Ustabil kollega? Trenger råd for hvordan håndtere vedkommende..

[Gjest 89-modell]

Har jobbet i en jobb nå god stund, over ett år.

Hadde opplæring sammen med en jente , men jobber ikke samme avdeling , bare samme firma.

Ber henne på sammenkomster, fester, kan avtale ting med henne, men kan også nesten la være å hilse på hverandre i gangen om man er veldig opptatt med noe annet også, så er ikke så veldig nært forhold, vet ikke hva vi skal kalde det, men vil nok kalde henne en type vennine.

Kanskje måten hun er på som gjør at jeg ikke vet helt hva jeg skal kalde henne, men uansett føler jeg det er greit.

Poenget er:

Hun vet en del om meg, vi har hatt opplæring sammen, jeg har opplevd en del traumatiske ting i barndommen og fortalt henne om dette, jeg er samtidig en litt stille person i samlinger (IKKE blandt de jeg jobber med daglig, familie og venner).

Vi har hatt en del skuespill under opplæringen- noe jeg heller ikke trives med (som sikkert mange) , involverer meg ikke så mye fordi jeg ikke synes noe om det- pinlig.

Hun har vel fått inntrykk av at jeg har et dårlig selvbilde og bryr meg masse om hva folk synes om meg.

I helgen var vi et sted med jobben og hun sa hun skulle si meg noe edru mens hun nesten passet på meg fordi jeg satt med noen kollegaer og ikke ville danse, jeg valgte det selv, fordi jeg ville ta ting rolig og ikke drite meg ut på firmafest.

Det var et valg jeg tok selv..

Så kommer vi på hotellet og jeg ber hun fortelle hva dette var, hun lukket ikke døren engang og begynte å fortelle høylytt hva hun skulle si:

hun spurte om jeg hadde dårlig selvillit, og snakket høyslytt som om hun var en foredragsholder, hun gikk også ut i gangen og begynte snakke om dette, hun sa hn ikke viste så mye i detalj hva som hadde skjedd meg, men at hun skulle HJELPE meg uansett om det tok mangge timer (TYDELIG dette er ting hun har blitt fotalt selv) og at jeg måtte forstå jeg måtte finne min selvtillit osv osv.

Hun snakket til meg som om meg var en skikkelig taper, hallo, jeg gjør det mye bedre enn henne på jobb, kanskje det er derfor? Hun prøver å psyke meg ned???

Ved frokosten gikk hun bare FORBI meg uten å si hei...

Er ikke dette en veldig ustabil personlighetstype???

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg fortsatt å være normal ovenfor henne, men ikke slippe henne for mye innpå. Vær grei og blid og trivelig, snakk med henne om ditt og datt - For om hun opplever at du ignorerer henne tilbake, så vil hun kansje føle for å snakke med noen om hvor "vanskelig" du er - Så prøv å vær normal.

Om hun er ustabil, tja? Jeg vet ikke. Vi har vel alle våre demoner, og det virker jo som du har en del å jobbe med selv også. Jeg forstår godt at du synes det er kleint å danse på jobb-fest, men hvorfor ikke prøve å slappe av mer?

Om du hadde danset og evt snublet så hadde det vært glemt uka etter. Drit litt i hva andre synes og tenker, og prøv å slapp av. Du skal se det blir lettere da. Og folk generellt ønsker at du skal slappe av i deres selskap.

[Gjest 89-modell]

Jaja, men jeg er flink og ikke sånn som hun beskriver meg..

[Gjest Adriane]

Hun var kanskje en aldri så lite smule beruset; da har man ikke alltid helt kontroll på volumet sitt, eller snakketøyet forøvrig, for den saks skyld. Hun hadde vel helt glemt at hun skulle vente til hun var edru

[Gjest 89-modell]

Det er litt vanskelig å forklare det her,

hun har også annklaget voksne mennesker for å se stygt å de, min nær familie...

[Kamikatze]

Hva med å lære deg å separere mellom venner og kolleger? Bare fordi man har en god tone og uanstrengt samarbeidsform på jobb, betyr ikke det at det er gavnlig å slippe kolleger for mye under huden.

Der er dessuten ikke sikkert at dine overtolkninger gir en korrekt situasjonsbeskrivelse.

Folk får malmfull røst av alkohol, og blir spak, irritabel og introvert morgenen etter. Legg ikke mer i det enn det.

Del dine intimiteter med nære venner, og skån dine kolleger fra dem. De kan faktisk ikke velge om de vil omgås deg, eller ei, og har derfor ofte en vennlig profesjonell maske på - sånn litt overfladisk personlig, som når duden på bensinstasjonen hilser. Som om vi var nære og fortrolige bestevenner, selv om våre veier aldri tidligere har krysset.

[AnonymBruker]

Jeg forstår det jo slik at du ikke liker henne så godt lenger, og det er helt OK.

Hvordan tenker du selv da? Hvordan ønsker du å forholde deg til henne? Ønsker du en uvenn på jobb eller ønsker du å være nøytral?

[Gjest 89-modell]

Jaja, synes det er unormalt å skulle ta så vare på kollegaer jeg da...

[Gjest Adriane]

Jaja, synes det er unormalt å skulle ta så vare på kollegaer jeg da...

Du skriver jo selv at du inviterer henne på sammenkomster og fester, og at dere gjør ting sammen - da er dere jo mer enn bare kollegaer, selv om du skriver at du ikke riktig vet hva du skal kalle henne, "men kan vel kalle henne en venninne".

For meg høres det ut som du har et særdeles uavklart forhold til denne personen på mange måter.

Uansett - henger dere en del sammen også utenom jobben, så er dere jo mer enn kollegaer, og hun ser vel kanskje på deg som en venninne da. Og venninner pleier å bry seg om hverandre, og ønske å hjelpe hverandre. Dessuten har du jo fortalt henne livshistorien din (iallfall om den trøblete barndommen), og da har du på en måte invitert til at dere skal ha et uvanlig åpent kollegialt forhold iallfall. Jeg mener, det er jo ikke akkurat helt "vanlig" å brette ut om sin vanskelige barndom til den man blir opplært av i den nye jobben sin - du har jo da på helt eget initiativ invitert henne langt innenfor de normale personlige grenser; og det på et særdeles tidlig tidspunkt i bekjentskapet deres. Da tror jeg faktisk du må tåle at hun føler litt ansvar for deg, og ønsker å hjelpe deg til å få det bedre (selv om hun kanskje har misforstått, men det får du jo da bare fortelle henne. Verre er det ikke). Selv om måten hun gjorde det på i denne sammenhengen ble ganske uheldig, så er det nok godt ment.

Hvis det plager deg, så ta henne til side og spør om dere kan ta en liten prat. Og så kan du fortelle henne at du syns det ble litt ubehagelig det som skjedde, selv om det sikkert var godt ment. Men si det på en ålreit måte, vær litt ydmyk. Du skal tross alt fortsette å jobbe med henne en stund

[Tullepia]

Har jobbet i en jobb nå god stund, over ett år.

Hadde opplæring sammen med en jente , men jobber ikke samme avdeling , bare samme firma.

Ber henne på sammenkomster, fester, kan avtale ting med henne, men kan også nesten la være å hilse på hverandre i gangen om man er veldig opptatt med noe annet også, så er ikke så veldig nært forhold, vet ikke hva vi skal kalde det, men vil nok kalde henne en type vennine.

Kanskje måten hun er på som gjør at jeg ikke vet helt hva jeg skal kalde henne, men uansett føler jeg det er greit.

Poenget er:

Hun vet en del om meg, vi har hatt opplæring sammen, jeg har opplevd en del traumatiske ting i barndommen og fortalt henne om dette, jeg er samtidig en litt stille person i samlinger (IKKE blandt de jeg jobber med daglig, familie og venner).

Vi har hatt en del skuespill under opplæringen- noe jeg heller ikke trives med (som sikkert mange) , involverer meg ikke så mye fordi jeg ikke synes noe om det- pinlig.

Hun har vel fått inntrykk av at jeg har et dårlig selvbilde og bryr meg masse om hva folk synes om meg.

I helgen var vi et sted med jobben og hun sa hun skulle si meg noe edru mens hun nesten passet på meg fordi jeg satt med noen kollegaer og ikke ville danse, jeg valgte det selv, fordi jeg ville ta ting rolig og ikke drite meg ut på firmafest.

Det var et valg jeg tok selv..

Så kommer vi på hotellet og jeg ber hun fortelle hva dette var, hun lukket ikke døren engang og begynte å fortelle høylytt hva hun skulle si:

hun spurte om jeg hadde dårlig selvillit, og snakket høyslytt som om hun var en foredragsholder, hun gikk også ut i gangen og begynte snakke om dette, hun sa hn ikke viste så mye i detalj hva som hadde skjedd meg, men at hun skulle HJELPE meg uansett om det tok mangge timer (TYDELIG dette er ting hun har blitt fotalt selv) og at jeg måtte forstå jeg måtte finne min selvtillit osv osv.

Hun snakket til meg som om meg var en skikkelig taper, hallo, jeg gjør det mye bedre enn henne på jobb, kanskje det er derfor? Hun prøver å psyke meg ned???

Ved frokosten gikk hun bare FORBI meg uten å si hei...

Er ikke dette en veldig ustabil personlighetstype???

Jeg håper du har lært en ting: å ikke fortelle for private detaljer om deg selv til nesten fremmede mennesker. De kan finne på det utroligste!

Dernest: Overse henne. Har du ikke et problem, så har du ikke det. Neste gang du ser henne, tar du henne til et privat møte mellom dere to der du klart og tydelig sier at du ikke har behov for hennes hjelp og at hun ikke skal ta opp dette mer, men at du gjerne vil ha en god omgangstone dere i mellom. Gi tydelig beskjed om at saken er avsluttet.

Gir hun seg ikke, men fortsetter å leke hobbypsykolog, får du gjenta beskjeden eller lære deg å overse henne. Det er i så tilfelle hun som har et problem og et behov for å "hjelpe" for slik å føle seg bedre selv.

[Shalimar]

Ved frokosten gikk hun bare FORBI meg uten å si hei...

Er ikke dette en veldig ustabil personlighetstype???

Nei, for meg høres det ikke sånn ut. Hun hadde sikkert hodet fullt?

Det virker som at du hefter deg for mye opp i detaljer, og er selvbevisst på noe så betydningsløst som et "hei".

Hvis du er litt selvbevisst, så er det jo normalt å tenke sånn. Altså man er usikker på hva som er folks intensjoner om det de sier og gjør i forhold til deg.

Ikke tenk mer på henne. Og aldri fortell noe personlig om deg selv til de på jobben din.

Det å fortelle andre om traumatiske opplevelser, som ikke er dine beste venner som du vet at du kan stole på, det er det dummeste man gjør. Du ser jo hva slags situasjon du befinner deg i. Det ville jo aldri skjedd om du ikke hadde fortalt henne noe.

[AnonymBruker]

A-ha

Anonymous poster hash: 22224...6ca

[Gjest Coolaid]

Du har dessverre delt for mye fra ditt eget liv, og nå betaler du prisen.

Det du kan gjøre nå er å fremstå som en trygg og solid kar, spesielt ovenfor den brysomme kollegaen din.

Ikke gi henne mer brennstoff, vær hyggelig og korrekt. Skulle hun komme inn på temaet igjen så har du det flott og fint og verden er fantastisk.

Hold spøkelsene dine i skapet neste gang, spesielt på jobben.

[AnonymBruker]

A-ha

Anonymous poster hash: 22224...6ca

Poenget med å dra opp igjen en tråd bare for å skrive "aha"?

Anonymous poster hash: efe9a...9b2

[AnonymBruker]

Poenget med å dra opp igjen en tråd bare for å skrive "aha"?

Anonymous poster hash: efe9a...9b2

Den er over 2 år gammel.

Anonymous poster hash: efe9a...9b2