Det er så mange som har/vil ha barn

[AnonymBruker]

Merker at svært mange (nesten alle) rundt meg er opptatt av barn. Noen av dem har allerede barn, mens andre ønsker et barn eller 5. Jeg lurer veldig på hvorfor? Jeg fylles snart 27 år, og setter meget stor pris på rolige kvelder foran tv'en med kjæresten, cafe/pub/kino med venninner (som oftest de som er yngre enn meg, nesten alle på min alder er jo opptatt av ungene sine), skogsturer, osv osv. Kan faktisk ikke forestille meg å dra til et hjem og ta meg av en unge etter at jeg har jobbet 8-10 timer. Hadde rett og slett vært for utslitt til å høre på hylig og skrik. Tenker også på at man ikke kan reise til fjerne strøk med et barn. Hvorfor har folk så hastverk med å få dette slitsomme (og noe som jeg anser som kjedelig) liv?

Hilsen en som er irritert over at "venner" aldri har tid til å finne på noe etter at arbeidsdagen er over (kl 16-17)

[Gjest WendyClear]

Reproduksjon er noe som hører til menneskers natur. Det er riktignok flere som velger en barnefri tilværelse, så du er ikke helt alene.

[AnonymBruker]

Men er det ikke bra at man er forskjellige? Det er jo veldig mange som ikke vil ha barn også, det er flere og flere som velger å være barnløse eller får barn sent i livet. Her på KG er det jo mengder av dem, i alle fall.

Vi som har barn vet jo godt hvorfor vi vil ha dem, men skjønner at det ikke er noe vits i eller noe poeng i å forsøke å forklare det for dere som ikke vil ha.

Hvis du vikelig nyter livet så mye og er så fornøyd med hvordan du har det, så burde det ikke være noe problem for deg at "alle andre" får barn ...

[Solbærpiken]

Jeg har ikke barn selv, men tror ikke livet ville vært slutt om jeg/vi fikk det. Man kan velge å fortsette livet rundt barna. Det krever kanskje litt mer planlegging og det er ikke like lett å gjøre ting på impuls, ikke like lett å gjøre all ting uten barn lenger (som å dra på byn etc). Men hvis venner ikke har noe imot det kan man ta med barn på mye, de tar litt oppmerksomhet uansett.

Jeg har venninner som har med barna på det meste, og jeg kjenner at jeg av og til kunne tenke meg å bare være med venninna mi og ikke "mor til to", men det er jo en del av livet.

Og hvem har sagt at man ikke kan reise med barn? Tror her å gjelder det å planlegge...

[AnonymBruker]

TS her.. Har egentlig ikke noe imot folk med barn, men akkurat idag er jeg veldig irritert over to venninner (og lar det gå utover ALLE med barn.. huff) som nok en gang ikke har tid til å finne på noe. Har spurt flere ganger om vi skal finne på noe, men nei det har de visst ikke tid til. De har permisjon og jobber ikke. Tror jeg skal ta hintet gitt.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt at du er frustrert over venninnene dine, TS. Jeg anbefaler deg å finne noen venner uten barn! Mange som deg ser etter nye venner!

Jeg var som deg i alle år, hadde aldri lyst på barn og skjønte ikke hvorfor alle hadde det. Jeg fikk ikke lyst på barn før jeg var i midten i tretti-årene. Og selv da var jeg usikker.

Jeg gjorde masse gøy, reiste masse, bodde forskjellige steder, traff mange mennesker og gjorde stort sett alt jeg hadde lyst til. Etterhvert ble jeg liksom likevel litt lei. Jeg koste meg og hadde frihet og alt det der, men så var det som om noe manglet likevel. Først da tror jeg jeg var klar for barn. Og det var et stort sjokk da barnet kom, plutselig kunne jeg ikke gjøre alt jeg ville mer, plutselig var noen andre avhengig av meg. Jeg tror det var veldig bra for meg. Jeg ble veldig lykkelig, og jeg og faren til barnet har det veldig bra sammen.

For meg var det altså riktig å få barn sent i livet, å få det når jeg var 25 hadde vært helt feil. Så kanskje det er sånn for deg også. Jeg vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, bare si at jeg skjønner deg godt, men at jeg også skjønner de som vil ha barn, kanskje

[2shy]

TS her.. Har egentlig ikke noe imot folk med barn, men akkurat idag er jeg veldig irritert over to venninner (og lar det gå utover ALLE med barn.. huff) som nok en gang ikke har tid til å finne på noe. Har spurt flere ganger om vi skal finne på noe, men nei det har de visst ikke tid til. De har permisjon og jobber ikke. Tror jeg skal ta hintet gitt.

Å ha barn er en fulltidsjobb, så ikke ta det personlig

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, er over 30 og det er et bevisst valg. Men det å få barn er jo en veldig vanlig og viktig hendelse i de flestes liv - en av de store merkesteinene liksom. Mange er opptatt av sånt, å gifte seg, etablere seg som andre, få barn. Og selve lysten på barn tror jeg både er biologisk og kulturelt forankret. Selv jeg som altså har valgt å ikke få barn, kan kjenne på at om endel ting hadde vært annerledes, ville jeg kanskje hatt unger selv og levd greit med det. Før i tiden reflektere en vel kanskje mindre over det enn nå; da bare fikk man barn og "trengte" dem til å ta over gården osv... Hvor slitsomt og altoppslukende det kan være i perioder, tror jeg nok ikke alle er bevisste på, men relativt oppegående mennesker skjønner vel det til en viss grad, og velger å hoppe i det.

Ellers synes jeg ikke det er så forferdelig vanskelig å få truffet venner med (små) barn - det kommer kanskje litt an på hva man legger opp til å gjøre? Lettere å treffes hjemme hos dem, eller på en kafe i nærheten av dem, enn å invitere dem på byen i hvert fall.

[Binta Ba]

Å ha barn er en fulltidsjobb, så ikke ta det personlig

Åhjada..jeg forstå ganske raskt mine venniner med barn som ikke hadde mye tid i permisjonen De som har barn, de forstår meg nå, mens de uten barn er mer..skeptiske og såra. Og jeg ser den, jeg reagerte likt før jeg fikk barn og skjønte greia litt mer.

Jeg kommer meg fint ut på ettermiddagen, både med og uten kidden, men jeg foretrekker å ta kidden med meg, og det kan jo "ødelegge" for noen, det. Ikke kino, bar osv..og det spørs jo også på barnet, om man skal legge tidlig, om ungen er alright å ha med seg blant mye folk osv.

Ikke alle synes det er så fett å "klage" til venniner uten barn om alt slitet i hverdagen med barn heller..

[Rainbow]

Jeg er en av dem som overhodet ikke kan tenke meg barn og ikke skjønner hvorfor så mange andre vil, men selv jeg har blitt lei av denne typen tråder nå!

[Viljaa]

At du ikke vil ha barn er jo din sak, men jeg stusser litt over at du irriterer deg over at venninner prioriterer barna sine over deg?

Det JEG anser som et kjedelig liv er å ikke ha barn familie når en er i 30 årene. Jeg skal jo ikke ta det for gitt at jeg er heldig og får det, men kunne ikke falt meg inn å irritere meg over at noen velger annerledes enn meg.

Jeg har riktignok ikke hastverk med det ennå, men jeg ser for meg at slutten av 20-årene er en perfekt alder å få barn i. Ser ikke for meg at endeløse kaféturer med venninner og ville sydenturer er gøy i en evighet.

[Dragonfly84]

Hvis du liker å gå tur, så kan du vel be ei venninne ta med seg barn og barnevogn og gå en tur?

[gira97]

Jeg har vokst opp i en kjernefamilie, og har alltid ønsket barn. Men ikke nå, om 5 år. Jeg vil vente lengt mulig, og 35 bør være en fin alder. Skjønner ikke helt de som planlegger barn som 23 åring liksom..

[Gjest Gjest]

Jeg for min del kan ikke skjønne at noen ikke ønsker barn. Jeg respekterer det, men forstår det ikke.

Jeg har alltid ønsket meg barn. Og ble mor rett før jeg ble 22. Synes ikke dagene er slitsomme. Hun er bare 7 mnd, så det vil sikkert bli dager hvor jeg er sliten. Men jeg har alltid vært et hjemme menneske. Min en kveld i uken er jeg uten for huset. Har en fantastisk mann som stiller opp, og vi tar begge vår del. Selvfølgelig krever det nye livet en annen planlegging, og mye hjemme tid. Men dette passer meg ypperlig. Vi har hatt veldig mye med svigerbror og familien å gjøre. Så vi tilbringer fremdeles mye tid med dem.

Kunne ikke tenkt meg et annet liv. Hver dag jeg kommer hjem fra jobb er det en liten jente som hviler av fryd for å se mammaen sin. Det er hverdagslige det.

Forøvrig kunne det ikke falt meg inn å vente med barn fordi mine venninner har et ønske om barn. Det handler trossalt om min fremtid!

[Gjest Gjest]

Det er hverdagslykke det.

Skulle det stå

[Mamma1]

Det kommer også en tid da man syns det er hyggeligere å være hjemme sammen med familien.Spesielt når man har barn så får man lite ut av tiden i ukene, og må prøve å få tid sammen i helgene.

[Gjest Gjest]

Barn er utgifter, tidskrevende, slitsomt, massevis av ekstraarbeid, ekkelt, tålmodighetsprøvende, utmattende, ...

TS: Jeg ønsker meg heller ikke noen.

[AnonymBruker]

En venninne av meg ble gravid, jeg var ekstatisk. Kjøpte masse småtteri,gaver og besøkte mye, men kanskje ikke akkurat hele tiden heller. Jeg ser henne ikke så veldig mye, selv om vi bor nært, og plutselig finner de på ting med vår felles venninne som også har familie og små barn..forstår at de synes det er fint å henge sammen fordi de har barn, men føler meg litt utelatt når jeg får vite at venninna hadde invitert til selskap for gutten hennes, og jeg var den som ikke ble invitert.

Hun hadde bare glemt meg, rett og slett, og var veldig lei seg etterpå.

Nå er jeg gravid, og vet hun vil bli glad, så nå lurer jeg veldig på om jeg også vil bli inkludert fremover.

[Gjest Annaires]

Barn er utgifter, tidskrevende, slitsomt, massevis av ekstraarbeid, ekkelt, tålmodighetsprøvende, utmattende, ...

TS: Jeg ønsker meg heller ikke noen.

Hvordan vet du det når du ikke har barn?

Føler ikke at datteren vår er noe av det du skisserer.

Ja, det kan være litt slitsomt midt i trassalderen, men det vi får tilbake gjør det så uendelig verdt det.

Må jo også si at jeg liker også rolige kvelder på sofaen med mannen (datteren legger seg jo kl 19..), turer, venninnebesøk på kafé, pub. Alt det ekskluderer jo ikke tid med familien min.

[Gjest Dorey]

Jeg for min del kan ikke skjønne at noen ikke ønsker barn. Jeg respekterer det, men forstår det ikke.

Helt enig!