Trenger noen gode råd

[AnonymBruker]

Er det normalt at barn (rundt 5-7 år) sliter med at foreldrene skiller seg? Og er det sant at barnevernet er til for å hjelpe? Det er vel ikke slik at de tar barnet vekk fra foreldrene? Kjenner ei jente som har hatt litt atferdsproblemer etter foreldrene skilte seg. Hun har det fint hos begge foreldre, men kan lett bli fort sint, noe som jeg tror henger igjen med at foreldrene skilte seg. Nå har skolen koblet inn barnevernet for å få hjelp. Dette er vel positivt, ikke sant?

[AnonymBruker]

^^

[Gjest Gjest]

vis barn har adferdsproblem på skolen har skolen plikt å mld fra til barnevernet.

barnevernet finner ofte løsninger på ting og anbefaler ofte utredning av ppt eller bup.

dem tar ikke barna fra foreldre uten grunn.

grunner til at barn blir fjernet fra heimen er: omsorgsvikt,rusavhengige foreldre,foreldre med store psykiske problem,vold,seksuelt misbruk.

omsorgsvikt kan vere at foreldre ikke evner å lage mat,vaske tøy,hjelpe med lekser,har store sosiale problem,ikke har evne til å ha rutine i heimen eller se sine egne og barnas behov.

veldig ofte når barnevernet tar barna er det kunn den ene siden av saken som blir belyst,da barnevernet har taushetslikt og ikke utaler seg i saker.

[AnonymBruker]

vis barn har adferdsproblem på skolen har skolen plikt å mld fra til barnevernet.

barnevernet finner ofte løsninger på ting og anbefaler ofte utredning av ppt eller bup.

dem tar ikke barna fra foreldre uten grunn.

grunner til at barn blir fjernet fra heimen er: omsorgsvikt,rusavhengige foreldre,foreldre med store psykiske problem,vold,seksuelt misbruk.

omsorgsvikt kan vere at foreldre ikke evner å lage mat,vaske tøy,hjelpe med lekser,har store sosiale problem,ikke har evne til å ha rutine i heimen eller se sine egne og barnas behov.

veldig ofte når barnevernet tar barna er det kunn den ene siden av saken som blir belyst,da barnevernet har taushetslikt og ikke utaler seg i saker.

Men bør ikke begge sider av en sak bli belyst? Jeg tenker på denne jenta som har opplevd at foreldrene har skilt seg, flyttet og fått to nye hjem, osv. Det er vel ikke så rart at jenta lar dette gå utover hverdagen vil jeg tro. Jeg vil da se på det som positivt at barnevernet hjelper og ser barnet.

[Gjest Gorgonzola]

Alle unger opplever foreldres oppbrudd som en krise. Det handler om bunnløs sorg, fortvilelse, selvbebreidelse, hat mot de voksne og seg selv og ti millioner ubesvarte spørsmål.

Alle foreldre som skille lag går rundt og gjør hva de kan for å holde fasaden. Kvitrer om at det går så bra, de samarbeider godt og ungen(e) har taklet situasjonen så fint så. Det er pisspreik, unnfallenhet og ansvarsfraskrivelse på øverste nivå.

Les/snakk med spesialister på barnepsykologi. Gjør hva dere kan for å gjøre situasjonen til egne barn så bra som overhode mulig. Putt egeninteresser i skuffen, tenk kun på hva som er barnets beste.

Knapt noen greier det men langt flere burde legge seg i hardtrening i så måte.

Alle diskusjoner om samværsrett, delt omsorg, julefering og sommerferier handler stort sett om navlebeskuende egoistiske foreldres gnåling og gnikking, desverre.....

Barnevernet - da har ting allerede gått altfor langt.

[Gjest ts]

Barnevernet er jo til for å hjelpe og veilede?

[AnonymBruker]

Hva med Familievern? Eller snakke med fastlege for henvisning videre?