Kan du berolige meg?

[AnonymBruker]

ÆÆÆÆÆ.... skal ha fremføring av prosjekt imorgen sammen med en gruppe i klassen.. men gruer meg så sinnsykt... skal i grunn bare lese opp fra powerpoint, men jeg gruer meg så inn i !"%&kjashfiuBQF !!!

Kan du komme med noen tips for å roe nervene?

Er så redd for å stokke ord, stamme, svette, virke kjempenervøs osv...

[Timar]

`Kjenner meg igjen i følelsen!

Anbefaler deg å legge lista laft. Du trenger ikke å bergta forsamlingen med presentasjonen din. Du skal lese opp fra powerpointene. Det er bra. Les opp, og alt du klarer utover det, er bare bonus!

[Rainbow]

Skjønner hvordan du har det, jeg var også sånn på skolen. Selv da jeg skulle holde forlovertale for venninna mi var jeg så nervøs at jeg nesten skalv. Men det jeg syns hjelper er:

Lese det høyt for deg selv. Mange ganger. Med innlevelse, og prøve å se opp innimellom. Jo mer du leser det, jo bedre. Til slutt kan du det nesten utenat, og det ser bedre ut for publikum (og læreren, hvis du får karakter på fremførelsen) at du ser opp og ikke bare stirrer ned i arket/ned i bakken/intenst på skjermen og leser på full speed. Jo bedre du kjenner stoffet jo mindre sannsynlig er det at du stotrer når du skal fremføre det. Hvis du holder arket og ikke bare skal lese på det som de andre ser kan du lage deg små kort med teksten i korte setninger, det er lettere enn å lese en lang og sammenhengende tekst, for da kan man lett miste hvor man er i teksten.

Drikk litt vann før du begynner. Pust dypt et par ganger før det er din tur.

Tenk at det ikke er deg, *navn* som skal gjøre dette, men rollen din som elev. Jeg brukte det hele tiden da jeg jobba som journalist. JEG syns det er skummelt å holde tale. Journalisten sto på en scene og tok bilder av 200 mennesker som jeg ropte til og kommanderte rundt. Jeg kunne gjemme meg bak rollen av å være en annen den lille stunden.

[Gjest Glenfarclas]

Snakk sakte. Tenk at de som hører på hører dette for første gang, slik at det ikke oppleves så sakte for dem. Samtidig får du tid til å stokke ordene riktig før du sier dem.

[AnonymBruker]

Snakk sakte. Husk å pust! Jeg glemte nemlig det i starten og da ble det litt surr. Tenk på at dette temaet kan du og skal forklare for en venn. Hva og hvordan ville du da ha sagt det?

[louise1]

Tenk deg hvor godt det er når det er unnagjort

[AnonymBruker]

TS her..

DERE ER SÅ SNILLE!!! tusen takkkk alle sammen for godt støtte!!

Er virkelig skummelt det her, men skal puste, og snakke seint=)

[AnonymBruker]

Det skal faktisk MYE til for at det vises hvor nervøs du er. Og hvis det vises, er det heller ikke flaut, fordi det er noe alle kan relatere seg til og det verste er at du får et medlident publikum som gjerne "hjelper" deg på veien med å nikke og smile! Det er min erfaring iallefall!

[AnonymBruker]

Det skal faktisk MYE til for at det vises hvor nervøs du er. Og hvis det vises, er det heller ikke flaut, fordi det er noe alle kan relatere seg til og det verste er at du får et medlident publikum som gjerne "hjelper" deg på veien med å nikke og smile! Det er min erfaring iallefall!

Du har helt rett. Jeg vet egentlig alt dette. Bare GODT å høre det fra dere.

TS

[Gjest strykebrett]

Det går kjempebra i morgen

Endret 31. januar 2012 av strykebrett

[Cata]

Ett tips til, finn deg en person eller to i rommet som du "snakker til". De må sitte på litt forskjellige plasser i rommet. Det hjelper deg til å fokusere og flytte blikket litt, samtidig som det ikke er så skummelt å snakke til enkeltpersoner som hele publikum.

En ting jeg hadde god hjelp av da jeg skulle øve meg på å snakke var også å ha en pekestokk (eller til nød en penn) i hånden. Det å ha noe å holde i fikk meg til å bli mindre fomlete og nervøs fordi jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av hendene. (Faren er jo at man ender med å fikle i stedet...)

Snakke sakte er et godt tips, men ikke alltid like lett å følge. Når man blir nervøs så raser bare ordene avgårde og man snakker mye raskere enn man hadde tenkt. Man vil også legge opp stemmen litt så man blir "mer pipete". Jeg prøvde å legge stemmen i et litt dypere toneleie enn normalt i håp om å ende opp tilsynelatende normal .

Bortsett fra det så signerer jeg på at øving hjelper. Om du ikke nødvendigvis snakker foran speilet, så kjør presentasjonen for deg selv foran PC et par ganger. Det gjør at du blir vant til å høre din egen stemme uttale ordene.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Ett tips til, finn deg en person eller to i rommet som du "snakker til". De må sitte på litt forskjellige plasser i rommet. Det hjelper deg til å fokusere og flytte blikket litt, samtidig som det ikke er så skummelt å snakke til enkeltpersoner som hele publikum.

En ting jeg hadde god hjelp av da jeg skulle øve meg på å snakke var også å ha en pekestokk (eller til nød en penn) i hånden. Det å ha noe å holde i fikk meg til å bli mindre fomlete og nervøs fordi jeg ikke helt visste hvor jeg skulle gjøre av hendene. (Faren er jo at man ender med å fikle i stedet...)

Snakke sakte er et godt tips, men ikke alltid like lett å følge. Når man blir nervøs så raser bare ordene avgårde og man snakker mye raskere enn man hadde tenkt. Man vil også legge opp stemmen litt så man blir "mer pipete". Jeg prøvde å legge stemmen i et litt dypere toneleie enn normalt i håp om å ende opp tilsynelatende normal .

Bortsett fra det så signerer jeg på at øving hjelper. Om du ikke nødvendigvis snakker foran speilet, så kjør presentasjonen for deg selv foran PC et par ganger. Det gjør at du blir vant til å høre din egen stemme uttale ordene.

Lykke til!

TUSEN TAKK!! nå skal jeg sove godt med lettet sinn!