Toroms med barn

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg er nødt til å bo i et år i en toroms leilighet (ca 50 m3) med barnet vårt, som er snart to år. Vi har bestemt oss for at det skal gå, og at vi skal få det til. Men hva er best?

At barnet sover på soverommet, og vi sover i stua? Eller at vi alle sover på soverommet? Hva ville dere gjort? Soverommet ligger for seg selv, men man må gå gjennom stua for å komme til kjøkken og bad. Det er plass til seng til oss og til barnet på soverommet.

Barnet er vant til å sove på eget rom, så det er litt dumt å begynne å sove sammen, kanskje. Men jeg er også litt skeptisk til å sove i stua/oppholdsrommet.

Noen mer erfaring?

[AnonymBruker]

Ville lagt alle på soverommet. Møbler slik at sengene er litt skjermet fra hverandre. Barnesengen plassert bak hodegavlen på voksensengen f.eks.

[AnonymBruker]

Jeg ville ha lagt alle sammen på soverrommet. Jeg delte soverom med barnet mitt til det var drøye 2 år. gikk helt fint.

[AnonymBruker]

Enig med de andre. Det går også an å henge opp en lang gardin i taket, som romdeler. Dette har vi på hytta, og da sover vi alle bra. Uten denne gardinen var det litt verre. Hvis toåringen vår våknet, fikk hun øye på oss gjennom sprinklene, og begynte å rope og ville bli tatt opp. Men nå løste vi problemet med en gardin... Metervare fra ikea med morsomt og barnevennlig mønster.

[Gjest loren]

Jeg bor for øyeblikket på en 2-roms med min sønn på 4.

Det må jeg pga boligpriser i området og avstand til studie/praksissted/jobb/barnehage/barnefar.

Kommer til å måtte bo sånn til han er omtrent 5,5 år.

Har møblert sånn at det er skjermet mellom oss, og det funker.

Men jeg legger ikke skjul på at jeg gleder meg veldig til det er mulighet for å flytte til noe større når jeg er ferdig utdannet.

[AnonymBruker]

Takk til dere som har svart!

Jeg tenkte faktisk at det var best at vi sov i stuen, men har endret mening nå

Det med en skillegardin var en god idé. Da kan vi jo til og med lese i senga!

Heldigvis er det bare midlertidig (må bo i leiligheten et år før vi selger, av skattemessige grunner) men det var jo sånn familier levde i gamle dager. Man har litt andre krav i dag, men det meste går jo. Håper jeg.

[AnonymBruker]

Ha ha, ser at jeg har skrvet 50m3 i hovedinnlegget ... jeg mente altså 50m2. Hadde det vært 50m3 kunne vi jo bodd i høyden

[enogto]

Mine foreldre, jeg og broren min (8 år yngre) bodde i en 50 m2 2-roms frem til jeg var 12 år. Jeg, broren min og mamma sov på soverommet. Det var plass til én sengekøye med dobbeltseng nederst. Pappa sov på sovesofa i stua.

Bortsett fra at jeg syntes det var fryktelig flaut, og nesten aldri ville ha venner på besøk hjemme hos oss, tok jeg ingen skade av det.

Når jeg fylte 12 år fikk jeg mitt eget soverom, som var på 6-7 m2, og det var LYKKE!

Foreslår at alle sover på soverommet - og at dere heller sørger for å ha litt alenetid innimellom

[AnonymBruker]

Mine foreldre, jeg og broren min (8 år yngre) bodde i en 50 m2 2-roms frem til jeg var 12 år. Jeg, broren min og mamma sov på soverommet. Det var plass til én sengekøye med dobbeltseng nederst. Pappa sov på sovesofa i stua.

Bortsett fra at jeg syntes det var fryktelig flaut, og nesten aldri ville ha venner på besøk hjemme hos oss, tok jeg ingen skade av det.

Når jeg fylte 12 år fikk jeg mitt eget soverom, som var på 6-7 m2, og det var LYKKE!

Foreslår at alle sover på soverommet - og at dere heller sørger for å ha litt alenetid innimellom

Så fint innlegg

Jeg tror ikke barn tar skade av det i det hele tatt, tvert i mot sikkert, den lykken å få eget rom er jo fantastisk når man vet å sette pris på det. Det er nok heller oss (foreldrene) det blir tøft for. Spesielt siden vi også er veldig uorganiserte og rotete, får helt klautrofobi av å tenke på oss i den lille leiligheten med alt skrotet vårt. Men men :gjeiper:

[ashera]

Da vi bare hadde ett soverom, laget vi en alkove til oss selv av rammemadrass og skap, slik at vi krøp opp i senga vår via fotenden. Så hadde barna resten av rommet.