Barns helse er avhengig av sosial status

[Gjest care]

Vel, vi liker vel å tro at vi lever i en del av verden hvor rike og mindre rike har samme tilgang på velferdsgoder som helse og medisin. Men slik er det ikke. En ny studie (Avhandling fra Nordiska Hälsovärdshögskolan i Göteborg) viser at forekomsten av kroniske sykdommer blandt barn er høyere i familier der foreldre har lav inntekt og lav utdanning. Det er også slik at de øvre lagene er de ivirgste brukerne av medisinsk ekspertise.

Studien bygger på bl.a en teori som mener at ulikhetene i helse handler om seleksjon; dvs. at de som er syke, faller nedover i et sosial hierarki, men de som er friske klartere oppover. Men problemet kan også bunne i ujevn fordeling av goder.

Dette vet vi fra andre land, bl. a. england og usa. Nå ser vi tendenser i Sverige. Er det slik at vi skal godta denne seleksjonen eller bør vi ta fatt på arbeidet med å omfordele godene?

[Gjest Poirot]

Systemet er jo litt anderledes i USA og England, så noen ren sammenligning dit synes jeg blir litt rart.

Nei, man kan ikke godta slikt. Men hvordan endre det, når systemet er der for alle? Er det fordi de øvre lag er mer ressurssterke og står på krava? Eller fordi de har mer kunnskap? Det er jo ikke så lett å tvinge folk til legen, når de tydeligvis ikke oppsøker det selv...

Lavere sosiale lag er selvfølgelig (vil jeg tro) mer utsatt for en del sykdommer pga lettere astma mm pga dårlige hus og steder med mye forurensning og eksos.

[Gjest care]

Foreldres mestring og deres sosioøkonomiske status har sammenheng ja. Du sier at man ikke kan tvinge folk til legen, nei det er riktig. Men har man da jobbet godt nok for at de som skal ha informasjonen får den. Vi vet jo alle, at man må kjempe for å komme seg frem i systemet. Og den som er ressurssterk klarer det, p.g.a penger og kunnskap. Blir det da ikke opp til oss å tilrettelegg godt nok, slik at "de andre" får tilgang de og? Eller synes vi seleksjon er greit?

[Gjest Poirot]

Vi vet jo alle, at man må kjempe for å komme seg frem i systemet. Og den som er ressurssterk klarer det, p.g.a penger og kunnskap

Hvordan benytter man penger i det norske helsevesenet? Det meste er jo gratis.

[Gjest care]

Men alikevel er spesialister dyre. Det er heller ikke korte ventelister. De med ressurser kjøper seg spesialtjenester.

[Gjest Poirot]

Jeg trodde det var et maksbeløp på 1500 eller noe sånt?

At de med penger kjøper seg tjenester har jeg egentlig ikke noe imot, så lenge alle får hjelp når det er snakk om kreft osv. Man kan jo ikke forby det private helsevesenet liksom? (Det kan man jo selvfølgelig, men nå er det jo åpnet opp ganske mye, så det ser jo ut til å være politisk vilje for dette)

[Gjest Poirot]

Men: er det foreldre som rett og slett ikke klarer å følge opp barna sin helse, må jo barnevernet gripe inn og hjelpe litt til.

Forøvrig er det mange kommuner som fint kunne prioritert en del tjenester, selv om de ikke er lønnsomme (eks fysioterapi til handikappede). Men det blir jo en litt annen diskusjon, for slett ikke alle handikappede barn er nederst på rangstigen.

[Gjest Poirot]

Mener å ha lest at barn av høyt utdannede leser bedre enn barn av lavt utdannede også. Men slik ER det jo, jeg tror ikke staten er i stand til å oppveie all sosialiseringen som foregår. Barn vil jo alltid bli preget av sin familie, og dennes holdninger, ressurser og kunnskap.

[Gjest care]

Jeg trodde det var et maksbeløp på 1500 eller noe sånt?

Vel, jeg kjenner til tjenester hos spesialister der foreldre kan ta barna sine til, og der koster det 500 kroner (irrelevant hvor det er) fordi de får der refundert av trygdekontoret. Men dette er et stor beløp for mange foreldre, så stor at de ikke kan ta seg råd til det. Da blir det lett for oss å si, maks beløpet er jo på bare 1500?

[Gjest Poirot]

Vel, jeg kjenner til tjenester hos spesialister der foreldre kan ta barna sine til, og der koster det 500 kroner (irrelevant hvor det er) fordi de får der refundert av trygdekontoret. Men dette er et stor beløp for mange foreldre, så stor at de ikke kan ta seg råd til det. Da blir det lett for oss å si, maks beløpet er jo på bare 1500?

Trist å høre. Jeg tror allikevel at de aller fleste har råd til dette. (Ser jo mange sosialklienter som røyker for eksempel, og som klager på tv.) Om de ikke har det er det jo trist. Hvordan løser man det?

[Gjest Nicoline]

Unnskyld, men her til lands så tror jeg disse påstandene er sterkt overdrevet. Man får støtte til det meste, bl.a. tannregulering, refunderte utgifter til briller, betaler kun en liten egenandel for legebehandling ... etter denne egenandelen så får man refundert.

Her i byen hvor jeg bor så har vi heldigvis tilbud om privat legevakt. For en konsultasjon her må man betale omtrent 400-500 kroner - men da slipper man ventetid. Glimrende, synes jeg - man slipper å sette av en hel kveld på venterommet til den offentlige legevakten men kan få det unnagjort på et kvarter ved den private.

Tror i bunn og grunn det er snakk om prioritering hos de fleste - det er ingen unnskyldning i dagens helse-Norge å si at man ikke har råd til å ta barna sine til legen... Det er heller snakk om at veldig mange personer rett og slett er tiltaksløse - de gidder rett og slett ikke. Dessuten så er det sant som Poirot sier - enkelte sosialklienter kan sitte på TV og klage sin arme råd mens de røyker i ett bankende kjør ...

[Gjest Anonymous]

Tror nok saken har flere sider enn "pengesiden"

Ressurssterke foreldre VET hvordan de kan skaffe seg den kunnskapen de trenger for å finne fram i helsejungelen (det er en jungel, ja). Og de har ressurser til å KREVE noe av helsevesenet. De har dessuten kunnskap om at de faktisk kan kreve noe.

Ressurssvake foreldre har ikke i samme grad mulighet til å skaffe seg den oversikten som er nødvendig. Har noen av dere prøvd å få et rett svar ut av et trygdekontor???? Du risikerer å få tre ulike svar hvis du må innom tre saksbehandlere (egen erfaring), for regelverket er så komplisert at tolkningene kan bli mange.

Dessuten er det en god del foreldre som ut fra egne erfaringer mener at det nytter ikke å sloss mot systemet. De vet ikke, eller har aldri erfart at systemet er noe man kan kreve noe av.

Så en ressurssvak familie stiller i utgangspunktet dårligere enn ressurssvake, uten at systemet tar skukkelig høyde for det. Jo sterkere man er, jo mer får man.

Kanskje noen av de ressurssvake familiene er sosialklienter, men de behøver langt fra å være det. Mor eller far kan være ufør, eller ha dårlig betalte jobber, eller være arbeidsledig på dagpenger. Men dette kommer i tillegg til andre manglende ressurser - hvis lav eller ingen utdanning kan sies å være en manglende ressurs.

Det er familier som helt uforskylt har kommet i en situasjon der en utgift på 500 kr velter hele budsjettet. Selv 100 kr kan være en belastning å skulle ut med når man ikke har de pengene.

Taket for egenandeler er rundt 1500 kr (tror jeg) Men det er mange deler av helevesenet som ikke kommer inn under taket. Du må betale for materiell brukt ved undersøkelser, fysioterapi går ikke inn under egenandeler, og selv om man får refundert en del, er det likeve egenandeler både på briller og tannreguleriong. Dessuten - det er ikke alltid det gis tilskudd til briller til barn. Disse egenandelene kommer ikke inn på kortet.

Og skal man ha medisiner er det bare de på blå resept man får på egenandelskortet, og det er ikke alltid legene skriver ut medisiner på blå resept til barn. Tilstanden skal jo være kronisk eller langvarig før det skjer.

Jeg tror det er mulig å rette opp noen av skjevhetene, ved å gjøre systemet enklere rett og slett, og ved å informere om rettigheter på helsestasjonene. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud, og mye godt arbeid gjøres her - for å jevne ut forskjeller. Med flere helsesøstre, og kanskje større nærvær av helsesøster på skolene, ville mye være gjort - tror jeg.

Vi må vokte oss vel for å havne i den sistuasjon at ulikhetene i forhold til helse blir for store. Da får vi større klasseskiller enn vi har i dag, og et mye større tall på utgiftsiden - totalt sett.

[Gjest Anonymous]

Bettie er gjesten.......

[Gjest Nicoline]

Jeg er helt uenig i mye av det du skriver, Bettie.

Så en ressurssvak familie stiller i utgangspunktet dårligere enn ressurssvake, uten at systemet tar skukkelig høyde for det. Jo sterkere man er, jo mer får man.

Mener du at ressurssterke mennesker får mer utav velferdsstaten vår? På hvilken måte da? Mener du penger eller tjenester? Og hvorfor?

Du må betale for materiell brukt ved undersøkelser, fysioterapi går ikke inn under egenandeler, og selv om man får refundert en del, er det likeve egenandeler både på briller og tannreguleriong. Dessuten - det er ikke alltid det gis tilskudd til briller til barn. Disse egenandelene kommer ikke inn på kortet.

Dersom det står så dårlig til med en familie så er jeg temmelig sikker på at sosialkontoret dekker slike utgifter - jeg vil påstå at det er ingen i Norge som må sitte og la sitt barn forbli ubehandlet av lege/tannlege fordi mor/far ikke har råd til det. Både briller og tannregulering får man dekket - jo større behovet er - jo større andel får man dekket fra det offentlige. Jeg har barn som både har hatt tannregulering og bruker briller - av tannregulering har jeg fått dekket ca. 45%, brillene får jeg refundert alt bortsett fra litt av innfatningen.

Og skal man ha medisiner er det bare de på blå resept man får på egenandelskortet, og det er ikke alltid legene skriver ut medisiner på blå resept til barn. Tilstanden skal jo være kronisk eller langvarig før det skjer.

Dersom man har så dårlig råd at man ikke har penger til at barna skal få Paracet, hostesaft, el. så er jeg temmelig sikkker på at sosialkontoret dekker dette. Jeg har selv erfaring med astmabarn og har i alle år fått medisinen på blå resept.

Vi må vokte oss vel for å havne i den sistuasjon at ulikhetene i forhold til helse blir for store. Da får vi større klasseskiller enn vi har i dag, og et mye større tall på utgiftsiden - totalt sett.

Bør man ikke kunne forlange at voksne mennesker tar litt ansvar selv, ringer rundt, samler informasjon om man havner i en situasjon man ikke klarer hanskes med på egen hånd? Lærer man noe ved å bli sydd puter under armene på? Jeg for min del har i alle år satt min stolthet i å klare meg selv - selv i vanskelige situasjoner. Tror ikke jeg er noe "overmenneske", men jeg har kommet meg helskinnet gjennom litt av hvert - hvorfor ? Jo, fordi jeg har stått på selv - tatt imot hjelp når jeg er blitt tilbudt det, men i hovedsak har jeg måttet kjempe selv. For hjelpen kommer aldri rekende på en fjøl, heldigvis, får jeg vel si, for vi har alle godt av å gjøre noe selv - jeg tror rett og slett vi vil få enda flere passive mennesker ved å stadig synes synd på folk og lære folk opp til at bare man hyler høyt nok og krever krever "sin rett" så får man - uten å yte noe selv... DET tror jeg ikke hjelper noen mennesker på vei, vi har alle en viss stolthet i livet og alle bør ha kjent følelsen av å klare å utrette noe man trodde var umulig - ved å gjøre en innsats selv.

[Labella]

Jeg er helt uenig i mye av det du skriver, Bettie.

Mener du at ressurssterke mennesker får mer utav velferdsstaten vår? På hvilken måte da? Mener du penger eller tjenester? Og hvorfor?

Fordi helsevesen og velferdssystem er en skikkelig jungel, og man bør klare å finne ut selv hva man har krav på selv. Sosialkontoret og andre etater løper ikke etter folk med hjelp og penger, og det er slett ikke alltid de forteller deg hva du har krav på heller.

Ressurssterke familier vil ofte være flinkere til å finne ut av lover og regler slik at de faktisk vet hva de har krav på, og har noe å slå i bordet med. De som oppsøker hjelpeapparatet uten å kjenne sine rettigheter vil dessverre ofte få mindre hjelp enn de kunne ha fått om de hadde mer ressurser.

[Gjest gjest1]

Dårligere helse i de lavere sosiale lagene? Det tviler jeg ikke et øyeblikk på, og jeg tror det har sammenheng med kostholdet. I stor grad. Folk med mer penger og høyere sosial status, tenker kanskje mer på kosthold og lever deretter, mens "subben" lever på "grandiosa" og annen billigmat.

Det er en kjennsgjerning at kostholdet har mye å si ikke bare for helse, men også for intelligens og utvikling hos barn.

[Bettie]

Mysan - du har et viktig poeng der. Kosthold og helse henger sammen, det vet vi.

Nicoline - helt greit at du er uenig med meg. Skal prøve å klargjøre litt næremere det jeg mener, selv om jeg både overforenkler og generaliserer i et såpass komplisert tema.

Ressurssterke personer vet hvor de skal henvende seg for å få svar, og/ellerhvordan de skal undersøke for å få svar i helsejungelen. De vet at de har rettigheter, og krever dem. Og det tar ikke et nei for et nei første gang avslaget kommer. Dette er tildels uavhengig av penger.

Så - de vil få mer ut av velferdsstaten enn en som ikke finner fram eller står på krava sine (eller ikke vet at han/hun kan kreve noe)

Systemet er rimelig overbelastet så jeg forstår godt at de hjulet som piper mest, blir først smurt - og ressurssterke mennesker - de piper.

Har du sikkelig dårlig råd, lønningsdag om fire dager og tjue kroner i lommeboka, da blir det ikke enkelt å kjøpe hostesaft eller paracet eller antibiotika (rådyre tabletter, gitt). Det er mange familier som har det sånn. De klarer seg fra måned til måned, men har ikke mulighet til å sette av en buffer mot overraskelser. Og sosialkontoret betaler IKKE, for man blir ikke sosialklient på det grunnlaget.

Du fikk dekket medisiner på "blå resept", fordi astma er en kronisk sykdom, men det finnes mange sykdommer som kan være alvorlige, og trenger medikamentell behansling, men som ikke kroniske, og dermed ikke utløser refusjon.

Briller får man bare dekket dersom man har en sykelig tilstand, vanlig langsynthet/Nærsynthet - det dekkes ikke. Men jeg vet at det finnes kreative øyenleger når de rette arkene skal fylles ut....

Jeg er enig med deg i at hjelpeapparatet ikke skal løpe etter folk, og at man som voksen har ansvar selv. Og så lenge man har ressurser - som du har hatt, og har - klarer man sånn nogenlunde å komme helskinnet gjennom systemet og få hjelp.

Men selv om man som voksen skal ta ansvar for eget liv, så forutsetter velferdssamfunnet vårt at du KREVER din rett. Og er du ressurssvak, er du kanskje ikke i stand til det, uten at det betyr at du ikke tar ansvar for livet ditt.

Så fortsatt blir min konklusjon at jo flinkere/mer ressurssterk du er - jo mer får du.

Men dersom en familie over tid ikke klarer å gi barn et minimum av helseoppfølging, da er det som sagt ikke sosialkontorets anvar. Da kan det defineres som omsorgssvikt, og da er det barnevernstjenesten som må på banen.

Og både innen helse-, sosialvesen og barnevernstjenesten "vinner" man på å være ressurssterk, og taper på å være ressurssvak.

[Gjest Nicoline]

Tror ikke jeg helt forstår deg, Bettie - mener du at det er så mange vanskeligstilte mennesker i dette landet? Er det et fattigdomsproblem i Norge? Ikke etter mine begreper om hva fattigdom er. At det finnes mennesker som mangler mobiltelefon, datamaskin, moteklær eller TV, eller som ikke har råd til å reise til Syden - så er det ikke et fattigdomsproblem - det er et luksusproblem. Den fattigdommen som opptar meg er den vi hovedsaklig finner i den tredje verden. Jeg synes ærlig talt ikke det er et problem om noen velger å bruke pengene på ting som gjør at de ikke har råd til å kjøpe Paracet til ungene sine - det er snakk om prioritering - og jeg synes det er forkastelig å si at ressurssterke mennesker mottar mye mer støtte enn de som er mindre ressurssterke - synes rett og slett ikke man kan slenge ut sånne påstander uten å begrunne påstanden. Er det gjort undersøkelser her i landet som viser dette?

Jeg synes også det er å gå langt over streken når man lager det til et stort problem at folk må finne informasjon om hva de har rett på av hjelp fra det offentlige ... Så på nyhetene i helgen at sosialhjelpsmottakere enkelte steder måtte jobbe for å få penger. Så smart, glimrende, tenk hvor mye mer tilfredstillende det er for folk å få betalt for å gjøre en innsats for samfunnet istedet for å sitte hjemme som passive mottakere. Hvorfor kan vi ikke heller oppmuntre folk til å gjøre en innsats istedet for å nøre opp om en kravmentalitet uten like? Er det virkelig så enkelt at man kaller noen for ressurssvake - så skal de liksom forbli "svake" for resten av sitt liv? Hvorfor ikke gjøre dem en tjeneste ved å kreve noe av dem ? Og det minste man må kunne kreve er at de klarer å finne informasjon om de offentlige hjelpeinstansene vi har her i landet. Folk må lære å arbeide seg ut av problemene sine ... det nytter ikke å bygge flere sosialkontorer...

[Gjest Poirot]

Jeg må nok si meg enig med Nicoline.

[Bettie]

Jeg er enig i at løsningen ikke er flere sosialkontor.

Forresten - hvem sier at det er enkelt å¨få hjelp der, og at man lever herrens glade dager på sosial stønad. Det finnes eksempler på at folk karrer til seg mer enn de har rett til, med disse menneskene er ikke ressurssvake, men ressurssterke, og de bruker ressursene sine til å hale så mye de kan ut av systemet. Det gjør ikke en ressurssvak person.

Og det er gjort undersøkelser i Norge - om fattigdom, og det finnes fattige mennesker i Norge. Det er ikke mennesker som må velge mellom røyk eller mobiltelefon eller sydenturer. Det er mennesker som må velge hvilken dag de skal ha middag, som ikke kan velge å ta ferie i det hele tatt, og hvoir barna ikke kan delta på fritidsaktiviteter som andre barn kan, selv om kontigenten bare er et par hundrelapper.

Det finnes mennesker i Norge som må be om hjelp fra Frelsesarmeen for å kunne ha noe ekstra til jul - som andre tar som en selvfølge.

Det finnes mennesker i Norge som lever meget nøkternt, enkel bostandard, som velger å varme opp et rom og kun et rom, for ellers klarer de ikke strømregninga.

Og i fattidomsmeldinga (Stortingsmelding) er det slått fast at det finnes flere fattige mennesker i Norge i dag enn for 10 år siden. Dette er ikke bare "late" mennesker som ikke gidder jobbe. Og det finnes mange årsaker til at de har havnet i den situasjonen de har. Mange ville takket både den ene og den andre hvis de kunne klare å jobbe, eller hvis de i det heletatt fikk en jobb. Det er stigende arbeidsledighet her i landet. Enkelte steder runder den 10%.

Jobbing for trygd er helt ok, det. Men den medaljen har en bakside også. De som jobber får ikke lønn etter jobb, eller antall timer eller kvalifikasjon. De får sosial stønad, eller pengestøtte gjennom A-etat. Med andre ord - de er meget billig arbeidskraft uten de rettighetene en arbeidstaker har. Og de jobbene de gjør - er ikke det jobber som kunne vært lagt ut på arbeidsmarkedet slik at folk som søkte jobb, arbeidsledige, yrkesvalgshemmede kunne fått en reell jobb med reell betaling? Sosialarbeidere "tar" alltså vekk jobber som kunne vært lagt ut og fått noen av dem vekk fra lista over sosialklienter, de kunne begynne å betals skatt og bidra til velferdsstaten. Det er medaljens bakside.

For enkle spørsmål er det klart at en ressurssvak også kan finne fram i rettighetsjungelen. Men det er ikke de som KREVER sin rett. Det er de ressussterke som kan KREVE og som gjør det høyt og ofte. De som er ressurssvake har ikke det overskuddet som skal til å sloss mot et tildels "motvillig" støtteapparat.

Og desverre blir det ofte en ond sirkel. Dersom man hadde kunnet fått hjelp på et tidlig nivå, så hadde man kanskje klart å komme seg ut av problemene med litt hjelp, og klart resten selv. Men det er for få som får den lille hjelpen, og dermed vokser problemene og blir store utgiftsposter seinere. Ikke akkurat smart samfunnsøkonomi.

Så jeg er fortsatt uenig med dere. Førstelinjetilbudene MÅ være så lavtersklet at alle finner fram. Det er billigere ebb dagens modell, tror jeg.