Delt samvær der Far skjemmer bort barnet

[74mod]

Jeg ser nå at jeg hr vært altfor snill med far sitt samvær og rettigheter, da han har fått kommet og gåt som han ville nærmest. Han har fått hentet ungen mer en foreskrevet,hatt han med seg på ferier og mine helger med mer. Jeg har hele tiden tenkt at det er flott at han er der for barnet sitt og at dette haJa,dumsnill-ser den, men selve probleme tligger i når jeg sist spurte om og få ha barnet litt ekstra r fungert bra. Men , problemet er at han kjøper alt til han og sier skjeldent nei. Han har fått tilsnakk av fam og andre om at han duller altfor mye også. Alle juler,bursdager med mer har jeg holdt der han har vært naturlig gjest. Middager felles ,som avtalt-men alltid hos meg. Jeg følte meg overkjørt til tider da det bare var og tråkke inn hos meg ,ta klær og mat, med mer.Han har alldri fått nei når han har spurt om samvær og annet,selv i mine uker og helger. Ganske sjokkert ser jeg nå at dette er blitt brukt bevist mot meg??? Jeg tar altfor mye fri,jeg er så heldig som har en så flink far til mitt barn,alt går i hans favør og i tillegg lyger han om hva han betaler. Merk,ikke noe bidrag eller ei kr. Alt drifter jeg alene,halve sfo regningen-det er alt.Problemet er at jeg spurte om og få ha barnet mitt litt mer ,ev halve uken(hadde planer med haI tillegg ser jeg at barnet mitt begynner og kreve mer og mer,n),men fikk beskjed om at det var ikke aktuelt???? Hva i all verden, jeg vet virkelig ikke hvordan og forholde meg til dette. Er meget skuffet, mer og mer sint og hater at fred og ro skal bero på om jeg lar han få det som han vil? Noen i samme situasjon,men løsninger og råd????

[Gjest Gjest]

Han er en snill og god far. Jeg forstår ikke helt hva problemet er?

[74mod]

Da har du ikke lest innlegget skikkelig. Han er snill når han får det som han vil. Nekter jeg,eller krever det samme tilbake,da får pipen en annen lyd! Når en lyger,er en snill da??? Han fremstiller meg som en eller dårlig mor og påstår at han hjelper til med ting han aldri har bidratt med. Seriøst, er det så lite respons?

[AnonymBruker]

Dessverre er det slik, at når en far stiller opp for sitt barn, så er han wow.. flotters super... rett og slett en fantastisk mann. Mens vi kvinner- vel, der er det fortsatt en selvfølge..

Skriv ned alle utgiftene du har til ting og tang i forbindelse med barnet, noter også når far betaler.. så fremlegger du dette for han.

[Gjest Gjest]

Problemet jeg har er at jeg vet ikke om du er ærlig, TS. For alt jeg vet kan det være du som driver å manipulerer for å få medfølelse og støtte, i mens det er han som stiller opp og virkelig gjør det han kan - og mer der til.

Jeg oppfatter han som en god og omsorgsfull far.

[Gjest Gjest]

Det som får meg til å reagere, TS, er at du tenker på deg, din vilje, du vil ha barnet mer, dine behov. Du tenker ikke på barnet, først og fremst, det gjør barnefaren. I så måte stiller faren sterkt. At på til blir en skeptisk overfor deg.

[AnonymBruker]

Det som får meg til å reagere, TS, er at du tenker på deg, din vilje, du vil ha barnet mer, dine behov. Du tenker ikke på barnet, først og fremst, det gjør barnefaren. I så måte stiller faren sterkt. At på til blir en skeptisk overfor deg.

Herregud? Hvordan kan du trekke den konklusjonen? TS skriver at hun har vært ettergivende overfor far, men får ikke samme velvilje tilbake? Og hvorfor er det selvfølgelig at mor skal stå for alle burdsagsselskaper og fellesmåltider? Kan ikke far gjøre slikt også da? Og tilogmed invitere mor på middag?

Hvor hen på kloden tenker ikke mor på barnet? Du må jo være mann!!

[Sweet77]

Om det er sånn eller slik, hvem som har feilen etc, uansett, dette er en sak mellom deg og far og ikke deg og alle andre:

Føler du at han invaderer ditt liv, så bgynn å holde deg til den opprinnelige avtalen og krev det samme av ham. Og legg opp etter det, ikke regn med å få noe mer enn det fra den andre siden.

Hvis han senere vil ha mer av deg, har du et forhandlingskort. Det kan du gå med på, og det må i så fall avtales, og da forutsatt at han gjør det samme for deg.

Så prøver du en gang. Holder han ikke den, så blir det ikke noe neste gang - før han evt snur og viser andre takter. Enkel "barneoppdragelse".

Om det er som du sier, at han "preiker rundt" og du får familie og venner mot deg, så må du nok finne deg i å være "bitchen" en stund. Over tid vil det vise seg at du har orden i sysakene, og ikke nekter ham mer enn han nekter deg.

[AnonymBruker]

Kan du ikke kreve et møte med familievernkontoret? Det høres jo i utgangspunktet fint ut at han vil være mye sammen med barnet, og om han skjemmer det bort (i dine øyne) er det kanskje ikke så mye å få gjort med. Slike avtaler skal vel ikke stå og falle på foreldrenes pedagogiske evner så lenge det er innenfor det akseptable. Men det er jo heller ikke riktig om alt blir på hans premisser, at all fleksibilitet skal komme HAM til gode og ikke deg etc. Heller ikke om han bruker det til å vende barnet mot deg (?).

[Gjest Gjest]

Om det er sånn eller slik, hvem som har feilen etc, uansett, dette er en sak mellom deg og far og ikke deg og alle andre:

Føler du at han invaderer ditt liv, så bgynn å holde deg til den opprinnelige avtalen og krev det samme av ham. Og legg opp etter det, ikke regn med å få noe mer enn det fra den andre siden.

Hvis han senere vil ha mer av deg, har du et forhandlingskort. Det kan du gå med på, og det må i så fall avtales, og da forutsatt at han gjør det samme for deg.

Så prøver du en gang. Holder han ikke den, så blir det ikke noe neste gang - før han evt snur og viser andre takter. Enkel "barneoppdragelse".

Om det er som du sier, at han "preiker rundt" og du får familie og venner mot deg, så må du nok finne deg i å være "bitchen" en stund. Over tid vil det vise seg at du har orden i sysakene, og ikke nekter ham mer enn han nekter deg.

Fornuftig forslag.

Følg avtalen og ikke forvent en hel masse fordi du gjør/gir så mye. Slutt å inviter på middag, ikke la far komme og gå som han vil. Du skriver du ikke vil ha bråk - men vil du leve et liv du selv ikke har noen kontroll på, for å tekkes en mann du ikke er sammen m lenger, og som uansett ikke blir fornøyd?

Noen ganger må man faktisk tåle litt ufred slik at det blir bedre etterpå.

[Gjest Gorgonzola]

Nå har jeg lest startinnlegget ditt fire ganger og greier ikke med min beste vilje å finne noe som helst som beskriver at han skjemmer bort ungen.

At du er sur fordi du selv mener du er for raus med tanke på antall samværsdager og litt for grei og snill når det kommer til hvor dere spiser, hvem som lager mat og slike ting for så være men da er det vel greit å ta seg selv i nakken og ikke bebreide ham?

[ViljaH]

Åpningsinnlegget er så rotete og usammenhengende skrevet at jeg sliter med å finne ut hva som egentlig sies. Så her kommer jeg til kort.

[Sweet77]

Syns nok en del er i overkant kjappe med å trekke konklusjoner som taler imot TS her.

Edit: var jeg som var for kjapp. Blandet to tråder

Endret 30. januar 2012 av Flair

[Gjest Gjest]

Det jeg reagerer mest på her er den første setningen: - at du har vært for snill i forhold til fars rettigheter og samvær..

Vet du at far har like rettigheter som deg, at barnet ikke er ditt men detes og at de aller fleste fedre er alt for snille med barnemora? Husk. , om far framstår for alle som super og barney liker ham så er nok ikke far problemet.. Og om han vil skjemme ut sin lille pode så er ikke det din sak... Du valgte å få barn med en du ikke lengre er sammen med , du kan ikke dirigere ham, og det er ikke din velsingnelse som er avgjørende når det gjelder fars samvær.. Rart mødre tror det...