Sidemålsdebatten

[AnonymBruker]

Det er ikke spesielt realistisk å tro det hvis slike forslag som dette blir gjennomført, nei. Men selv kommersielle (du vet at det skrives med to m-er?) aktører burde kunne benytte nynorsk like greit som bokmål.

Selv uten dette siste forslaget sliter nynorsken. Det er en utvikling som har pågått i lang tid, og det er ytterst naivt å tro at dette kommer til å snu.

Og ja, jeg vet det, selv om jeg ikke er norsklærer. Dessverre sliter jeg litt med tastaturet (bare så langt har jeg rettet opp fem bokstaver som ikke dukket opp ved første forsøk ), og akkurat der overså jeg at en m ikke hadde kommet med. Begynte du å gå tom for argumenter siden du følte for å trekke fram det?

[Moscato]

Selv uten dette siste forslaget sliter nynorsken. Det er en utvikling som har pågått i lang tid, og det er ytterst naivt å tro at dette kommer til å snu.

Og ja, jeg vet det, selv om jeg ikke er norsklærer. Dessverre sliter jeg litt med tastaturet (bare så langt har jeg rettet opp fem bokstaver som ikke dukket opp ved første forsøk ), og akkurat der overså jeg at en m ikke hadde kommet med. Begynte du å gå tom for argumenter siden du følte for å trekke fram det?

Jau, sidan det er ytterst naivt å tru at situasjonen kjem til å snu av seg sjølv, så får eg vel gjere min del då. Frå no av kjem det til å gå i nynorsk frå mi side (eg har jo allereie bloggen). Det er eit lite steg, men alle monnar dreg, heiter det jo.

Eg er heller ikkje norsklærar, men eg er skjemd over at eg kan sitje med raudpennen og markere i Noreg sine største aviser og vekeblad, og at journalistar, leiarar, lærarar og statsrådar utviser dårlegare språkdugleik enn eg gjorde i åttande klasse.

[AnonymBruker]

Jau, sidan det er ytterst naivt å tru at situasjonen kjem til å snu av seg sjølv, så får eg vel gjere min del då. Frå no av kjem det til å gå i nynorsk frå mi side (eg har jo allereie bloggen). Det er eit lite steg, men alle monnar dreg, heiter det jo.

Eg er heller ikkje norsklærar, men eg er skjemd over at eg kan sitje med raudpennen og markere i Noreg sine største aviser og vekeblad, og at journalistar, leiarar, lærarar og statsrådar utviser dårlegare språkdugleik enn eg gjorde i åttande klasse.

Nå pleier jeg ikke å kommentere skrivefeil i innlegg, men siden du påpekte min manglende "m" og i tillegg klager over dårlig kompetanse hos andre, våger jeg å påpeke at gradbøying på nynorsk har a-endelse (yttarst) og at verbet "utvise" bare har en betydning på nynorsk mens det har to betydninger på bokmål.

Verbet "utvise"

Jeg er nå om mulig enda mer overbevist om at selv nynorskelever og -forkjempere ikke behersker nynorsk godt nok.

[Moscato]

Nå pleier jeg ikke å kommentere skrivefeil i innlegg, men siden du påpekte min manglende "m" og i tillegg klager over dårlig kompetanse hos andre, våger jeg å påpeke at gradbøying på nynorsk har a-endelse (yttarst) og at verbet "utvise" bare har en betydning på nynorsk mens det har to betydninger på bokmål.

Verbet "utvise"

Jeg er nå om mulig enda mer overbevist om at selv nynorskelever og -forkjempere ikke behersker nynorsk godt nok.

Oh God, eg seier ikkje at ein må vere hundre prosent ufeilbarleg (du skreiv sjølv "kollegaene" her, sjølv om det berre er tillate på nynorsk). Lat oss no ikkje snu dette til ein barnsleg tulledebatt.

Eg meiner at skriftspråkkunnskapane i begge leirar er for dårlege, men er absolutt ikkje overtydd om at samanslåing av karakterane eller fjerning av sidemålet er vegen å gå.

Endret 31. januar 2012 av Moscato

[Testosteron]

Det grunnleggende spørsmålet er: Hva skal vi med nynorsk når nesten alle skriver bokmål og de få som foretrekker nynorsk, ikke har noen problemer med å skrive bokmål? Nynorsk har blitt overflødig. Hvorfor bruke ressurser på å lære en norskvariant som nesten ingen får bruk for?

[AnonymBruker]

Det grunnleggende spørsmålet er: Hva skal vi med nynorsk når nesten alle skriver bokmål og de få som foretrekker nynorsk, ikke har noen problemer med å skrive bokmål? Nynorsk har blitt overflødig. Hvorfor bruke ressurser på å lære en norskvariant som nesten ingen får bruk for?

Så fordi flere syns det er vanskeligere med ganging og dividering enn pluss og minus, så skal vi kutte ut ganging og dividering, fordi de som foretrekker å gange og dividere ikke har noe problem med pluss og minus? Jeg ser og forstår at det her blir to veldig forskjellige ting, men vi kan ikke kutte ut fag fordi mange sliter med det! Dette er satt på spissen, men om vi alltid kutter ut det faget flest sliter med, lærer vi ikke akkurat særlig mye mer.

[AnonymBruker]

Det grunnleggende spørsmålet er: Hva skal vi med nynorsk når nesten alle skriver bokmål og de få som foretrekker nynorsk, ikke har noen problemer med å skrive bokmål? Nynorsk har blitt overflødig. Hvorfor bruke ressurser på å lære en norskvariant som nesten ingen får bruk for?

Nesten alle? Kva vil det seie? Alle i Oslo-området eller alle i heile Noreg? Det er mange som skriv nynorsk, og kvifor skal dei slutte med det? Dei fleste som skriv nynorsk har ikkje problem med å skrive bokmål, men det beyr ikkje at dei vil og ynskjer å skriva bokmål. Nynorsk er ein frisk variant av det norske skriftspråket, og er eit skriftspråk som ligg nærare dei norske dialektane enn det bokmål gjer.

Sjølv måtte eg skifta hovudmål på skulen, frå bokmål til nynorsk. Det var i grunnen ikkje så vanskeleg. Etter ei lita stund gjekk det bra, og eg er veldig glad for at eg måtte gjera det. Det er klart at det å lesa på eit anna skriftspråk enn det ein har som hovudmål blir vanskelig, dersom ein aldri les det privat. Derfor bør ein skriva meir nynorsk i aviser og på nettstader, slik at alle får lest nynorsk utanfor skulesituasjoner. For dersom ein kun les nynorsk på skulen, så er ikkje det motiverande nok i seg sjølv. Og slik som nynorsk er blitt, så er det ikkje noko vanskelig å læra seg det. Det meste av språket ligg ganske nært bokmål, og er ikkje så "grautete" som enkelte skal ha det til.

[Porcelain]

Jeg jobber som norsklærer, og ser på dette forslaget som enda et angrep på nynorsk som skriftspråk. Direktoratet er like historieløse som 16åringene på Fagerborg, og det skremmer meg.

Underviser på en videregående skole som ligger i randsonen - der ca 75% av elevene (veldig løst beregna, tenkte kun på mine egne klasser nå) har bokmål som hovedmål. Dessverre er det slik at en del lærere på yrkesfag forteller elevene at "Hovedboka i helse og sosial er så dårlig på nynorsk, så dere bør velge bokmål som hovedmål". Vi har altså en del tilfeller der språkskiftet i stor grad har vært styrt av andre enn eleven selv. ("Læreren sier det, og læreren har vel rett).

Har kun en klasse som også har sidemål, og vi har jobbet mye med nynorsk i høst. ALLE elever i klassen har blitt bedre i både hovedmål og sidemål. ALLE. De skriver gjennomgående bedre tekster, og klarer å legge av seg disse muntlige småordene som vi bruker altfor mye i bokmål- da blir de skriftlige tekstene bedre.

Jeg er nok nærmere bokmål i talemålet mitt, mest fordi jeg bruker "jeg" og "ikke". I jobben min bruker jeg nynorsk. Dette er et bevisst valg jeg har tatt - når jeg skriver nynorsk kommuniserer jeg tydeligere med elevene.

Ok, nå skrev jeg meg litt vekk her. Mye av poenget mitt er at formverket i nynorsk er et godt forbilde for bokmålet - spesielt nå som "ungdommen" bruker språket mye på uformelle arenaer som facebook etc. Mine elever er kanskje spesielt oppvakte og smarte, da de ikke har problemer med at all kommunikasjon fra meg skjer på nynorsk.

Et annet poeng er at altfor mange norsklærere er elendige i nynorsk. Ikke gidder de å gjøre noe med det heller. Hadde noen som ikke forsto døyten av dette med atomer og protoner og alt det der blitt naturfaglærer? (Jeg forstår lite av det - og valgte derfor ikke realfag).

Det er ikke riktig å kutte ut ting som oppleves som vanskelig. Det er riktig å fokusere mer på ting som er vanskelig - både i skolen og i samfunnet ellers. Det er ikke rart at nynorsk er fremmed for elevene som kun møter det i verbbøying - og ikke i tekster.

ps: se på eksamenstatistikken for VGS i fjor - Nynorskfylket Sogn og Fjordane har lavest strykprosent både i hovedmål og sidemål.

[Moscato]

Eg vart faktisk litt glad inni meg i dag. 3 av 8 studentar i det rommet eg sat på skulle ha prøveeksamen (i cellebiologi på universitetsnivå) på nynorsk!

Det er ganske bra "score" når vi no er komne til eit nivå der mange vel bokmål berre for å sleppe unna endå ein språkvariant i det mylderet vi opplever. Til dagleg må vi halde ut med engelsk, australsknorsk, indisknorskengelsk, svensk, svorsk, latin og bokmål. Kvar forelesar har sin eigen språkvariant. Ein blir ør nok i skallen frå før, med alle enzyma og reaksjonsvegane som skal lærast.