Jeg føler meg så dum...

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år gammel. Nettopp fullført en mastergrad som jeg fikk en D på. Veldig ille.

Jeg brukte 1,5 år på å skrive den. Det første semesteret begynte jeg med en problemstilling, men skiftet den og begynte på ny fra scratch. Det andre semesteret rakk jeg ikke å skrive ferdig alt siden jeg startet helt på nytt, så jeg søkte om et semesters utsettelse. Jeg skulle jobbe mye med den i sommerferien som fulgte, men endte opp med at jeg brukte minimalt med tid på å skrive oppgaven. Da høstsemesteret kom så begynte jeg på et nytt studie (ettårig lærerutdanning med praksis) og da innså jeg at jeg kom til å ha mye å et hektisk semester med nytt studie (som også innebærte praksis i skole), deltidsjobb og masteroppgave som måtte skrives ferdig. Det endte opp med at da jeg leverte den så var den i grunn ikke helt ferdig engang. Men jeg kan ikke skylde på verken deltidsjobben eller nytt studie, siden når jeg endelig fikk tid til å jobbe med masteroppgaven så gjorde jeg alt annet enn å skrive på den.

Vel, gjort er gjort. Men jeg føler meg skikkelig flau over den karakteren. Og jeg føler meg dum.

Jeg føler jeg waster mye tid på andre ting enn studiene. Er som sagt på et nytt studie nå, ettårig praktiskpedagogisk utdanning som jeg gjør ferdig nå i vår. Og jeg har så lyst å gjøre det bra. Å endelig kunne få en A eller B på slutten av endt studie. Men når jeg leser så skjønner jeg ikke alltid absolutt alt eller at jeg helt klarer å se relevansen mellom de forskjellige pensumartiklene. Og noen ganger sliter jeg med å finne motivasjonen eller interessen.

Jeg har møtt en person som har meget gode karakterer, leser mye bøker, reiser mye, og har flere talenter. En skikkelig catch. Men jeg føler meg så dum i forhold.

Jeg har lyst å utvide interesseområdene mine betraktelig, og i stedet å lese/gjøre hjernedøde ting dag ut og dag inn så har jeg lyst å 1. lære nye språk og 2. lese mange flere bøker utenom pensumlitteraturen. Men jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Hva er det der ute som er verdt å få med seg?

Jeg er ingen dum person, og jeg har tross alt mine kvaliteter, men i forhold til et så talentfullt og begavet og utrolig attraktivt menneske så føler jeg at jeg har null å bidra...og jeg føler at jeg går glipp av mye.

[CoffeeCup]

Ikke sammenlign deg med dette andre mennesket, vi er så forskjellige! Kanskje du ikke er så sterk teoretisk og i skolesammenheng, men mye flinkere praktisk?

[afeio]

Denne personen setter sikkert pris på en god del kvaliteter som du har men som h*n skulle ønske h*n hadde. I stedet for å føle deg dum, sett pris på det du har og tenk at nå har du en ekstra motivasjon til å lære deg mer språk og lese mer bøker. På toppen av det hele kan du gjøre dette med en person som betyr mye for deg og er viktig i livet ditt!

Et perfekt sted å starte er i bokhylla di hjemme, har du noe som er ulest? Hvis du ikke har det, ta deg en tur på biblioteket, finn en sjanger du kan tenke deg og begynn å lese bakpå bøkene eller se på titlene for å finne noe som fanger din interesse. Når du først tar PPU tolker jeg det som at du vil bli lærer. Da har du en perfekt mulighet til å ta språkfag på høgskolen og etterhvert kunne undervise i det, krever visstnok bare 60 stp i språket.

[AnonymBruker]

Ikke sammenlign deg med dette andre mennesket, vi er så forskjellige! Kanskje du ikke er så sterk teoretisk og i skolesammenheng, men mye flinkere praktisk?

Jeg vet at jeg klarer få gode karakterer om jeg gir en innsats, jeg klarer ikke finne motivasjonen og da klarer jeg ikke alltid å se store sammenhengen i det jeg leser - og ikke minst hvor viktig det er å vite dette, som da igjen gjør at jeg føler meg skikkelig mislykket. Det er jo egentlig kjent at en del av teorien som man lærer i lærerutdanningen ofte har veldig lite å si i praksis.

Jeg vet ikke om jeg bare er skolelei, rett og slett.

Men jeg har så lyst å gjøre det bra nå dette siste semesteret.

Bare vise at jeg kan, selv om det ikke motiverer meg 100%.

[AnonymBruker]

Denne personen setter sikkert pris på en god del kvaliteter som du har men som h*n skulle ønske h*n hadde. I stedet for å føle deg dum, sett pris på det du har og tenk at nå har du en ekstra motivasjon til å lære deg mer språk og lese mer bøker. På toppen av det hele kan du gjøre dette med en person som betyr mye for deg og er viktig i livet ditt!

Et perfekt sted å starte er i bokhylla di hjemme, har du noe som er ulest? Hvis du ikke har det, ta deg en tur på biblioteket, finn en sjanger du kan tenke deg og begynn å lese bakpå bøkene eller se på titlene for å finne noe som fanger din interesse. Når du først tar PPU tolker jeg det som at du vil bli lærer. Da har du en perfekt mulighet til å ta språkfag på høgskolen og etterhvert kunne undervise i det, krever visstnok bare 60 stp i språket.

Når jeg går innom en bokhandel ser jeg minst 6-7 bøker som jeg har virkelig lyst å lese, og bare kjøpe med meg. Jeg er skikkelig sugen på å nærmest lese alt som er der ute.

Jeg har allerede et språkfag som jeg underviser i, og jeg kan allerede tre forskjellige språk fra før. Men jeg vil så gjerne lære mere.

[Genesis]

“Everybody is a genius. But if you judge a fish by its ability to climb a tree, it will live its whole life believing that it is stupid.”

― Albert Einstein

[solkrem]

Først og fremst er jeg enig med de andre at du ikke må sammenligne deg med andre. Du trenger ikke å være perfekt, for det er ingen. I stedet for å være sur på deg selv for at du fikk en D, så synes jeg du burde være stolt som klarte å fullføre en mastergrad.

Du skriver at "når jeg leser så skjønner jeg ikke alltid absolutt alt eller at jeg helt klarer å se relevansen mellom de forskjellige pensumartiklene. Og noen ganger sliter jeg med å finne motivasjonen eller interessen.". Hadde det vært aktuelt for deg å melde deg opp i (eventuelt lage) en kollokviegruppe? Når man blir med i en slik gruppe, så blir man jo tvunget til å engasjere seg og gjøre en innsats. I tillegg er det sannsynligvis noen i gruppa som forstår noe av det du er usikker på.

Du sier også at du har lyst til å rive med deg flere bøker hver gang du er i bokhandelen, men hvorfor gjør du det ikke? Når til og med lysten til å lese er der, så forstår jeg ikke helt hvorfor du ikke leser mer. Også her kan du få hjelp av andre til å motivere deg selv. I nærområdet mitt finnes det et par grupper som går sammen om å lese samme boka på et par uker, og så møtes de for å drikke kaffe og snakke om den. Kanskje det hadde vært noe for deg? Det finnes også flere tråder på diverse forum med samme konseptet. Du kunne jo ha laget en slik tråd på kvinneguiden for eksempel.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som også fikk en D på sin mastergrad. Men hun hadde god nok karakter til å komme inn på master og hun fikk bestått masteren sin.

Har man bestått master så har man jo en master, og det betyr vel noe.

[AnonymBruker]

Når jeg går innom en bokhandel ser jeg minst 6-7 bøker som jeg har virkelig lyst å lese, og bare kjøpe med meg. Jeg er skikkelig sugen på å nærmest lese alt som er der ute.

Jeg har allerede et språkfag som jeg underviser i, og jeg kan allerede tre forskjellige språk fra før. Men jeg vil så gjerne lære mere.

Det er jo ingenting som hindrer deg bortsett fra å gidde. Men jeg ville heller laget en lang liste over ting å gjøre etter du har fullført dette siste studieåret ditt. Det kan være motiverende. Hver gang du finner noen interessante bøker eller har en god idé så skriver du det i en bok. Dette har du dog ikke lov til å begynne på før du har fullført studieåret. Av og til må man bare ta seg sammen og fullføre noe som ikke er spesielt gøy, bare for å slippe at problemet blir utsatt og man aldri blir ferdig. Du kan fint få deg jobb selv om du har D på masteren, og det viktigste her er i mine øyne at du fullfører og kommer deg vekk fra den kjipe situasjonen.

[Porcelain]

Hvor tar du PPU? PPU er et kaos av pensumartikler som ikke føles relevante til noe annet i hele verden. Det har lite med praksis å gjøre, og du må samle alle tråder selv - også de som er umulige å samle. Ikke mist motet , sånn er det for alle..

[AnonymBruker]

Jeg fikk også D på masteroppgaven min. Jeg visste før jeg begynte på den at det kom til å bli et helvete, og det ble det. Et par år etter studiene ergret jeg meg voldsomt over den karakteren, men jeg har aldri hatt problemer med å få jobb fordi jeg har kvalifikasjoner fra frivillig arbeid som veier opp. Prøv å tilgi deg selv den karakteren og husk heller på at du har fullført en mastergrad, for i det lange løpet er det det som teller.

[AnonymBruker]

Når jeg får D bruker jeg å se på det som tall i stedet. En D er jo en 3`er. Det er jo ikke veldig dårlig tenker jeg Syns bestandig bokstavene høres værre ut enn tall karakterer.