Hvor fort blir dere forelsket?

[AnonymBruker]

Ingenting er herligere enn følelsen av å være forelsket

når skjedde det dere? Vil gjerne høre fra både kvinner og menn her altså

Ved første blikk? På første date, andre eller tredje?

Hvordan visste dere at dere var forelsket, og hva gjorde at dere falt for den personen?

[Kassiopeia]

Med min nåværende samboer kom forelskelsen med en gang. Vi møttes på fest, hvor vi endte opp å snakket en hel kveld. Hadde bare øyne for hverandre, og jeg ble helt fortapt. Etter det var det gjort.

Før han har jeg bare vært forelsket en gang. Men han tok det ganske mye lengre tid. Vi var venner først, og det var ikke før jeg ble skikkelig kjent med han at forelskelsen kom.

[isdronning]

Jeg blir ikke fort forelsket i det hele tatt. Skal mer enn bare utseendet til for at jeg skal falle for en gutt.

Men når følelsen kommer og sitter der er det HEEEEEEEEEELT vidunderlig

[AnonymBruker]

Jeg hadde skrevet noen uker med en på nettet, så da vi møttes på 1. date, falt jeg pladask

Jeg tror faktisk på "kjærlighet ved første blikk".

[Gjest imli]

Har diverre vanskeleg for å bli forelska. Trur kanskje berre eg har vore det ein gong. Blir "betatt", ja, men forelska, det skal mykje til. Blei forelska i han som eg gifta meg med, etter at me hadde kjent kvarandre eit halvt års tid. Veit ikkje kva som skjedde, fekk vel berre plutseleg augene opp for han...

[Ego]

Jeg har vært forelsket kun et par ganger, og begge gangene var det 'kjærlighet ved første blikk'. Har ennå tilgode å oppleve lykkelig forelskelse (eller i det minste gjengjeldt) så håper #3 blir annerledes.

[AnonymBruker]

Med meg går det bittelitt tid før jeg begynner å legge merke til en person... derfra blir jeg betatt... så spinnevillriv ruskende gal forelsket :gjeiper:

Ja ikke med alle jeg møter da:)

[Lalunaa]

blir fort betatt, men svært sjelden forelsket :gjeiper:

[Gjest -J-]

Det skjer flere ganger ukentlig og jeg tror faktisk på kjærlighet ved første blikk.

Dante Alighieri om sitt første møte med Beatrice. Vakkert.

Nine times already since my birth the heaven of light had almost revolved to the self-same point when my mind’s glorious lady first appeared to my eyes, she who was called by many Beatrice (‘she who confers blessing’), by those who did not know what it meant to so name her. She had already lived as long in this life as in her time the starry heaven had moved east the twelfth part of one degree, so that she appeared to me almost at the start of her ninth year, and I saw her almost at the end of my ninth. She appeared dressed in noblest colour, restrained and pure, in crimson, tied and adorned in the style that then suited her very tender age.

At that moment I say truly that the vital spirit, that which lives in the most secret chamber of the heart began to tremble so violently that I felt it fiercely in the least pulsation, and, trembling, it uttered these words: ‘Ecce deus fortior me, qui veniens dominabitur michi: Behold a god more powerful than I, who, coming, will rule over me.’ At that moment the animal spirit, that which lives in the high chamber to which all the spirits of the senses carry their perceptions, began to wonder deeply at it, and, speaking especially to the spirit of sight, spoke these words: ‘Apparuit iam beatitudo vestra: Now your blessedness appears.’ At that moment the natural spirit, that which lives in the part where our food is delivered, began to weep, and weeping said these words: ‘Heu miser, quia frequenter impeditus ero deinceps!: Oh misery, since I will often be troubled from now on!’

From then on I say that Amor governed my soul, which was so soon wedded to him, and began to acquire over me such certainty and command, through the power my imagination gave him, that I was forced to carry out his wishes fully. He commanded me many times to discover whether I might catch sight of this most tender of angels, so that in my boyhood I many times went searching, and saw her to be of such noble and praiseworthy manners, that certainly might be said of her those words of the poet Homer: ‘She did not seem to be the daughter of a mortal man, but of a god’. And though her image, that which was continually with me, was a device of Amor’s to govern me, it was nevertheless of so noble a virtue that it never allowed Amor to rule me without the loyal counsel of reason in all those things where such counsel was usefully heard.

Endret 30. januar 2012 av -J-

[AnonymBruker]

Denne sangen sier vel alt. Mann, 25 år.

[Gjest Levitate]

Blir ikke fort forelsket, men når jeg først blir forelsket, så er det helt psykotisk. Jeg blir så forelsket at pupillene mine nærmest former seg som hjerter. Og slik holder det seg i lange perioder. Er for eksempel så forelsket i min nåværende kjæreste at jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg noen ganger. Forelskelsen er fin, selv om den noen ganger kan bringe med seg litt smerte, så er den fantastisk.

[AnonymBruker]

Jeg blir lett forelsket og har vært det flere ganger i løpet av livet. Er fisk av stjernetegn og en typisk "drømmer", så det er mulig jeg har lett for å forelske meg "i selve forelskelsen" om dere forstår hva jeg mener.

Nå er jeg på datern med en fyr og er blitt forelsket, tror jeg....

[Caramela]

Jeg blir kjempeofte betatt, og det raskt. Forelskelsen kommer noe senere, og sjeldent.

I skrivende stund har jeg blitt betatt. Så sinnsykt også. Første gang jeg traff han var for et par uker siden, helt tilfeldig. Og her snakker vi betatt fra første blikk. Jeg treffer han noen ganger i uken i jobbsammenheng. I går traff jeg han i arbeidstiden, og før han gikk etter vi hadde snakket sammen i 10 min, så sier jeg "Da snakkes vi da!". Han snur seg igjen, "Du.. jobber du i morgen?" "Ja, jeg starter 13.", "Da stikker jeg innom før jeg drar til Oslo."

Så.. i dag har jeg stått opp klokken 8, for å gjøre meg så vakker og ven som mulig..

Butterflies.

[AnonymBruker]

jeg blir sjeldent forelsket..vært forelsket 1 gang..til tross for mange kjærester...

[Pene sko...]

Min akilleshæl har alltid vært at jeg blir fort betatt. Forelskelsen følger ikke så fryktelig langt bak om interessen er gjensidig, dessverre. : /

[AnonymBruker]

Jeg blir ikke ofte forelska, men kan lett bli betatt Husker ikke hvordan det var i tenårene, var muligens forelska et par ganger da også, men i voksen alder har jeg vel nesten bare vært forelska en gang, og det utviklet seg ikke til noe mer enn et kort forhold. Min forhenværende samboer var jeg periodevis forelska i, veldig glad i og elsket også en stund, men det var aldri noen enorm forelskelse.

[antibac]

Jeg blir fort betatt, og får fort følelser, men forelska vet jeg faktisk ikke helt om jeg har vært... Jeg har TRODD det flere ganger, men i ettertid innser jeg at jeg kanskje ikke var det likevel.

[annielindie]

merker at jeg blir fort betatt av folk med sterke personligheter. Noen ganger har det utviklet seg til forelskelser med forskjellige utganger...

[Bullet]

Første gang jeg så min nåværende kjæreste tenkte jeg ikke noe spesielt. Når han prøvde seg på meg tenkte jeg "Åh faen, hva har jeg rotet meg bort i nå...". Jeg ble rett og slett skremt! :gjeiper:

Men etter 2 uker så innså jeg at han her han var virkelig ikke verst. Og nå sitter jeg her, et halvt år etterpå, styrt forelska. Så tok ikke lang tid før jeg falt for han og forelsket meg.

[belle_]

Ikke så veldig fort. Er redd for å binde meg. Blir fort betatt, men der stopper det som regel også. Så fort det kommer forpliktelser stikker jeg av...