Jeg er redd for å gå på byen..

[summerrain]

Kort fortalt: Når jeg var 16år var jeg sammen med en på 36år som mishandlet meg, psykisk, fysisk og seksuellt. Har fått "ordnet opp" i dette, men i det siste har det kommet en senvirkning.

Nå når jeg er på byen og menn sjekker meg opp og jeg avviser dem blir jeg LIVREDD hvis de ikke slutter å mase. Selv om jeg vet det er snille gutter(kompiser osv) så får jeg denne frykten. Tenker med en gang at han kommer til å bli sint og slå meg. Fulle menn har jo en tendens til å prøve og prøve selv om jeg sier tydelig nei, og dette er ett stort problem!

Avviser veldig tydelig, men kanskje litt for snillt, men alle skjønner at det er en avvisning. Klarer ikke å gjøre det gang nr to i frykt... Så det blir ofte til at jeg bare går hjem tidlig.

Noen tips bortsett fra å gå til psykolog? Beklager litt rot her...

[Kamikatze]

Tips? Vel, er lei for å si det, men du kan nesten ikke vente at ingen prøver seg når du oppsøker sjekkesteder. Det er dette med å stikke fingeren i jorda.

Du får dra til andre typer etablissementer, om du vil ha fred. Mer restaurant, teater og sånn?

Endret 30. januar 2012 av Kamikatze

[Gjest SemperFi]

Om du blir redd av dine nære venner også, da har du et tillits problem.

[Gjest Nuppdupp]

aha bortsett fra å gå til psykolog? hvorfor vil du ikke det? kommer du til en god en, så kan de gi deg tips om hvordan du skal takle det. dessuten hjelper det mer enn man tror å snakke om det

Endret 30. januar 2012 av Nuppdupp

[summerrain]

Beklager, ser det har blitt endel misforståelser og dårlig formulering fra meg her allerede Jeg glemte selvfølgelig også ett av spørsmålene, hvordan kan jeg gå frem med gutter jeg faktisk er interessert i? Når ta opp dette og dele min historie?

For å svare hver enkelt av dere:

Kamikatze:

Jeg henger egentlig ikke på typiske sjekkesteder, når jeg går ut er det mye metalkonserter(aldri etterfest) og en sjelden gang stikker jeg innom en bar her jeg bor som virkelig ikke er en sjekkebar! Det er fordi det er her vennnene mine henger Både vennene mine og jeg er ganske unge enda, så når vi først har penger til noe gøy blir det ofte konserter Nå er det heller ikke slik at jeg blir sjekket opp hele tiden, er mer de gangene det skjer som stresser meg := Men tusen takk for tips, skal søren meg be ut noen venner på middag isteden for fest neste gang stipendet kommer

SemperFi:

Nå er det ikke nære venner av meg som sjekker meg opp. Men jeg har mange kompiser som jeg henger med en gang i blant som av og til gjør det. Selvfølgelig har jeg ett tillitsproblem, det er jo det hele greia her går ut på! Har man blitt mishandlet på en slik måte er det vanskelig å ikke få det. Jeg VET jo at 99% av menn jeg snakker med ikke er slik, men det hindrer ikke frykten.

Nuppdupp:

Jeg vil helst unngå psykolog da jeg har fryktelig dårlig erfaring med det og heller ikke økonomi til det what so ever. Når jeg skulle løse de første problemene i forhold til misbruket så gikk jeg til psykolog og jeg var innom fem stk før jeg fant en som jeg syns var OK. Ikke superflink, men grei.. Ble møtt med veldig "jeg forstår hvordan du har det" holdning, noe jeg ikke er interessert i! De er ikke meg, så de kan umulig vite hvordan jeg har det! Har store problemer med å åpne meg for mennesker i det daglige liv. Snakker med noen av vennene mine om det, men de kan desverre ikke gi råd da de ikke har opplevd lignende.

Takk for svar alle sammen, håper dette fikk oppklart litt Hvis noen har personlig erfaring med dette blir jeg veldig glad for svar!

[summerrain]

glemte også å si at jeg ikke er ofte ute på fest osv, det er mye pga dette hemmer meg.

Endret 30. januar 2012 av Kvisten

[Knirke]

Få med deg en skikkelig stødig "wing woman", som kan hjelpe deg med avvisningen!

Evt begynn å gå med giftering

[Gjest Valiumsjunkie]

Gi inntrykk av at du er snerpete og skikkelig. Hjelper!!!

[Gjest Hard Ride]

Evt begynn å gå med giftering

Nå synes jeg du har alt for mye tiltro til folk her. En giftering er visst ikke noe hinder for ivrige sjekkere.

Skal vi tro enkelte av brukerne her på KG så er det ikke engang feil å sjekke opp en som er tatt, så lenge du er singel er det ikke du som er utro, og da er jo alt greit

[Reaper]

Få med deg en skikkelig stødig "wing woman", som kan hjelpe deg med avvisningen!

Alle pene damer har ei stygg venninne :D

[Steinar40]

Selvfølgelig har jeg ett tillitsproblem, det er jo det hele greia her går ut på! Har man blitt mishandlet på en slik måte er det vanskelig å ikke få det. Jeg VET jo at 99% av menn jeg snakker med ikke er slik, men det hindrer ikke frykten.

I den ideelle verden så hadde man kunnet stole på alle.

Dessverre lever ingen av oss i denne ideelle verdenen.

En av livets viktigste leveregler er altså at man ikke kan stole 100% på noen. Dvs at den eneste du kan og må kunne stole på er deg selv.

Alle andre må man se an på deres oppførsel først. Helt sikkert mange bra folk der ute, men dette er ikke noe man vet automatisk med ukjente folk.

Tillit er behagelig, men dessverre mer eller mindre en illusjon.

Det betyr ikke at du skal gå rundt å være redd for alle du ser. De fleste er relativt normale. Men det betyr at de må vise deg hva de går og står for først.

Som regel er det ikke noe smart å hoppe utfor et stup uten fallskjerm.

Tillit er noe to mennesker bygger opp i sammen over tid. Hvis det er mulig. Noe det altså ikke alltid er.

Endret 30. januar 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

* Oppsøk andre utesteder.

* Gå kun sammen med noen du virkelig stoler på.

* I verste fall hold deg hjemme.

[AnonymBruker]

Du har ikke annet valg enn å øve deg på å si nei nok ganger til at du blir trygg på deg selv.

Om du går til psykolog vil du uansett måtte gjennom denne eksponeringen.

Se på det som en øvelse, bestem deg på forhånd hva du skal si og gjøre, og konsentrer deg om å gjennomføre UTEN å gå tidlig hjem.

Første gangen kan du avtale med deg selv at du skal være igjen minst 15 min etter du har følt ubehag, nesten gang 30 min - så 1 time etc etc.

Du må rett og slett bruke samme teknikker som de med andre typer angst gjør - og det er eksponering, og å tørre å ha ubehag uten å flykte fra situasjonen.

Husk at ingen kommer til å slå deg - det er angsten som snakker og lager ubehag i kroppen, ikke realiteten.

Etterhvert kan du konsentrere deg om å fortsette samtaler med de du evt er interessert i - men akkurat nå buede du bare konsentrere deg om å takle høflige avvisninger.

Husk på at disse guttene kommer bort til deg fordi de syes du er søt og attraktiv, de vil deg bare godt - selv de plagsomme(de er bare usikre og klarer ikke helt anvende sosiale antenner).

Metalkonserter har jo de snilleste gutta ever i verden - så du kan begynne øvingen der

[AnonymBruker]

Kansje det har blitt en slags fobi?

Eller kansje du lider av en slags trauma. Det vil nok hjelpe deg å snakke med noen. Og så tror jeg du må prøve å huske at folk flest er greie mennesker..Når du drar ut, vær sammen med gode venner, gjerne folk du vet passer på deg. Det synes jeg personlig var veldig betryggende.