"The one that got away..."

[AnonymBruker]

De fleste av oss har vel en "The one that got away"? Den ene som vi bare ikke klarer å glemme. H*n som bare var snill og god, og grunnen til at det ble slutt ikke var krangling, utroskap osv, men livssituasjon og andre av livets tilfeldigheter gjorde at man bare måtte dra fra hverandre eller gjøre det slutt. Jeg snakker ikke om små ferieflørter eller småromanser her, men mennesker man har hatt et forhold til og kjenner godt.

Min som glapp fra meg, traff jeg på et sosialt nettsted. Jeg var ikke interessert eller noe, men vi begynte å skrive til hverandre om en felles interesse. Vi gikk over til Skype, og begynte etterhvert å snakke på cam. Vi ble mer og mer interessert i hverandre, og det gikk over i forelskelse. Det kjipe var at vi bodde i hver vår by langt unna hverandre. Etter to-tre mnd. bestemte vi oss for at vi bare måtte møtes! Han ordna seg fri og flybilletter. Han skulle være hos meg en uke. Vi var temmelig nervøse begge to, men da han kom ut av bussen var jeg ikke i tvil om at jeg hadde gjort det rette. Vi hadde en fantastisk uke! Etter det besøkte vi hverandre så ofte vi kunne, og jeg begynte å bli skikkelig glad i fyr'n. Månedene gikk og da kom også tankene om fremtiden. Hvem skulle flytte hvor og det ene og det andre. Vi begynte å diskutere dette, og begge var übermegatriste da vi måtte konkludere med at ingen av oss hadde mulighet til å flytte noen sted på minst 5 år. Vi måtte gjøre det slutt. Ingen av oss hadde mulighet til eller orket tanken på å leve i et avstandsforhold så lenge. Etter dette har vi nesten ikke hatt kontakt, men jeg har ofte tenkt på ham, og da som "den rette". Har hatt litt mer kontakt med ham i det siste, men vet ikke helt hva han tenker. Er for redd for å ta det opp med ham. Det er jo tross alt 4,5 år siden det ble slutt. Egentlig har jeg mest lyst til å sette meg på et fly og reise til ham... Helst idag!

Hva er din historie?

[encore]

Ham jeg ikke klarte å glemme er jeg sammen med nå

Go for it!!

[CaspertheGh0st]

Endret 11. november 2012 av soffapute

[violet92]

Var sammen med en gutt i 1 år fra jeg var 17-18. Han var bare den godeste, snilleste, kjekkeste gutten man kan tenke seg. Desverre tok han meg veldig seriøst og hadde allerede begynt å tenke på å fri osv. Jeg var mest opptatt av festing, ville turer til utlandet, være sammen med venner og ha det moro. Jeg gjorde det slutt på grunn av skjevheten i hvor seriøst vi tok forholdet. Han tok det ekstremt tungt.

Etter å festet fra meg i et par år nå, tenker jeg på hvor dum jeg var som avsluttet forholdet med han og tror ikke jeg kommer til å finne noen som han igjen. Har prøvd å ta kontakt, men han har ikke høye tanker om meg selvfølgelig etter at jeg knuste hjertet hans. Så en avvising fra han fortjener jeg bare.

[AnonymBruker]

Ham jeg ikke klarte å glemme er jeg sammen med nå

Go for it!!

TS her.

Heldige du! Hvordan kom dere sammen igjen etter bruddet? Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå frem... Det virker som om han har slått fra seg alle tanker om "oss", og helst ikke vil involvere seg. Som om han synes fortsatt avstanden vil bli et problem. Føler han er litt avvisende. Kort i sms'er osv. Er stort sett jeg som tar kontakt. Kan liksom ikke be han på date heller pga. avstanden. Ikke er det naturlig at jeg "tar turen" dit han bor heller. Kjenner ingen der. Han har ikke hatt noe seriøst forhold siden meg, men jeg vet han ønsker seg dame selv om han ikke leter aktivt.

Å, så vanskelig!

[Gjest Survival]

Ham jeg ikke klarte å glemme er jeg sammen med nå

Go for it!!

Samme her!

[Gjest Marregutt]

Fortsatt forelsket i min første kjæreste. Men jeg vet hun har det bra med en annen kar, som visstnok skal være en super kar. Så da har jeg forsonet meg med det, og er bare glad for at hun er lykkelig Selvom jeg må innrømme at savnet er der

[AnonymBruker]

Han er min eks sin bestevenn og en av de jeg vil si vet mest om meg uten at jeg tror han egentlig er klar over det. Jeg var for sen til å slå opp med eksen min og nå har han samboer og unge. Av og til når vi møtes tenker jeg fremdeles på at vi hadde hatt det strålende sammen, og blikkene hans sier det samme. Vi er rett og slett bare veldige gode på dårlig timing.

[AnonymBruker]

Slike tråder er grunnen til at jeg knuller rundt og ikke har bundet meg til et menneske på 10år. Etter å ha lest denne tråden så kommer jeg til å fortsette med det samme i 10 år til.

Takk for at dere vekker en stakkars mann fra å tro at kvinner noen sinne kan glemme ekser...takker.

Ha en god aften..

[AnonymBruker]

Slike tråder er grunnen til at jeg knuller rundt og ikke har bundet meg til et menneske på 10år. Etter å ha lest denne tråden så kommer jeg til å fortsette med det samme i 10 år til.

Takk for at dere vekker en stakkars mann fra å tro at kvinner noen sinne kan glemme ekser...takker.

Ha en god aften..

Jeg finner det litt spesielt at du drar den konklusjonen fra en tråd der folk som svarer trolig er de som faktisk opplever dette. De snakker da ikke på vegne av alle kvinner eller alle menn. Det tror jeg ingen her vil påstå heller.

Å knulle rundt må du gjerne gjøre, men ikke skyld på denne tråden.

[womenwomen]

Slike tråder er grunnen til at jeg knuller rundt og ikke har bundet meg til et menneske på 10år. Etter å ha lest denne tråden så kommer jeg til å fortsette med det samme i 10 år til.

Takk for at dere vekker en stakkars mann fra å tro at kvinner noen sinne kan glemme ekser...takker.

Ha en god aften..

Vell- jeg er ferdig med og har glemt alle mine X`er. Kunne ikke tenkt meg noen av de tilbake. Så fatt mot mann. For ei spesiell ei - er DU the one and only for henne...Kanskje uten at du forstår det selv engang. Dette er fryktelig vanskelig å innrømme...

Men du kan ikke forvente å få en viktig betydning og posisjon i hennes liv . Uten å faktisk våge å knytte deg til et annet menneske på nytt og bruke den tiden det tar- før man tør å knytte seg på nytt.

Holder du en viss avstand - gjør hun det samme. Damer er også redd for å knytte seg til en annen på ny. For mye. Frykten for å bli såret er der hos alle. Alle har blitt brent minst en gang i livet ...eller flere.

[encore]

TS her.

Heldige du! Hvordan kom dere sammen igjen etter bruddet? Vet liksom ikke helt hvordan jeg skal gå frem... Det virker som om han har slått fra seg alle tanker om "oss", og helst ikke vil involvere seg. Som om han synes fortsatt avstanden vil bli et problem. Føler han er litt avvisende. Kort i sms'er osv. Er stort sett jeg som tar kontakt. Kan liksom ikke be han på date heller pga. avstanden. Ikke er det naturlig at jeg "tar turen" dit han bor heller. Kjenner ingen der. Han har ikke hatt noe seriøst forhold siden meg, men jeg vet han ønsker seg dame selv om han ikke leter aktivt.

Å, så vanskelig!

Vi var ikke sammen den gang da, bare planla å bli det. Så flyttet jeg, etter MYE frem og tilbake..men tenkte på ham hver dag i tre år. Tok opp kontakten med en gang jeg flyttet tilbake i fjor vinter, og etter mye om og men, tårer og adskillelse, ble det oss likevel..

Nå er det vel bare et halvt år til du faktisk har mulighet til å flytte? Snakker du med ham ofte? Håper at det ordner seg for dere på en eller annen måte

[AnonymBruker]

Slike tråder er grunnen til at jeg knuller rundt og ikke har bundet meg til et menneske på 10år. Etter å ha lest denne tråden så kommer jeg til å fortsette med det samme i 10 år til.

Takk for at dere vekker en stakkars mann fra å tro at kvinner noen sinne kan glemme ekser...takker.

Ha en god aften..

Om du tillegger samtlige av verdens kvinner egenskaper og personlighets du har lest at noen har her på KG, så er det nok ikke rart du er nødt til å knulle rundt for å oppleve litt nærhet.

Bitre gubber som tror at alle kvinner er like er utrolig lite tiltrekkende, og sannsynligvis bør du anse deg som heldig at du i det hele tatt er i stand til å få deg et tilfeldig knull i ny og ne.

[pink83]

Etter 6 år av og på prøver jeg å overbevise megselv at det vil aldri bli oss.

Jeg har i alle disse årene trodd dette var personen jeg kom til å gifte meg med men....etter mye jobbing med forholdet og endel dumper i veien fant vi ut at vi for tiden har forskjellige forventningertil hverandre og vi kommer oss rett og slett ikke over denne dumpen.

Han er det beste som har skjedd meg og har hjulpet meg til å bli den jeg vil være,altid vært der for meg,støttet meg og utfordret meg

Han er min beste venn og den eneste jeg vil dele livet med..men

Vet han altid kommer til å ha en stor del av hjertet mitt

[AnonymBruker]

Jeg snakker med ham, sporadisk.

Han er en fin, ærlig fyr. Er nå sammen med ei pen og hyggelig jente.

Han har utviklet seg mye siden han var 20.

Han sier at det ikke handlet om følelsene, men om tidspunktet.

Og det tror jeg ham på.

Likevel får jeg litt vondt inni meg av å snakke med ham, selv om jeg selvfølgelig er glad for at han har det bra idag.

Objektivt sett er vel jeg den som har gjort det best av oss, men jeg føler han har det mye bedre enn meg.

[AnonymBruker]

Vi var aldri kjærester, men vi var skrekkelig forelska og klinte i ungdomstida. Han ble alltid værende i hjertet mitt, men jeg tenkte aldri på at det var noe mer enn det, fordi vi aldri fulgte det opp. Det betyr ikke at i forhold med andre, så tenkte jeg bare på ham. Men, i høst fant vi tilbake til hverandre igjen, og er blitt kjærester. Det er utrolig flott.

[Becka]

Jeg tror nok aldri jeg kan glemme min siste eks. Det er plutselig gått 4 år siden det slutt, og jeg kan forsatt tenke på ham og savne ham. Jeg elsket ham forsatt da det ble slutt, men vi kranglet altfor mye. Lidenskapen var der, men det ble for mye drama. Vi kunne ikke annet. Selvom det endte i krangel tok vi opp kontakten igjen senere, og forble gode venner.( Vi bor i hvert vårt land, så vi er på god avstand. )En del av meg vil alltid være glad i ham, og han er den eneste jeg har følt det slik for etter et brudd. Vi møttes også igjen, men han kom hit i annet ærend,og hadde da kjæreste hjemme. Det gjorde vondt, men hva kan man gjøre.. Siden har jeg ikke hørt fra ham. Jeg venter forsatt på en tlf... Har ventet i snart 2 år på den.

Uff.... Patetisk eller hva? :gjeiper: Vel, det betyr ikke at jeg ikke har gått videre. Vet det aldri blir oss igjen. Men savner vennskapet!

[barbeint]

Kjenner meg så utrolig godt igjen. Var sammen med tidenes mest fantastiske fyr fra jeg var 16 til jeg var 18. vi skulle flytte til hverandre, få barn å leve lykkelig bladibla. Vi bodde i hver sin by, mine foreldre nektet meg å være med han og verden ville bare ikke det skulle bli oss og vi måtte gjøre det slutt. Jeg var knust, og er det enda. Siden det ble slutt har det nå gått 3 år, og jeg hadde en kjæreste mellom der i 2 år. Jeg elsket den "nye" aldri skikkelig. Jeg tenkte alltid på han, kan aldri glemme. Nå har vi gjenopptatt kontakten og jeg skal reise møte han, men jeg er livredd å nervøs for hvordan det vil gå. Det er helt forferdelig og ikke kunne klare gå en dag uten å tenke på han. Å jeg er redd for å kjøre meg selv i avgrunnen.

Ikke tror jeg han egentlig helt følte det like sterkt. Isåfall er han ufattelig flink til å skjule det.

[Steinar40]

Kjenner meg så utrolig godt igjen. Var sammen med tidenes mest fantastiske fyr fra jeg var 16 til jeg var 18. vi skulle flytte til hverandre, få barn å leve lykkelig bladibla. Vi bodde i hver sin by, mine foreldre nektet meg å være med han og verden ville bare ikke det skulle bli oss og vi måtte gjøre det slutt. Jeg var knust, og er det enda. Siden det ble slutt har det nå gått 3 år, og jeg hadde en kjæreste mellom der i 2 år. Jeg elsket den "nye" aldri skikkelig. Jeg tenkte alltid på han, kan aldri glemme. Nå har vi gjenopptatt kontakten og jeg skal reise møte han, men jeg er livredd å nervøs for hvordan det vil gå. Det er helt forferdelig og ikke kunne klare gå en dag uten å tenke på han. Å jeg er redd for å kjøre meg selv i avgrunnen.

Ikke tror jeg han egentlig helt følte det like sterkt. Isåfall er han ufattelig flink til å skjule det.

Virkeligheten blir sjelden som drømmen. Dvs aldri.

[Bella21]

Vi møttes på ferie, pratet sammen i flere mnd, ble sammen i noen mnd, avstandsforhold da. Han drev med en annen samtidig, så jeg kutta all kontakt med han, skaffa meg nytt nr, sa jeg bare ikke orket avstanden, han visste aldri grunnen til at jeg gjorde det slutt. Orket ikke å høre unnskyldningene, når jeg allerede har sett det med mine egne øyne.

Etter 7 mnd, hadde jeg fortsatt de samme følelsene for han. Kunne giftet meg med denne gutten... Ventet i 7 mnd på han, tåårer, lette etter "tegn" på at jeg skulle ta kontakt, kom han til å ta kontakt? Om han elsker meg, så gjør han det... Pleide ofte å be Gud om å forene oss, mens jeg så etter tegn, gjerne på himmelen, om det da kom et stjerneskudd, var dette som ett nytt håp for meg...

En kveld ba jeg sånn, mens jeg så ut av vinduet, så kom det 2 rådyr, utenfor... Jeg søkte opp guttens tlf nr på internett, og sendte han en meld... Han ringte, vi møttes, jeg fortalte han at jeg visste at han drev med en annen, og slo bare opp for jeg vil ikke være "option" for han. Iløpet av disse 7 mnd hadde han forlovet seg med denne jenta, hadde slått opp den dagen jeg kontaktet han. Jeg er glad jeg ikke visste noe om dette, ville aldri ødelagt da, ble samtidig sjokkert over at han hadde gått så langt som å forlove seg med hun... Husker det eneste jeg sa, var "Elsket du henne sååå mye", grååtkvalt...

Jeg sa jeg ikke ville være i et forhold med han, kom til å ta tid å bygge opp all tilliten, dessuten hadde han nettopp kommet ut av et forhold... Jeg tilga ham, men klarte aldri å helt glemme at han virkelig hadde forlovet seg med denne jenta, sviket og alt det der... Melissa Horn - Lät du henne komma närmre's lyrics på replay en goood stund der...

Ting gikk bra, en stund... Avstanden tok livet av det igjen, samt at han aldri klarte å "bygge" opp den tilliten jeg hadde mistet...

Flere større krangler, fikk meg til å bryte all kontakt igjen...

Det har nå gått 1 år, etter det siste bruddet... Det går nok ikke 1 dag uten at jeg sjekker facebooken hans, siden han har åpen profil... Savnet og kjærligheten er der ennå... Jeg føler dette er "the one"... Klarer ikke binde meg til andre en gang, jeg er skikkelig stuck der sånn... Overbevisst om at han en dag kommer til å ta kontakt, også er d tilbake til bønnene i vinduskarmen...

Så forresten et stjerneskudd her om dagen...