Er vi prøvere?

[AnonymBruker]

Litt rart spørsmål kanskje, men vet ikke helt om jeg kan definere oss som prøvere

Jeg og kjæresten/samboeren min har vært sammen i 8 mnd nå. I begynnelsen var vi nøye med prevensjonen, jeg gikk på p-piller, og han brukte kondom de pilleløse dagene. Men i høst slet jeg litt med å huske pillene, tok de bare hver 2-3 dag, så da ble det til at jeg prøvde p-ring istedenfor. Det funket IKKE, etter 2 uker blusset vestibulitten opp igjen, og jeg ble ikke bra igjen før etter jul. Så jeg har ikke brukt noen form for prevensjon siden november, selv om sexlivet har vært normalt siden etter jul.

Samboeren er jo fullt klar over dette, og kommer med noen kommentarer innimellom, som "hmm, er visst en stund siden vi har brukt kondom nå." i tillegg til at han ikke har noe imot å få plassert babyer på fanget i familieselskaper, og hvis jeg sier jeg har lagt litt på meg skal han alltid ta på magen min. Men vi har jo aldri snakket om det, sagt høyt at vi planlegger barn, bare at vi tar det som det kommer?

Får vel legge til at han er i full jobb, har hus og bil og grei økonomi, jeg er snart ferdig som lærling med gode utsikter for jobb etterpå. Jeg er 19, han 29.

Og vi har det veldig bra sammen, begge er ferdig med ungdomslivet med drikking og festing, liker best å bare være oss to

[AnonymBruker]

Dere burde iallfall snarest snakke sammen og finne ut av om dere er prøvere eller ikke

[nouveau]

Hvorfor har dere ikke sagt det høyt da?

Jeg ville satset på en ordentlig dialog med mannen, mye er koselig og fint med baby, og med et så ferskt forhold er det nok lett å kun se den rosenrøde siden.

Dessuten bør ikke det at "typen din ikke har noe imot en baby på fanget i familieselskaper" få tippe vektskålen i noen som helst retning her, det liker fetteren min på 14 og, og han er ikke klar til å bli pappa...

Forøvrig vet jo bare dere når der passer med barn, men poenget mitt er altså at førstepri nå bør være å faktisk snakke sammen, ansikt til ansikt.

Lykke til da

[AnonymBruker]

Dette må dere jo snakke om!

Du er kun 19 år og dere har bare vært sammen i 8 mnd, det synes jeg er dårlige forutsetninger for en "prøve og se hva som skjer" holdning.

[AnonymBruker]

TS her

Kan vel legge til at han sendte meg noen lure blikk når han hadde babyen på fanget i helga, og når vi nevner fraværet av prevensjon innimellom, har han et lurt smil. Men føler det blir rart og snakke om det høyt, blir lettere hvis jeg faktisk blir gravid og ta den diskusjonen. (selv om jeg vet jeg vil ha, og er 99% sikker han vil ha.. trooor han ville vært litt nøyere på prevensjon hvis ikke )

[nouveau]

Hvis det føles rart å snakke om det høyt vil jeg endre mitt svar til: jeg håper dere ikke er prøvere, for du virker ikke moden nok til å sette en barn, et LIV til verden, dersom du ikke engang tør snakke med kjæresten din om dette.

Sikkert ikke det du vil høre, men...

[Quijote]

TS her

Kan vel legge til at han sendte meg noen lure blikk når han hadde babyen på fanget i helga, og når vi nevner fraværet av prevensjon innimellom, har han et lurt smil. Men føler det blir rart og snakke om det høyt, blir lettere hvis jeg faktisk blir gravid og ta den diskusjonen. (selv om jeg vet jeg vil ha, og er 99% sikker han vil ha.. trooor han ville vært litt nøyere på prevensjon hvis ikke )

Hvorfor så travelt?

Om du går til legen, kan du få satt inn p-stav eller spiral. Da slipper du og tenke på prevensjon, og det er vel ganske liten sannsynlighet for at du vil få noen plager.

Åtte måneder er kort. Du er veldig ung!

Og det å få en baby er ikke rosenrødt.

[AnonymBruker]

Hvorfor så travelt?

Om du går til legen, kan du få satt inn p-stav eller spiral. Da slipper du og tenke på prevensjon, og det er vel ganske liten sannsynlighet for at du vil få noen plager.

Åtte måneder er kort. Du er veldig ung!

Og det å få en baby er ikke rosenrødt.

Vurderte forskjellige prevensjonsmidler etter at det ble for mye tull med pillene. Spiral er vel egentlig for de som allerede har født et barn, og p-stav kan gi vanskeligheter med å bli gravid når du tar den ut igjen. Har det ikke travelt, men det har alltid vært planen og få barn mens jeg er 20-25 år. Blir 20 til høsten. Og TRO MEG, jeg vet at barn ikke alltid er rosenrødt. Jeg har to småsøsken, en bror og en søster, som er 11 og 13 år yngre enn meg. Begge 2 er ganske ville, men broren min er verst (han har ADHD) Det har vært mye ville tilstander med de opp gjennom, slåsskamper, låser seg inne på rommet, naboklager på bråk, tver, fjernkontroller og dører har blitt ødelagt, og unger som springer etter hverandre med kjøkkenkniver.. Hvis jeg får et barn, forventer jeg ikke at det er en liten dukke som skal sove, spise, og byttes bleie på, det er MYE mer

[AnonymBruker]

Du MÅ avklare dette med samboeren din! Selv om det er 99% sjanse for at han blir glad for en graviditet, er det fortsatt 1% sjanse for at han ikke blir det. Hva om han absolutt ikke vil bli pappa, hevder at du har lurt ham og går fra deg uten å ville ha noe med barnet å gjøre?

[Quijote]

Vurderte forskjellige prevensjonsmidler etter at det ble for mye tull med pillene. Spiral er vel egentlig for de som allerede har født et barn, og p-stav kan gi vanskeligheter med å bli gravid når du tar den ut igjen. Har det ikke travelt, men det har alltid vært planen og få barn mens jeg er 20-25 år. Blir 20 til høsten. Og TRO MEG, jeg vet at barn ikke alltid er rosenrødt. Jeg har to småsøsken, en bror og en søster, som er 11 og 13 år yngre enn meg. Begge 2 er ganske ville, men broren min er verst (han har ADHD) Det har vært mye ville tilstander med de opp gjennom, slåsskamper, låser seg inne på rommet, naboklager på bråk, tver, fjernkontroller og dører har blitt ødelagt, og unger som springer etter hverandre med kjøkkenkniver.. Hvis jeg får et barn, forventer jeg ikke at det er en liten dukke som skal sove, spise, og byttes bleie på, det er MYE mer

At spiral er for dem som har fått barn er bare tøys. Og dette hadde du visst dersom du hadde gått til legen og spurt.

At du har småsøsken som er mye yngre enn deg utgjør vel ikke så mye forskjell? Det var vel ikke du som måtte ta deg av dem om natten, amme, skifte bleier, bysse og styre, samtidig som du skulle ta vare på et forhold?

Det jeg forsøker å fortelle deg er at du kommer til å endre deg utrolig mye de neste årene. Det som føles som fantastisk akkurat nå, vil ikke nødvendigvis være det et år frem i tid. Og når dere på toppen av det hele egentlig ikke har snakket om barn?

Sorry, men det høres ikke ut som et strålende grunnlag dere har lagt.

[AnonymBruker]

At spiral er for dem som har fått barn er bare tøys. Og dette hadde du visst dersom du hadde gått til legen og spurt.

At du har småsøsken som er mye yngre enn deg utgjør vel ikke så mye forskjell? Det var vel ikke du som måtte ta deg av dem om natten, amme, skifte bleier, bysse og styre, samtidig som du skulle ta vare på et forhold?

Det jeg forsøker å fortelle deg er at du kommer til å endre deg utrolig mye de neste årene. Det som føles som fantastisk akkurat nå, vil ikke nødvendigvis være det et år frem i tid. Og når dere på toppen av det hele egentlig ikke har snakket om barn?

Sorry, men det høres ikke ut som et strålende grunnlag dere har lagt.

Det fortalte fastlegen til meg. At spiral var helst fordi som hadde født.

Jeg synes de skal ta det opp med samboeren din TS. Så er du 100% sikker. Den ene prosenten kan ødelegge mye hvis du blir gravid og han føler seg "lurt". Lykke til

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke spiral. Legen min sa det samme. Er irriterende å lese om de som alltid skal være negativ når litt yngre får barn. Eldre mennesker er ofte ikke bedre, og ei mor er ei mor av kjærlighet. En 30 åring kan ofte være på et nivå av 20 år i hode, og en 20 åring kan være voksen nok i hode samt ha mye livserfaring... Min nabo 20 er ei fantastisk mor. Hun hadde vært me kjæresten i et år før di fikk barn. Barnet er 3 år nå, de har giftet seg, faste jobber og har det bra øknomisk. Det stråler morskjærlighet av henne og hun er veldi flink når det det kommer til grensesetting og oppfølgning av utviklingen til barnet. Min venninde på 32 fikk barn etter å hatt samme samboer i 7 år. De er kjekke folk men både hun og samboeren er ute så og si hver helg, barnet blitt lastet av hos venner/familie. Hun setter ingen grenser for barnet og det ser ut som en svinesti der hjemme. Det er skittent og ufyselig.

Jeg er 31 uten barn. Så føler meg ikke "truffet".

Di fleste over 16 vet nok inderst inne at det er heise og travelt til tider med et barn.

[AnonymBruker]

Du skriver at kjæresten din er 29. Jeg er selv 29 og har mange kompiser i den alderen. Det jeg ser har skjedd de siste årene er at disse gutta har blitt klare for barn. De er ferdig med å fly på byen og festing hver helg, og er klare for å slå seg til ro. Når kjæresten din kjører på selv om du ikke bruker prevansjon tror jeg du kan regne med at han er klar for barn. Det store spørsmålet er om DU er klar for barn. Jeg mener ikke dette som kritikk av de som velger å få barn tidlig, men jeg vil anbefale deg å vente litt. Jeg synes den orginale planen din om å vente til du er 20 - 25 (helst nærmere 25 enn 20) høres ut som en god plan.

Selvfølgelig vil du aldri angre hvis du får barn tidlig, men mange ser i ettertid at det hadde ikke hadde vært så dumt å vente litt slik at de fikk levd livet når de enda var unge.

[AnonymBruker]

Må man alltid prate om det da?

Jeg og min samboer snakka ikke om å bli prøvere. Da vi hadde vært sammen i ett par månender og jeg ikke gikk på p-piller så fant vi ut at vi kunne like gjerne kjøre på uten prevensjon. (Vi kjente hverandre fra før vi ble kjærester...) Vi begge visste hva konsekvensene var og var klare for å ta dem. Og vi angrer ikke i dag

Jeg synes ikke 19 år er for ungt. Å bestemme om man er for ung er faktisk TS den eneste som kan bedømme.

[AnonymBruker]

De fleste takler uventede svangerskap greit, og det er ikke det som er problemet her heller egentlig.

Hva med alle de andre tingene som kommer med barnet? Hva med tanker og ideer om oppdragelsen, ansvarsfordeling, barnehage, religion?

Jeg kunne aldri, med viten og vilje, blitt gravid med en mann jeg ikke visste hva tenkte om hvordan barnet skulle oppdras!

Nei, det nytter ikke å tro at man vet før man har spurt heller.

[Athene]

Nei, dere er ikke prøvere. Dere er bare to mennesker som ikke vet helt hva dere driver med, og som burde sette seg ned og ta en lang prat. Og forhåpentligvis bli enige om å utsette prøvingen til dere kan diskutere slike temaer, og du er litt eldre.

[AnonymBruker]

Den praten MÅ dere ta.

Ei jeg kjenner brukte ikke prevensjon pga trøbbel med den. Han gadd ikke bruke kondom selv om han visste om det og visste at om hun ble gravid så ville hun beholde. Hun ble gravid og alenemor. Han har stilt opp null i forhold til barnet sitt.

[AnonymBruker]

TS her.

Nevnte for ham idag at mensen var en dag forsinket, og spurte ham for tull om han var klar til å bli far. Da tok han meg på magen, og sa at selvfølgelig var han det så tror jeg har fått mitt svar spennende å se om det kommer noe mensen snart

[AnonymBruker]

TS igjen her.. Bare lurte på hvor lenge mensen skal være forsinket før jeg kan ta test, for at den skal stemme. Har en test liggende i skapet, men vil jo vente litt til før jeg bruker den. Kan jo få mensen iløpet av morgendagen er bare ikke vant til at den ikke kommer når den skal, jeg gikk på piller i flere år, og da visste jeg jo alltid når den kom, har ikke gått så lenge uten prevensjon nå, men har brukt en menstruasjonssyklus app, som har stemt til nå. Ifølge den skulle jeg fått mensen på fredag