Fryktelig dilemma - flytte fra aldrende mor?

[Gjest Perlemor]

Jeg bor med mann og to små barn i en leilighet i et altfor dyrt område. Vi ønsker nå å oppfylle vår boligdrøm - hus og hage. Dette betyr at vi må flytte. Ca. en time fra oss bor familien til min mann, og vi ønsker å flytte dit. Der har vi råd til å kjøpe et hus uten å sette oss i svært stor gjeld, noe som gjør oss i stand til å oppfylle andre drømmer også. Det er bare det at min mor på 73 bor like ved oss nå. Og jeg er alenebarn. Det føles fryktelig å skulle flytte fra henne. Selv om hun er sprek som en loppe nå, vet vi at det kan forandre seg. Og vi vet at det betyr mye for henne å ha oss i nærheten. Men området er svært dyrt og det legger store begrensninger på både kort og lang sikt på vår økonomiske situasjon. En løsning vi har tenkt på er at vi flytter, men er flinke til å besøke henne hver uke selv om det er lang vei. Blir hun syk for en periode og trenger daglig pleie, kan det bli fryktelig krevende...

Er det noen som har meninger, råd eller liknende erfaringer, setter jeg stor pris på enhver tilbakemelding. Jeg vet rett og slett ikke hva vi skal gjøre...det ene øyeblikket er det helt åpenbart at jeg ikke ville gjøre noe slikt mot mamma, i neste øyeblikk kan jeg ikke forestille meg å la drømmen vår slippe unna...

[AnonymBruker]

Man må leve SITT liv. Mora di kan faktisk leve i 30 år til- Trist om dere skal sette livet deres på hold hele deres voksne liv, og hele barnas oppvekst for henne. Hun levde garantert sitt liv, og prioriterte seg selv foran den aldrende generasjon. Husk at man har mulighet for hjemmehjelp/hjemmesykepleier og etterhvert aldersbolig.

[AnonymBruker]

Hun er 73, ikke 93. I tillegg er hun foreløpig frisk, så vidt jeg forstår det. Hvis hun blir midlertidig syk har vi en velferdsstat som plikter å ta seg av henne. Jeg skjønner ikke helt hva 'gjøre noe slikt mot mamma' innebærer. Gjør du egentlig noe mot henne? Dere er heldige som har bodd nærme hverandre så lenge, men over hele landet er det folk som bor hundrevis av kilometer fra nærmeste familie. Jeg regner jo med dere fremdeles besøker henne iblant.

Jeg hadde aldri latt være å benytte meg av en slik mulighet fordi min mor 'en gang blir gammel'. Jeg tror moren din absolutt unner deg og barna dine et godt familieliv i rolige omgivelser med god plass. En time er ikke langt unna heller.

[Gjest Eurodice]

Man må leve SITT liv. Mora di kan faktisk leve i 30 år til- Trist om dere skal sette livet deres på hold hele deres voksne liv, og hele barnas oppvekst for henne. Hun levde garantert sitt liv, og prioriterte seg selv foran den aldrende generasjon. Husk at man har mulighet for hjemmehjelp/hjemmesykepleier og etterhvert aldersbolig.

Levde? Man slutter vel ikke å "leve" ved en gitt alder, å sette seg ned og mimre? Det blir en trøstesløs tilværelse.

[AnonymBruker]

Kan det være et alternativ for henne å flytte etter?

[Gjest Regza]

Om hun ikke har mye tilknytning til der hun bor, kanskje hun vil flytte med å bo i nærheten?

[Gjest juvelia]

Levde? Man slutter vel ikke å "leve" ved en gitt alder, å sette seg ned og mimre? Det blir en trøstesløs tilværelse.

Uæææ. Min største frykt!

[Suzy]

Det første som slår meg er at det kan være en løsning at hun også flytter - men det er om det er viktig for dere begge å være i nærheten av hverandre og hun ikke har en veldig tett tilknytning til stedet dere bor nå.

[AnonymBruker]

Jeg hadde forstått problemet hvis dere skulle flyttet utenlands eller til en annen kant av landet, men en time unna? Det er jo ingenting. Jeg bor og jobber i Oslo, og bruker nærmere en time hjemmefra og til jobben med kollektivtransport. Mine foreldre bor også en time unna, selv om vi er i samme by. Dere kan fint besøke henne ofte, og hun kan besøke dere. Hvis det er veldig viktig for henne å bo innen gangavstand fra dere, så kan jo hun flytte. Synes ikke dette er egoistisk av dere i det hele tatt, med mindre dere aldri gidder å dra på besøk til henne.