Trenger info om hundehold

[Gjest Carmelita]

Jeg og samboeren vurderer å kjøpe hund, tror det blir en golden retriever eller labrador retriever.

Jeg vet ikke så mye om hunder og hundehold, hva bør jeg vite?

[14062003]

Hva mener du med hundehold? Psykisk og fysisk stimulanse? Vasking? Børsting? Negleklipping? Aktivitetsnivå? Leilighetsstørrelse?

[14062003]

www.retrieverklubben.no

Golden:

Den mest populære blant retrieverne. Forstålig nok, for utseendemessig er den svært vakker med sin gyldne pels og mørke brune øyne. Den er en behagelig hund og omgås, lærevillig og myk som den er. Det er som en aktiv og trivelig familiehund denne rasen har nådd høyest anseelse, men den er også mye brukt som førerhund og har hevdet seg helt i toppen blant elitehundene innen lydighet. Vi finner goldens som er godkjente lavinehunder, premiert på viltspor, premiert på jakt og som har deltatt i andre brukshundkonkurranser. Rasens hjemland er England. En golden skal være velbalansert og kompakt. Pelsen er tett og vannavstøtende. Fargen kan være fra mørk gylden til lys kremfarget. Høyden for hanner er 56-61 cm, tisper noe lavere.

Labrador:

Labradoren er en av de mer populære retrieverne, spesielt blandt brukshundfolket. Den er uten tvil den rasen som har hevdet seg best innen de fleste bruksområder. Rasen er engelsk. Labradoren skal være en sterkt bygget og svært kompakt hund som utstråler aktivitet. Pelsen er kort og tett og skal ha vannavstøtende underull. Fargen kan være sort, gul eller sjokoladebrun, alltid ensfarget. Høyden for hanner er 56-57 cm, tisper mellom 54-56 cm. Den er også en glimrende familiehund, vel og merke for den aktive familie. Labradoren er en sterk og robust hund, som må få utløp for sin energi. Mange har nok blitt overrasket over dens tilsynelatende utømmelig energi og livlige vesen, spesielt under oppveksten.

[14062003]

Og så ett svar til, bare sånn for å ha svart 3 ganger etterhverandre liksom ...

Labradoren er veldig energisk det første leveåret. Til manges frustrasjon og til manges glede - eller begge deler. Labradoren trenger fysisk og psykisk stimulanse, men er ikke avhengig av å få haugevis av det hver dag. Noen trenger mer enn andre, så å si hvor mye tur og kos de trenger er umulig å si. Her i hus trenger den ene en god tur hver dag, den andre en gang i uka (vi har ett mål tomt som de løper på flere timer daglig).

Labradoren krever minimalt med pelsstell. Noen grer dem en gang i uka, men jeg har gitt opp og gidder ikke mer enn et par ganger i måneden - max. Når de røyter som værst (stort sett to ggr pr år) så grer jeg dem, utendørs, gjerne to ganger pr dag - og må støvsuge like ofte. Pelsen på Labradoren er rimelig stiv og setter seg fast i alt (sokker, biltrekk, gensere, finkåper, sofa), så ikke kjøp en mørk Labrador med masse lyse møbler. Men de røyter ikke mye! Sorte Labradorer har vanligvis noe striere pels enn de gule.

Noen vasker Labradoren hver måned noen en gang i året. Her i hus blir det en gang eller to i måneden på den værste årstiden (høst), ellers annenhver måned. Har blitt litt ekstra pga hudproblemer og utstillinger, men det går greit. Labradoren elsker vann (og snø) og bader når som helst hvor som helst - foruten i badekaret (eller dusjen). Labradoren er en enkel rase å vaske på grunn av kort pels. Litt grønnsåpe tynnet med vann på en allerede godt vætet hund og vips er hunden (og badet) full i såpe. Mye skylling og litt tørking så er det ut i stua (ikke hagen!) og tørke seg på alle teppene - eller kjøkkenskapene for den saks skyld. Ingen balsam eller føning er nødvendig.

Det eneste som skal klippes på en Labrdor er haletuppen - pelsen på haletuppen altså. Kjempenkelt, for den skal se ut som oterhale. Setter tommelen til haleenden og klipper rundt tommelen.

Kloklipping foregår her i hus annenhver uke. Prøver oftere, men glemmer det gjerne. Med mye asfaltturer blir det sjeldnere. Og med spesialpoter enda sjeldnere (vet ikke hva det er, men det siste tilskuddet her i hus har jeg klippet én gang på et halvt år!).

Når det gjelder mat så er en Labrador konstant sulten. Og en eier av en Labrador må sette grenser for hvor, hva og når en Labrador får spise. Ellers blir den sykelig feit. Men tigge vil den alltid gjøre. Våre har lært seg til å ikke oppholde seg i det rommet vi spiser. Det er ganske behagelig. :-)

En Labrador er utgangspunktet en middels tøff hund. Den er ikke redd for så mye og har mye pågangsmot. Men innimellom møter man på veldig tøffe og veldig redde individer. De er dog ikke rasetypiske. De Labradorene jeg har møtt på (som er rasetypiske) vil jeg kalle stødige. Man kan hilse og hale og dra i dem så mye man egentlig vil uten at de gidder å bli aggressive. Når jeg slår mine, så vil de leke (ja, jeg har trent dem opp til det hvis noen skulle være så dumme å slå dem noen gang - barn feks).

De Labradorene jeg har hatt har vært veldig rolige innendørs og har ikke hatt noe problem med å la være å leke (joda, det tar litt tid å fortelle en Labradorvalp dette). Utendørs flyr de frem og tilbake det være seg i hagen, på tur i bånd eller i skauen.

Alle de Labradorene jeg har hatt (foruten ei) har vært enkle å trene i vanlig lydighet. De oppfatter rimelig raskt og utfører innen rimelighetens tid med grei trening. Jeg tar ikke lydighet så tungt, men jaggu får jeg stadig skryt av menigmann om hvor lydige hundene mine er på tur (vel, stort sett kanskje fordi de skal komme på plass og sitte pent mens andre passerer - og får masse ros). De jeg har vært på jakttrening med har også elsket dette. Jeg liker meg ikke noe særlig i skauen, men når jeg ser gleden det gir hundene er det vel verdt det. Jeg håper Retrieverklubben i Oslo får i gang noe nå på nyåret som vi kan være med på.

Var det alt? Nei, jeg må få legge til at Labradoren er en meget omgjengelig hund. Nettopp derfor brukes den som så mye innen bruks (førerhund, narkotikahund, spor, jakt, ettersøk osv). Den omstiller seg fra a til b på null komma niks - så lenge den får mat, kos og tur.

Det skulle være alt det positive jeg hadde å si om Labrador i kveld!

[Gjest Anonymous]

Dersom du kontakter hundeklubber/skoler i ditt område så kan det hende at de har et eget kurs for folk som planlegger å få seg hund. (Slike kurser fører ofte til at mange velger å IKKE kjøper hund :D )

Jeg vil også anbefale deg å lese masse litteratur som omhandler hund.

Kan selv anbefale:

"På talefot med hunden. De dempende signalene" av Turid Rugaas.

"På plass!" Av Jørn Mazarino.

"Hundens beste venn. Læring og samspill....med det gode" av Fjellanger, Matre og Kylling.

Lettleste og greie bøker, syns jeg.

I tillegg kan jeg nevne "Don`t shoot the dog" (husker ikke forfatteren, men fås kjøpt på Canis.no).

I tillegg litteratur om de aktuelle rasene.

Ella

[Maxine Grey]

Vi hadde hund - en sort Labrador, fikk den syv uker gammel og den ble min lille baby og store trøst.

Naturligvis verdens beste hund, snill, lydig, alltid sulten, og etterlot seg masse svarte hår over hele huset.

Jeg sørget nesten hjertet mitt ut da hun døde syv år gammel.

14062003 har beskrevet alt så flott over her.

Bare husk dette:

Å skaffe seg hund betyr masse arbeid, masse gleder, og det ender garantert med en stor sorg. Men jeg ville ikke ha vært det foruten.

Og jeg ville ha valgt en sort labrador om igjen.

[14062003]

Jeg er enig med Mother of The Bride - nesten.

Gullungen min, Chiquita, er ei tispe på nå godt og vel 6 år. Hun har virkelig vært med meg i alt de siste åra og jeg er så uenderlig glad i henne! Før ble jeg lei meg når jeg så avlivninger på Animal Planet. Nå hylgriner jeg nesten hver gang jeg ser det. Gullungen min har vært veldig mye syk og hun er her fortsatt på lånt tid...

*tørketårer*

Det jeg ikke er enig i er fargen på Labradoren. Gul er min farge - til nød brun. Ikke spør meg hvorfor, men jeg synes de gule er hinsides mye penere. Tispe er også mitt valg nr. 1. Gullungen min er selvfølgelig begge deler.

Og her sitter vi med en sort hanne. :o

[14062003]

Dersom du kontakter hundeklubber/skoler i ditt område så kan det hende at de har et eget kurs for folk som planlegger å få seg hund. (Slike kurser fører ofte til at mange velger å IKKE kjøper hund  :D )

Eller "lån" en hund fra en førerhundskole noen måneder. Da får man oppfølging og erfaring (i alle fall om man velger "riktig" skole). Da har man også muligheten til å trekke seg, dersom hund absolutt ikke skulle passe. Valpetiden kan man være heldig å slippe også.

Det er også hunder til salgs fra førerhundskolene til tider. De selger de som ikke er gode nok til å bli førerhunder. Og selv om de ikke kan bli førerhunder, kan de bli utmerkete familiehunder (dog ikke alle!).

Jeg vil også anbefale deg å lese masse litteratur som omhandler hund.

Hmm, man blir ikke ekspert på det å ha hund ved å lese noen bøker. Man kan lære litt slik at man er forberedt, ja. Men å skulle lære en hel masse på forhånd synes jeg blir feil. Har flere rundt meg som har gjort det og jeg kaller dem "hysteriske hundeeiere". Bikkjene og eierne blir hyperstressa over å skulle være som i bøkene.

[Gjest Anonymous]

Jeg vil VIRKELIG anbefale deg å lese masse litteratur om hund! :D

Selv om du er ny som hundefører eller ser på deg selv som skikkelig "erfaren".

Når du har fått inn en del (bl.a.) litterær kunnskap så er du bedre i stand til å gjøre reflekterte valg når det gjelder hundeholdet ditt.

I de bøkene som jeg anbefalte deg ovenfor blir det lagt sterk vekt på et positivt hundehold. Positiv forsterkning i hundens hverdag står sentralt. Dette bryter med mye av den "straff og belønnings"-ideen som dessverre har herjet i Norge i mange tiår.

Jeg er vokst opp i en skikkelig hundeinteressert familie, og hunden har derfor alltid vært en del av min hverdag. Men må si at for meg så har god hundelitteratur virkelig gjort hundeholdet mitt mye mer innholdsrikt og reflektert.

Må ærlig talt si at jeg blir litt lei meg når mennesker avviser de skrevne kunnskapsskilder. De bøkene som jeg anbefalte er skrevet av sentrale og dyktige norske hundeførere (unntak: Don`t shoot the dog). Og hvorfor være så barnslig å lukke ørene for gode, velmenende råd fra disse? Selvfølgelig må en som leser være kritisk til hva en leser og gjøre egne valg ut i fra dette.

Tenk å lese og få en del kunnskaper og motivasjon som kan synke inn og godgjøre seg i god tid før valpen kommer i hus.....?

Vennlig hilsen

Ella

[Gjest Lea]

Ingenting i veien med å lese bøker om hund, men det er ikke alltid at det som står i boka passer overens med hundeholdet ditt.

Jeg leste masse bøker før vi fikk hunden vår, om treningsmetoder, dressur og annet.

Da vi fikk valpen i hus og jeg prøvde meg på ting jeg hadde lest, så merket jeg at det slett ikke fungerte :o .

Men etter en stund fant vi og hunden en egen metode for de fleste ting.

Vi lærte å kjenne hverandre.

Bøker er ellers fine hvis du ønsker å få tips og råd om ting du bør prøve, f.eks for å kvitte deg med små problemer. Det er ikke der med sagt at det du leser virker på deg og din hund.

Jeg anbefaler å delta på valpekurs og andre kurs for å bli kjent med hunden din, sosialisere hunden og få gode råd fra erfarne instruktører. Dette koster en god slump med penger, men er gull verd. Da ser instruktøren gjerne ting du ikke ser selv.

Ellers: Vær forberedt på at det er ganske slitsomt å ha en valp i huset. Ta gjerne ut det du har av ferie for å være hjemme med valpen den første tiden. Bruk mye tid på å gjøre hunden trygg i sitt nye hjem.

Det koster ufattelig mye penger å ha en hund. Mer enn du tror.

Regn med noen tusenlapper til utstyr og vaksiner m.m.

Jeg anbefaler også at du kjøper et bur til hunden, som den kan ha inne. Dette skal ikke være en straff for hunden, men et sted der den kan være i fred, ligge om natta m.m. Om buret skal være åpent eller lukket tar du stilling til etter hvert. Vi hadde hunden i lukket bur mens vi var på jobb og om natta ganske lenge. Nå er det "fristedet" hennes. Dit går hun når hun vil være i fred, når hun blir redd eller sliten. Veldig tydelig at hun føler seg trygg der.

Hvis dere har bil, så bør dere også ha bur i bilen, pga sikkerhet for deg og hunden.

[14062003]

Siden jeg ikke anbefalte skriftlig kunnskap (det var i alle fall slik det ble oppfattet, selv om et ikke var det jeg sa), så vil jeg på det sterkeste anbefale kurs! Valpekurs, unghundkurs, bronsemerkekurs kanskje et lite jaktkurs eller sporkurs passer en Labrador utmerket. Det å være sosial med andre hundefolk er også veldig lærenyttig! Beklageligvis har ikke retrieverklubben i Oslo noen særlige slike sosiale sammenkomster. Men vi har flere hundeeiere her i nabolaget som går sammen på tur og passer hverandres hunder titt og ofte.

Når det gjelder litteratur, så er jeg av den oppfatning at man lærer lite før man har erfaring. Jeg kan tilogmed si at jeg mener man ikke lærer noe som helst så lenge man ikke har erfaring. Dette er min erfaring både med hund og jobb og denne teorien støttes i flere bøker jeg har lest. En god blanding av litteratur og erfaring tror jeg vil gi den optimale kunnskapseffekten.