Inaktive tenåringer

[Gjest Gjest nå]

Om mine barn kunne velge, hadde de valgt å sitte å spille hele tiden. Yngstemann (13 år) har heldigvis en idrett, mens eldstemann (nesten 15 år) ikke driver med noe. Jeg merker at når jeg i perioder ikke har fulgt så nøye med, kan de begge sitte å spille fra de står opp til de legger seg. I helgene kan de (om de får lov) sitte hele natten. Dette har medført at de nesten aldri er ute med venner. Selvsagt har de kontakt med venner via spill, msn og FB, men de er lite sosiale, og vil bare være inne.

Enn så lenge har jeg forsøkt å "tvinge" de til å spise sunn mat, få frisk luft og være sammmen med venner.

Er det sånn at vi foreldre kommer til et visst punkt, der vi bare gir opp, og lar tenåringene bestemme? Selv om det både går ut over det sosiale og helsen? Føler at jeg i perioder er litt hønemor som må passe på at de både dusjer og spiser annet enn junk food. Ikke minst dette med å bevege seg og å få frisk luft.

Kan forøvrig legge til at jeg merker at i de periodene jeg pusher på at de er ute med venner og trener litt innimellom, er de begge både blidere og lettere til sinns.

[AnonymBruker]

Jeg har lest noen tråder her inne hvor jeg blir overrasket over hvor stor selvråderett enkelte mener tenåringer skal ha, både når det gjelder leggetid og aktiviteter. Nå hadde nok jeg det FOR strengt, noe som resulterte i at jeg ikke ble selvstendig og sikker, så vil ikke trekke fram min egen oppvekst, men jeg ser blant annet på min ekssamboer at det å få gjøre som man vil ikke alltid er en god løsning. Moren prøvde kanskje, men i hovedsak fikk han sitte i kjellerstua for seg selv og spille, deppe og drikke, uten å bli gjort oppmerksom på hva som faktisk kreves for å få en husholdning til å gå rundt, eller verdien av å presse seg litt lenger enn "jeg har lyst/ikke lyst" når det gjelder trening/andre mål. Han har belaget seg på å bli vekt av andre om morgenen fra skoletida til nå. Oppsummert bidro til mange konflikter mellom oss de første årene, og lite konstruktive løsninger. Han er over 30 nå og ser heldigvis ut til å ha innsett en del ting, så neste kjæreste får det forhåpentligvis lettere

Tenåringer ser ikke nødvendigvis mer langsiktige konsekvenser av å legge seg til dårlige vaner, eller å ikke balansere ulike interesser. De har vel også godt av å delta i det sosiale i familien eller sammen med venner utover å spille på en pc. Nå må jeg understreke at jeg ikke mener det er dumt i seg selv med pc-spill, at det er mindre verdt enn f eks å lese bøker. Men en mister lett tidsperspektivet og glemmer å forholde seg til verden rundt. Det foregår mye viktig sosial trening i tenårene - går en glipp av dette kan det være vanskelig å ta igjen.

Hvor mye foreldrene faktisk orker å mase og motivere, hvor mye motstand en må forvente å få, og hvor synlige resultatene er, vet jeg dessverre lite om... jeg har ikke barn selv.

[Nixx]

Nettopp, du har ikke barn selv. Visste du forresten at den største feilen foreldrene gjør i oppdragelsen av barna sine er å gi etter? Da lærer barnet/barna at om de skriker lenge nok får de viljen sin.

Jeg er selv 16, og har alltid hatt et veldig åpent forhold til foreldrene mine. Dette er fordi de har gitt meg lov til litt ekstra for å vise at de har tillit til meg.

Og IKKE gi opp, vis at du er sjefen. De vil takke deg senere.

Endret 29. januar 2012 av Nixx

[Gjest Trådstarter]

Jeg er også enig i at mange her gir tenåringene selvråderett på veldig mye. Ser jo at tenåringer ikke tar skade av å spille mye i perioder, ei heller at mye innesitting i en periode ikke er farlig, men føler at mine har alt for mye spill og inaktivitet generelt all over...

Jeg tenker at barna mine MÅ bli med i grandtante Olgas 70 årsdag (kan inngå avtale om å gå hjem tidlig) og at de MÅ pynte seg (litt i alle fall) på julaften. Er helt klart enig i at man må diskutere seg frem til noe man begge kan "leve" med, og gir meg litt innimellom jeg også.

Når det gjelder kost, er jeg nok ganske streng. Ikke nugatti hver dag, ei heller cola. Potetgull mange dager i uka er utelukket og junk food kjøper jeg sjeldent eller aldri. (Det siste kommer mest av at jeg selv ikke liker det, men kjøper det en og annen sjelden gang til ungene. De får forøvrig tak i junk food på andre måter)

Når det gjelder spillingen til ungene, så har jeg også innsett at dette er de veldig opptatt av, men jeg ser også at det kan ta litt for mye overhånd. Særlig et av barna kan spille non stopp en hel helg...

[IngenKvinne]

Og IKKE gi opp, vis at du er sjefen. De vil takke deg senere.

Sant. 15 åringen din minner meg om meg selv, foreslår at du gjør det samme som Nixx sa.

[AnonymBruker]

Har en som snart er 15. Han må gjetes på hver dag, ellers hadde han sittet å spilt på data hele dagen. Han må også gjetes på når det handler om hva han får i seg. Passer vi ikke på går det meste av penger han får mellom hendene til brus, snop og junk food. Han må ha ordre om å legge seg og stå opp, skolearbeid, trening, uteaktiviteter, være sosial, husarbeid osv, osv.

Her benyttes streng millitær disiplin med myk og kjærlig hånd. Forhåpentligvis klarer han å tenke litt mer langsiktig og forstå konsekvenser av egne handlinger om noen år.

Heldigvis har han en far som forstår hvordan gutter i den alderen ofte tenker og fungerer.