Vil jeg noen sinne kunne tilgi meg selv?

[AnonymBruker]

Hei..

Jeg sitter her, og kjenner som vanlig at jeg spises opp innvendig av dårlig samvittighet..

Jeg og kjæresten hadde vært sammen i 3,5 år. Det hadde vært et turbulent forhold, hvor han hadde såret meg utrolig mange ganger, og om ikke vært direkte fysisk utro, så var han utro på mange andre måter, med flere andre jenter. Jeg sa jo til meg selv at jeg var over det, og kjæresten hadde endelig klart å bli en bedre kjæreste.

Men jeg hadde det vondt inni meg pga. all smerten han hadde forårsaket meg. Begynte å miste følelser for han, eventuelt ble de skjult av all bitterheten.

Så var det denne karen på jobb da. Jeg vist jo hvilket rykte han hadde på seg, men jeg var sårbar. Falt for alle triksene hans. Var utro. Det hendte bare en gang.

Kjæresten fikk vite det. Han bedrev psykisk terror på meg i flere måneder etter at han fikk vite det, kalte meg de værste ting, ba meg om å ta selvmord osv. Hans idiotiske måte å komme seg over utroskapen på. Men jeg holdt ut, for alle følelser hadde blusset opp. Jeg elsker han.

Ting er så mye bedre nå. Vi er begge bedre personer, og vi trives for det meste sammen. Kranlger ikke oftere enn "normalen" nå, og det er sjeldent utroskapen tas opp.

Men JEG er ikke kommet over det. Jeg sliter med det hver eneste dag. Hater meg selv, har ikke respekt fort meg selv, avskyr meg selv. Hvordan kunne jeg gjøre noe sånt..Blir kvalm av tanken på det. Vet ikke hva som gikk av meg. Eneste jeg vet er at jeg var ikke meg selv i den perioden der, men det er jo ingen unnskyldning.

Mulig han har tilgitt meg for det, men jeg kommer aldri noen sinne til å tilgi meg selv for dette. Om bare noen få dager er det et år siden. Husker datoen, fordi dette gnager sånn på meg, og bilder fra "gjeringsøyeblikket" dukker opp gjerne daglig. Det er så vondt, og jeg får bare mørke følelser for meg selv når jeg tenker på det.

Samtidig så er jeg bare et menneske. Hadde jeg vært en venninne av meg, så hadde jeg trøstet henne og prøvd å fått henne til å skjønne at hun ikke kunne gå rundt og hate seg selv så hardt. At ja, hun gjorde en voldsom feil, og hun såret en hun var glad i, men at det var på tide å tilgi seg selv og gå videre.

Men jeg klarer ikke å si dette til meg selv. Det er nesten som om jeg føler jeg ikke fortjener å bli tilgitt. Jeg har vært gjennom så utrolig mye dritt i livet mitt, at jeg burde ha vist bedre! Jeg som har gjennomgått så mye, og som et resultat av det har blitt en veldig empatisk og omsorgsfull person, burde ha vist bedre!!

Alle som tror at det vil være spennende å ha et sidesprang, lurer bare seg selv. Man ender bare opp med å såre seg selv, og andre.

[AnonymBruker]

Ingen som hadde noe å bidra med?

[AnonymBruker]

Alle kan gjøre feil. Du har insett at du har gjort feil og til og med blitt tilgitt. Har selv vært utro og angret som en hund, men har bestemt meg for at det aldri skal skje igjen!! Tror faktisk at det er flere som har vært utro som aldri vil innrømme det verken for seg selv eller partneren sin. Det viktigste er at du innser at du har gjort feil og angrer. Du må prøve å glemme det, fokusere på andre ting og være den empatiske og omsorgsfulle personen du er.

Håper du etterhvert klarer å bli kvitt skyldfølelsen slik at du får det bedre.

[Genesis]

Du må ikke la en enkelthendelse definere deg som person. Alle kan gjøre feil, hovedsaken er å lære av feilene dine så du ikke gjør samme blemme om igjen. Dessuten kan du se rasjonelt på det; Ikke noe positivt kan komme ut av at du ikke tilgir deg selv og går videre.