tåler ikke samboers datter

[Gjest on the go]

Hei. Er meget frustrert! Er det virkelig mulig å ikke i det heletatt tåle et barn snart ungdom? I flere år har barnet terrorisert sin mor og dermed indirekte også meg! Det har vært om å være så ufordragelig som mulig og å ødelegge det som er godt for mor. Hva gjør jeg? Er på tur ut av forholdet med jeg elsker barnets mor så det holder meg igjen. Men ser at jeg er med på å ødelegge henne mere da jeg ikke tåler hennes barn. Føler meg som en stor egoist og idiot som har det slik. Hjelp!

[AnonymBruker]

Ja, tåler du ikke barnet hennes så får du komme deg ut av forholdet. Antagelig blir jenta medgjørlig igjen om hun slipper å ha deg hengende rundt i livet sitt. For hun er jo tydelig ikke lykkelig slik det er nå.

[Gullo]

Det er typisk mange tenåringer å "hate" moren sin.. Særlig jenter. Jeg og min mor kranglet nesten konstant gjennom hele 14/15 årsalderen. Ja, den tiden hvor man tror at man er veeldig modene og burde få lov til absolutt alt. Dere har ikke vært sammen så lenge da eller? Har bare kommet rett inn i helvete? Det er helt sikkert bare en fase. Samboeren din må sette seg ned og snakke med henne. Prøve å forstå hennes side (med den regelen at datteren også skal høre etter på hva moren føler - Noe som ikke er lett..) og kanskje komme til en mellomting? Lage litt respekt i det huset.

Nå er det vanskelig for meg/oss å gi tips til å løse dette, når vi ikke vet hva som er problemet.

Når det gjelder deg så må du gjøre det som føles rett. Om det er verdt det.

[Gjest on the go]

Dette har pågått i 8 år. Jeg har ikke blandet meg så mye, og det begynte lenge før jeg kom inn i bildet! . Takk for svar gullo!

[AnonymBruker]

Det er viktig at du er ydmyk og ikke tar farsrollen.

Barnet reagerer nok på at dere ble sammen for 8 år siden, og hun følte seg kanskje satt til side?

Dere burde hatt regler og pratet sammen før dere flyttet sammen.

Jeg har selv vært en tenåring når mamma fikk seg ny samboer. Det var helt grusomt! Følte for å ta selvmord hver dag og gjorde det dårlig på skolen fordi de ikke brydde seg om meg, de tok ikke henyn, men så var stefaren min en stor jævel som ville ha meg fort ut av huset.

Dere burde gå i familieterapi.

Husk at du bare er mammas samboer, og du kan aldri ta farsrollen til stedatteren din. Du må ikke blande deg inn i deres konflikter, men samboeren din burde kanskje ordne opp i dette???

[AnonymBruker]

Det værste du gjør er å reagere på datterens oppførsel-

Om du prøver å se det humoristiske i det, og å ikke bry deg, vil hun til slutt gi seg.

Du burde gi henne oppmerksomhet KU når hun er snill,

Og når hun er ufordragelig, enser du henne ikke.

Om du må prate med henne, forholder du deg rolig, og venter på at hun skal roe seg.

Husk på at du er den voksne, og er liksom et forbilde. om du skal klikke hver gang datteren går amokk, er du ikke bedre selv!

Så bør du og samboer prate sammen om dette. Familieterapi er nok lurt!

[Gjest Gorgonzola]

Det er bare å skygge banen. Vær klar over at dattera vil stå i døra med flagg og serpetiner å vræle "hæ hæ hæ, 1-0 til meg, bye bye wanker" men sånn er verden noen ganger.

[Gjest Anonym]

Hun har sikkert bare problemer med å takle at moren har en ny kjæreste som ikke er hennes far og da gjør hun allt hun kan for å få deg vekk. Ikke gi opp samboeren din, ikke la datteren hennes vinne!