke ser meg som han så meg før, vondt å late som ingenting.

Det er ikke synd på meg, jeg vet dét. Sånn er livet, ikke alltid som å sveve på rosa skyer og danse på roser. Jeg spør likevel. Er det noen der ute som har et tips eller to til hva jeg kan gjøre for å få tilbake litt av 'gnisten'?

[AnonymBruker]

Obs, trodde jeg hadde skrevet at jeg er 20 år!

TS

[AnonymBruker]

Innse at han ikke er Mannen.

I 'edru tilstand'? Ikke et godt tegn....

[Longgone]

Det er aldri kjekt å ha kjærlighetssorg, og det eneste du kan gjøre er å ta tiden til hjelp - det er ingen som har en fasit på når det skal bli bra igjen. Du får prøve å fylle dagene med noe meningsfult, og kanskje ikke rote rundt med så mange som vil gjøre det verre igjen da det bare er en trøst der og da.

[AnonymBruker]

Takk for svar!

"I edru tilstand" = bortsett fra én gang på fest og kanskje fire-fem stykker i russetida.

Tror de fleste tjueåringer har gjort mer sånt enn meg.

Vet at han ikke er Mannen med stor M, men jeg er nå glad i ham uansett. Og den følelsen av å bli avvist ... Fy søren, den stikker litt! Særlig når i faktisk sees en del fordi vi også er venner.

Jeg roter ikke rundt lenger, hadde en fase med det før jul, det gjorde ingenting bedre, annet enn akkurat i øyeblikket. Enig i at ikke dét var den beste strategien!

Men igjen takk, da tar jeg tida til hjelp. Trodde bare at det skulle gått over før, når det var en så liten greie.

[gepa]

Huff.. jeg vet godt hvordan du har det. mitt råd til deg er å holde deg unna ham en stund. Det blir mer vanskelig for deg å glemme han hvis du er vitne til at han flørter med andre, og ikke minst at du ser han. Du får bare vondt i magen og du plager deg selv. Så hvis du klarer så er det noe som jeg anbefaler. Prøv å tenk på noe annet. Si til deg selv at du kommer deg ingen vei med bare å tenke på ham. Hver gang en tanke om han dukker opp, tenk på noe annet! Det er ikke gjort på en dag, men jeg lover, prøver du hardt nok og vil det nok.. så kommer du til å klare det!

[AnonymBruker]

Tusen takk, Gepa! Du har helt rett i at jeg plager meg selv ved å henge med ham, og kanskje særlig når jeg tenker på ham også. Det er vanskelig både å unngå å tenke på ham (eller for eksempel sjekke innom facebookprofilen hans iblant), og også vanskelig å unngå ham ellers også, når vi studerer samme sted og egentlig er venner (med felles venner) også. Men jeg skal selvfølgelig prøve, skjønner at det er lurt for en periode nå. Takk!!

TS