Hvor mye er du sammen med kjæresten din?

[Gjest Gjest fra Vestlandet]

har en dårlig dag i dag. kjæresten har jobbet i natt, og er defor ikke med meg og mine to barn (som jeg har fra før). det er søndag, og typisk familiedag. vi her vært kjærester i over ett år, men vi bor ikke sammen hans arbeids situasjon (gård). han jobber utenom også, 60 %.vel,dette betyr at han ikke har så mye fritid, og ofte kommer han når jeg skal legge meg, og drar om morgningen....høres fint ut for han, ikke sant? :x noen ganger så blir jeg litt bitter, og tenker at jeg skulle vært mann, de har det så enkelt. Virker det som!moren og faren hans bor hjemme med ham, så han trenger ike gjøre et slag i huset.når han er hos meg, så er han faktisk ganske flink til å hjelpe til, uten at jeg ber ham(henger opp tøy, tar ut av maskin, lagermat).MEN det er bare det at han er jo nesten ikke her, nesten hver dag, riktignok, men enten så er det om natten når vi sover likevel, eller så er det et par timer på dagen. og jeg er dritt lei av å være alenemor!! spesielt i helgene er det trist. jeg føler at når han hjelper til med å passe barn, så "straffer" han meg ved å dra med en gang, og så ser jeg ham ikke før et par dager etterpå. han har nok av jobbing å gjøre, men jeg vet ikke jeg. er det ikke sånn at det en vil får en tid til?? hvor mye ser du til kjæresten din? jeg kunne i allefall ønske at vi var mer sammen. Både til hverdag og om kvelden. men jeg vil ikke flytte til ham før vi har vært sammen lenger, vil være sikker på at dette går bra......

[Gjest Kajsa-krabat]

Hmmm.... Hvordan skal du vite om det vil gå bra når dere nesten ikke ser noe til hverandre? Blir vel ikke realistisk å måle forholdet ut fra så liten tid i sammen....Kanskje blir det et sjokk når dere først flytter sammen fordi dere plutselig ser så mye til hverandre... Ellers føler jeg med deg, har det omtrent på samme viset, bare at vi bor sammen. Jeg går deltid på skole og jobber ellers dagtid, er ferdig rundt to tiden, fire dager i uka starter han på jobb klokken to, ergo da ser vi ikke hverandre for han går da på jobb til ni men starter på sin kveldsjobb halv ti.... Blæææ, blir nesten deprimert av å prate om det. Men men, det kommer vel dager der vi ser mer til hverandre. Litt synd for familielivet men det er jo positivt at vi ikke rekker å bli lei hverandre. Selv om situasjonen får meg til å ville spy!

[Hedda84]

En som driver gård, må opp tidlig og gå i fjøsen om kvelden igjen.. Når han i tillegg har en 60% jobb. Så blir det jo til at du ser han lite. Prat med han, om at du syns du ser han for lite. Kanskje han egentlig ikke trenger å jobb så mye, kanskje han kan jobbe mindre. Sånn at dere får med til i lag med hverandre? Eller bruk tiden godt når dere ser hverandre de få timene mens dere er våken? Men er viktig å prate med hverandre, spes når en av dere ikke liker det helt sånn som det er nå.

For min del så ser jeg forloveden min så si hele dagene, han studerer og jeg går på skole(aftenskole). Vi jobber begge, men han jobber hjemme. Så kan bli ligg lei av å se hverandre så mye også..

Men alle er jo forskjellige da, noen liker å se den andre parten hele tiden og noen det motsatte... Men dere må finne ut hva dere liker....!

Lykke til!

[Tusenfryd]

Høres ut som han ikke er helt klar for en hel familie enda... Og så lenge du har to barn og i tillegg er lei av å være alenemor, kan det tenkes at han ikke helt har lyst til å gi slipp på ungkarslivet (her: uten barn) enda.

Å flytte sammen på det grunnlaget du forteller, er jo helt vanvittig.

At han kommer til deg når barna har lagt seg og går før de står opp, tyder på at han vil være sammen med deg og kanskje ikke så mye barna på dette tidspunktet. DU er familie med barna dine, HAN ser nok ikke søndagen heeelt som familiedag med seg selv som familiepappa, enda...

Dere må nok snakke sammen og så får du vite hva han føler og mener og tenker. Hvor mye andre er sammen med kjærestene sine, er jo ikke viktig, det er du og han og barna dine, som må finne noe som passer for dere. Og 18-åringer uten barn og småbarnsmor med to bran og kjæreste, ikke hell kan sammanlignes.

[la Flaca]

Du virker veldig bitter. Greit at dere har vært kjærester i et år, men så lenge dere ikke bor sammen kan du ikke forvente at du ser han så ofte som du skulle ønske. Du er også "drittlei av å være alenemor"...øh: det er da DINE unger, kan ikke skjønne at han skal føle noe ansvar for å ta seg av dem jeg. Eller at han skal gjøre husarbeid når han er hos deg (annet enn det "rotet" han selv sørger for). Du bor alene med dine to barn, du er alenemor! Hvis dere en gang flytter sammen kan du begynne å ha andre forventninger til kjæresten din. Det virker på meg som det er på bosituasjonen skoen trykker. Kanskje du skal ta en prat med han om det?

[Gjest Anonymous]

Enig med La Flaca... du ER faktisk alenemor og kan ikke forvente at han skal stille opp 100% for dine unger etter bare et år........ Synes du skal prøve å kose deg med de stundene dere har sammen og ikke stresse han på dette. Går det an at du og ungene tilbringer helga på gården hans???

[Gjest Gjest fra Vestlandet]

Takk for svar! :D

må bare si med en gang at han går ikke før barna står opp, det hender ofte at han følger minstemann i barnehagen, og henter og lager middag...jeg er fulltidsstudent og pendler langt hver dag, så hadde ikke greid det uten hans hjelp..(eller vært mulig uten hjelp fra en ellr annen). nei, det kan nok hende det er riktig det at det er bosituasjonen som trykker, jeg kunne ønske vi bodde sammen permanent, ja. men det er bare det at han har tatt over gården, foreldrene bor der, kan jo ikke bare kaste dem ut heller. vi snakker om å bygge hus, da. men så er det det at der er det litt annerledes med tanke på lekekamerater til eldstemann (10 år), så det blir nok ikke spes populært å flytte dit for hans vedkommende....og faren hjelper til i fjøset nå, men når han blir for gammel el syk, da blir det minimalt jeg får sett min kjære. med mindre jeg flytter dit. er redd for at hverdagen skal vise seg å ødelegge alt, ja. :-?faren er veldig gammel, så det er nok ikke så lenge til helsa svikter. ikke utenkelig, iallefall. men det er vel snakk om å ta et valg her i livet, men jeg har jo tatt feil før, da. er jo redd for å gjøre det igjen. kjedelig for barna om jeg flytter dem fra et fint sted for dem, og så skjærer det seg med kjæresten etter et år eller noe...han har nettopp vært her, så jeg er litt bedre humør i dag. må si at han stiller opp hver gang jeg trenger hjelp i forhold til barn/skole, men jeg syns det bar4 skal mangle når han er sammen med meg. barna er jo endel av dette forholdet. vi har tilbragt nesten to uker sammen i sommer med min familie, jeg tenkte det var en slags trest for hvordan det ville være å være sammen så mye. men det gikk helt fint det, ble enda mer forelsket, jeg!! utrolig nok! han er veldig snill. men vi ser hverandre ikke nok. syns jeg. han virker fornøyd...

[Gjest Brunhilde]

Han virker fornøyd, sier du, men vet du, jeg syns du virker litt kravstor. Kan du ikke lese innlegget ditt en gang, og tenke at noen andre enn du skrev akkurat det... Hva syns du?

[Freaky]

Du har jo funnet en kjempe fin fyr jo

Håper du selv kan se det og bli fornøyd før det er forsent.

Det er IKKE sånn at "det skulle bare mangle" at han tar seg av barna dine når dere ikke engang bor sammen. Er dette noe han selv ønsker og gjør av fri vilje uten press fra deg er jo det bare helt topp!

Du sier du er usikker på han med tanke på å flytte sammen, da er det kanskje like greit at det ikke er SÅ mye kontakt mellom han og barna? De knytter seg fort til voksne som viser omsorg.

Selv har jeg barn, og har vært sammen med kjæresten min i snart to år. Vi bor heller ikke sammen, og ansvaret for for barna er ene og alene mitt. Hvis han ønsker å delta er det greit, og det gjør han, men det må komme fordi HAN vil og ikke som et krav fra meg. Vi har planer om å flytte sammen, og da blir fordelingen andeledes. Både når det gjelder husarbeid og barnas ve og vel. Dette har vi snakket om og han er klar over hva han går til. Han sier han ser fram til det og gleder seg, kanskje fordi tingene har foregått i hans (og mine barns) tempo?

[Gjest Anonymous]

Herregud - han høres ut som en drøm!! Du er jammen meg en heldig sutrekopp. Håper du tar til vett og senker kravene dine før han forsvinner......