Kjempedyre ting og tang

[Gjest Maria_Marihøne]

Dyreste plagget jeg eier kosta 3000,-(opprinnelig 4000,-) og er ei vinterjakke.

Jeg ønsker meg ei veske som koster 4000,- og den tenkte jeg at jeg skulle unne meg i år.

Så lenge det ikke går ut over andre ting, så ser jeg ikke problemet. Det er ikke sånn at jeg spiser nudler en måed fordi jeg absolutt skal ha et par sko til 5000,-

[Djungelvrål]

Nei, fordi jeg vet at merke ikke er synonymt med kvalitet og at merkevarer og fake ofte blir laget på de samme fabrikkene.

[AnonymBruker]

Nei, fordi jeg vet at merke ikke er synonymt med kvalitet og at merkevarer og fake ofte blir laget på de samme fabrikkene.

Jeg syns ikke lavere pris rettferdiggjør det å kjøpe piratkopier eller tjuvgods. Høy pris er heller ikke BARE synonymt med merkevarer. Av og til koster kvalitet noen kroner ekstra. Om jeg har økonomi til det betaler jeg gladelig litt mer for ekte og godt håndverk. Merke eller ei.

[Longgone]

Har en stor kjærlighet for loboutin og alexander wang sko. (Og alle andre for den saks skyld) Så har jeg spart opp, unner jeg meg et par nye av og til. Så lenge det ikke går utover andre enn meg, så har jeg ikke noe problem i å unne meg et par rådyre sko

[AnonymBruker]

Det meste jeg har brukt er 3000 på ei kåpe. Ser ikke for meg at jeg kunne brukt mer enn kanskje maks 6000-7000 på et plagg/sko/veske, og da måtte det vært noe jeg hadde ønsket meg og spart til lenge, og noe jeg kunne hatt i mange år framover. Selvfølgelig, hvis jeg hadde vært rik ville jeg nok kunne brukt mer, men tror likevel ikke jeg ville brukt enorme summer. Hva andre folk prioriterer å bruke penger på (være seg biler, hus, god mat eller uansett) bryr jeg meg ikke så mye om, men hvis det er noen som bruker enorme summer på "luksusgoder" veldig ofte tenker jeg jo litt på hvor mye de pengene kunne vært brukt til å hjelpe andre/veldedighet (men da snakker jeg altså om de som er nokså rike). Jeg selv kjøper stort sett plagg/sko/vesker til mellom 500-2000 kroner, fordi jeg foretrekker ordentlig kvalitet som jeg kan ha lenge, og det får man ikke på Gina liksom I tillegg er jeg litt opptatt av at det jeg kjøper er "etisk forsvarlig" - at det ikke skader miljøet, eller er laget av barn med dårlige kår osv.

[Anglofil]

Nei, for meg er det sløsete å bruke 5000 kr på en veske, men det er i forhold til min økonomi. Hadde jeg hadde utbetalt de tredobbelte kunne jeg sikkert uten problemer unnet meg en så dyr veske. Nå er jeg litt gjerrig av meg på slike ting, derfor kjøper jeg del dyre merker brukt. Eller dyrt for meg da. Elsker klær fra f.eks Monsoon, som for min lommebok er dyr, men der har jeg gjort mange kupp på eBay. Kjøper heller brukt til en billig penge enn å blakke meg til en dyr penge.

Forøvrig har jeg brukt 4000 kr på et plagg én gang, det var en nydelig skinnjakke i 2010, og den har jeg enda.

Mvh Yvonne

Endret 4. februar 2012 av Yvonne

[Scherbatsky]

Jeg tenker at hvis man kan stå for valget man tar, og faktisk har tjent seg opp pengene, så er det ens eget valg. Hvis jeg har 7000 kroner og velger å bruke det på en veske jeg har siklet etter lenge, så føler jeg at det er mitt valg. Jeg må ta konsekvensene, det er mine penger, mitt valg.

Så lenge folk ikke handler på kreditt har jeg full respekt. Da ser jeg deg heller på Luksusfellen. Kreditt er dritt.

[lintin]

Dyreste kjole: 12.000

Dyreste Jakke: 5.500

Dyreste sko: 5.500

Men kjøper lett sko for en 200-lapp på Ebay også, jeg kjøper det jeg liker uavhengig om det er dyrt eller billig:-)

[Pene sko...]

Er det nå jeg skal si at 90% av mine sko er håndsydde og at det tar opptil 8 uker å lage ett par av dem?

Endret 10. februar 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg kunne brukt 10.000 på et klesplagg og i hvertfall ikke en veske, men kunne nok brukt opp mot 5000 på den perfekte ullkåpen eller de ultimate fjellskoene dersom jeg var i en godt betalt jobb. Men da hadde det vært snakk om ting som ble kjøpt i et tiårs perspektiv.

Ellers prøver jeg faktisk å innstille meg på å heller bruke litt mer penger på klassiske kvalitetsplagg, og heller kjøpe langt mindre dill. Både for min egen del, og for miljøet. Noen ting som klassiske kåper, lammeullsplagg m.m. går jo aldri helt av moten, og jeg er også blitt mye tryggere på hva jeg alltid liker uanvhengig av motesvingninger. (Men da er det jo mer snakk om å kjøpe en genser til 7-800 fremfor en til 200 på cubus som mister fasongen etter tre vask)

[AnonymBruker]

kvalitet trenger ikke alltid være dyrt..