Venter og venter....

[flub]

Vi begynte som prøvere i august 2009 i forbindelse med vårt bryllup, ca 1,5 år etter pilleslutt. Vi var da 23(jeg) og 26 år og hadde snakket om å få barn en god stund. Jeg var ferdig utdannet i 2008 og hadde etablert meg i fast jobb, som jeg fortsatt trives i. Han hadde fast jobb som han trives i. Så vi følte at nå passer det. Vi startet med tanken om å ta det som det kommer... Jeg hadde regelmessige sykluser på 28 dager. Jeg husker hvor skuffa jeg var hver måned når TR kom.

Etter et halvt år ca, kjøpte jeg eggløsningstester. Da var vi i mars 2010. Dette var en god bekreftelse på at jeg hadde eggløsning.

Prøvingen fortsetter og et år pluss litt er godt. Jeg får legetime i oktober 2010 for gynekologisk rutinekontroll, og legen foreslår henvisning videre. Dette hadde ikke vi tenkt på. Det er kanskje noe feil med en av oss?? Vi ble redde, men glade og spente på samme tid.

Prøvingen fortsatte mens vi ventet på mer informasjon og innkallelse til sykehuset. I slutten av januar 2011 får vi brevet i posten; jeg måtte ta blodprøver på spesielle tider i syklusen. Han måtte inn å ta en sædprøve på riksen. Styr tenkte vi!!! Men det var fortsatt et stort ønske å få barn, og hjelpen var tross alt nær. Vi var inne å tok testene under min syklus spm starter 1.februar, som varte ut februar (28 dager). Vi bestilte så time til førstegangsundersøkelse i utredingsprosessen, hvor vi da skulle ta nye undersøkelser av meg, pluss at vi skulle få svar på sædtesten. Vi fikk time 31.mars 2011. Dette så vi virkelig frem til! Samtidig fortsatte vi prøvingen i ventetiden. Vi gledet oss til å få vite hvorfor vi ikke ble gravide!

Jeg hadde sikkert tatt 20 tester på disse 1 og et halvt årene vi hadde vært prøvere, og blitt like skuffa hver gang :-( Da jeg tok test i mars 2011, bare noen få dager før førstegangsundersøkelsen skulle finne sted, ble jeg lettere sjokkert! Vi trodde ikke våre egne øyne, der vi skimtet en svak, svak strek to dager før IKM!? Lykke! Testene ble sterkere utover i uka, og vi kunne være sikre: vi hadde klart å bli gravide!!!!! :-)

Jeg ringte å avlyste førstegangsundersøkelsen, og damen i telefonen gratulerte.

Vi fortalte de nærmeste den første helga, i og med at vi har vært åpne hele veien om prøvingen. I uke 9-10 begynte vi å fortelle de nærmeste vennene (mai 2011) uke 12 kom og ingen spontanabort, jeg var så lettet. Vi reiste til London i slutten av mai og koste oss med tanken på livet vårt fremover. Og vi hadde bestemt at nå kunne vi kjøpe i hvertfall en liten babyting; det ble en mini Manchester United drakt. Så søt!

Når vi var i London hadde jeg litt rosa, noe tykk utflodmed litt uvanlig lukt. (beklager detaljene) Jeg var 12+5 på vei eller noe i den dur. Utfloden fortsatte videre også når vi kom hjem. Den var fortsatt tykk, men varierte mellom brun og rosa i farge. Jeg ble litt engstelig å bestilte meg time hos legen, en vikarlege, for fastlegen var på ferie. Han kjente på livmoren min, og mente at alt var normalt i forhold til å være 13+1. Jeg ante ikke hvilke symtomer jeg skulle ha, legen min sa nemlig at alt er normalt når det gjelder det. Det var vanskelig å være førstegangsgravid å få alle disse bekymringene.

Jeg forlot legekontoret med en relativt god følelse. Uken etter på 14+0 skulle jeg på min andre svangerskapskontroll med fastlegen. Jeg fortalte henne om hva jeg hadde opplevd av bekymring og at livmoren var normal ift antall uker. Hun brukte en doppler for å lete etter fosterlyden, noe hun også gjorde 3 uker før på første kontroll. Hun finner ikke fosterlyden og ringer gynekologisk på sykehuset. Der forteller de legen min at det er helt normalt og ikke finne den, det kan skje, og derfor har de startet ny praksis på området for ikke å bekymre folk, de bruker ikke doppler før i uke 18. Fastlegen min beklager veldig at hun hadde gjort oss bekymret og henviste oss til privat ultralyd dagen etter.

Vi gledet oss veldig til å få se den lille med bankende hjerteslag!!! :-) Men gleden ble dessverre kortvarig. Ingen aktivitet og fosteret var dødt, og hadde vært dødt siden uke 8 ca!!!! :-( vi så den lille skapningen på skjermen og fikk sjokk. Dette hadde vi ikke forventet etter at vikarlegen sa at alt var normalt!

Det ble en tung dag, hvor vi måtte informere våre nærmeste om det som hadde skjedd. Og jeg måtte opp på sykehuset for utskrapning. Jeg synes etterhvert det var så ekkelt å måtte vente, for jeg måtte vente til kvelden og faste pga narkosen jeg skulle i. Tankene strømmet mens vi ventet, æsj jeg hadde gått med noe dødt inni meg i nesten 6 uker!!!! :-( Datoen var 9.juni 2011. Det var et faktum at jeg hadde hatt en MA, missed abortion.

Nå har vi vært prøvere igjen siden det skjedde. Og har nå startet utredingsprosessen igjen. Vi fikk svar på prøvene som han tok i februar 2011, og de viste at det ikke var helt tipp topp. Det så ikke så bra ut, var vel legens ord da vi var inne på undersøkelse i oktober 2011. Vi fikk beskjed om å ikke stresse!!!!? Vi hadde jo klart det en gang før.... Hun sa vi skulle fortsette prøvingen til januar 2012, for så og ta en ny sædprøve. Der er vi nå, han skal inn i midten av februar...... Han er nå 29 år og jeg 26 år. Føler at tiden løper avgårde i full fart... Får jeg bli den unge moren jeg har drømt om?

Hvor lenge skal vi vente da.....

[AnonymBruker]

[håpefullprøver]

[mp84]

[Gjest Ruccola]

Var "bare" prøver i et år, men føler virkelig med dere!

Litt tips som kanskje kan hjelpe

DEG:

*drikk grapefruktjuice/spis grapefrukt (Lager bra miljø i livmoren vistnok) Jeg ble gravid den mnd jeg prøvde dette

*spis sunt og tren/gå turer

*gå ikke med mobilen i lomma, eller sitt med laptopen på fanget

HAN:

*ta omega 3 hver dag (er vist det svømmerene er mest laget av har jeg hørt ) Vi ble gravide den mnd han begynte med dette

*ha ikke sex/utløsning for ofte, helst ikke hver dag rett før eggløsning annenhver dag, evt 1,5 dag imellom er bra

*bruk ikke trang jeans

*SITT IKKE MED LAPTOP PÅ FANGET! (Pungen er på utsiden av kroppen av en grunn, svømmerene liker ikke varme)

*Gå ikke med mobilen i lomma, de stråler endel.

Kommer ikke på mer i farten men lykke til

[flub]

Hei!

Tusen takk for omtanken, og tips på veien. :-) Det setter vi stor pris på!

[AnonymBruker]

Jeg har lest - og jeg forstår hvordan du har det Vi har prøvd i tre år uten å lykkes, og har tre prøverørsforsøk bak oss. Det er tungt, og det er vanvittig mye følelser involvert. Det er slitsomt ikke å vite når/om det bøker vår tur...

[AnonymBruker]

Jeg har lest - og jeg forstår hvordan du har det Vi har prøvd i tre år uten å lykkes, og har tre prøverørsforsøk bak oss. Det er tungt, og det er vanvittig mye følelser involvert. Det er slitsomt ikke å vite når/om det bøker vår tur...

...BLIR vår tur, skulle det stå. Sitter på en kreativ iPad her