Nivådeling fremfor aldersdeling i skolen

[AnonymBruker]

Jeg har et barn som er, og hele tiden har vært, et godt stykke foran normen i utvikling. "Alle" ansatte i barnehagene (3 stk) og på helsestasjonene (2 stk) har uttrykt gledelig forbauselse over høyt ferdighetsnivå i forhold til alder. Allerede nå, 1,5 år før skolestart kan barnet lese, skrive, regne (unntatt divisjon) og snakke engelsk. Det bygger bl.a. også Lego for 8-12-åringer på egenhånd fra bruksanvisning, og tar i det store og hele ting veldig lett. Barnet leser også i naturvitenskapelige faktabøker for større barn daglig, er opptatt av geografi og flagg (veldig internasjonalt preg i barnehagen som er tilknyttet universitetet) og er generelt veldig kunnskapstørst. Innen skolestart om 1,5 år har ikke barnet noe i en vanlig førsteklasse å gjøre, annet enn ekstraoppgaver, gymtimer, håndarbeid og tegning. I O-fag vil det meste av pensum være kjent stoff og repetisjon, og dersom ekstraoppgavene som skal gis viderekomne elever i matte og språkfag er så stimulerende som de er ment å være vil ikke ferdighetsforskjellene mellom barn som mitt, og barn som ikke engang har lært alfabetet før de begynner på skolen krympe med tiden.

Det jeg vil fram til er: det finnes mange barn som mitt barn, som bare blir holdt nede i den norske skolen. De må sitte og vri seg av kjedsomhet på skolen mens trivielt og banalt stoff blir gjennomgått ved teskjemetoden for klassen i plenum. Til alt overmål blir de mobbet med hjemmel i Janteloven: "Du skal ikke tro du er noe!" Uansett om barnet får flytte opp en klasse vil ikke nivået være så mye høyere, og alle de andre barna vil tilhøre en annen aldersgruppe, slik at barnet uansett vil bli holdt utenfor på en måte. To klasser ville passet bedre faglig sett, men går ikke pga av aldersforskjellen.

Hvorfor er det motvilje mot nivåinndelt undervisning i Norge? Er det en synd å plassere 5-åringer og 8-åringer i samme klasse, så lenge kognitive ferdigheter og kunnskapsnivå harmonerer? Har ikke barn godt av å lære at alle er forskjellige, og at man faktisk kan ha nytte av å omgås mennesker i andre aldersgrupper?

Dette landet gjør ikke vitenskapelige fremskritt med det skolesystemet vi har, som presser alle barna inn i aldersbaserte likhetsrammer. De mer kognitivt utviklede barna blir med vilje holdt tilbake for å vente på tregere jevnaldrende. Jeg sier ikke at de som er senere i utviklingen nødvendigvis har dårligere kognitiv kapasitet, men at individer er på forskjellige stadier i utviklingen til forskjellige tidspunkt. Jeg kan ikke se hvilke ulemper dagens system skal ha for de svakere elevene, men det ødelegger tydelig for de flinkeste som er de som blir holdt tilbake mens det legges ned masse ressurser på å drive de svakere fram. (Jeg unnlater å nevne det middelmådige flertallet, da systemet ser ut til å fungere utmerket for dem.)

Jeg vet om flere meget intelligente barn som i løpet av bare noen år ble ødelagt (demotiverte og rebelske) av det norske skolesystemet, og istedet for å jobbe som rakettforskere eller nevrobiologer i dag er de bussjåfører, rusmisbrukere og postbetjenter, fordi de av ren og skjær kjedsomhet fikk skole og utdanning i vrangstrupen på et tidlig stadium. Er samfunnet vårt egentlig tjent med dette?

Det er ikke sunt for barn å først måtte kjede seg sprø under plenumsgjennomgang for deretter å sitte alene med noen ekstraoppgaver i over halvparten av timene de første skoleårene. Det er ensomt å være så annerledes.

Unnskyld evt feil og dårlige formuleringer. Jeg har ikke tid til å se over ordentlig,

[Surriball]

Men barnet ditt har jo ikke havnet i skolen ennå en gang? Du høres allerede veldig frustrert ut...

Selv har jeg (som elev) bare hatt positive opplevelser på skolen. Jeg kunne også lese, regne og skrive da jeg begynte på skolen, selv om det virker som om barnet ditt kan mer enn jeg kunne på den tiden. Jeg kjeda vettet av meg på skolen, nektet å gjøre leksene mine (fortalte mamma og pappa at de kunne "klippe ut bokstavene selv!") og gjorde ferdig ekstraoppgaveboka på en kveld. Jeg fikk hoppe opp et klassetrinn og trivdes med en gang mye bedre.

Poenget er: mange skoler og lærere er villige til å strekke seg langt for å gjøre det til et bra sted for barnet ditt. Ta kontakt med PPT og de instanser som fins så tidlig som mulig, før barnet ditt syns skolen er forferdelig.

Og jeg tror kanskje det hadde vært lurt å søke opp organisasjoner for svært intelligente barn, for barnet ditt har helt sikkert godt av å treffe andre barn som er som seg selv

EDIT: Jeg er ikke superintelligent selv, altså. Men jeg har lest litt om det, og syns akkurat som deg at det er viktig at disse barna også blir sett!

Endret 27. januar 2012 av Surriball

[mammamora90]

Er det ikke slik at man kan ¨søke¨om å få et barn flyttet opp et trinn? Men vet ikke om lærerne må finne ut hvor langt forran barnet ligger først..

Jeg vet i hvertfall om ei for noen år tilbake som ble flyttet opp et trinn..

[AnonymBruker]

Foreningen Lykkelige barn

[AnonymBruker]

Jeg var også et sånt barn. Men jeg var kun langt fremme når det gjaldt musikk og kunst. Når det gjaldt matte og o-fag var jeg helt normal.

Jeg spilte piano fra jeg var 3, og fiolin fra jeg var 5, og jeg tegnet veldig bra fra jeg var ganske liten.

Jeg ble holdt igjen hele tiden på dette området, og det gjorde veldig vondt for meg.

Jeg fikk ikke utvikle meg slik jeg ville, ikke med musikken iallfall. Når det gjaldt tegning, fikk jeg utfolde meg mer fritt.

Jeg har absolutt gehør og jeg spiller i blinde og tegner i blinde.

Men jeg vet ikke om det fins noe sånt for sånne barn som meg?

[AnonymBruker]

Størstejenta mi var innmari tidlig ute med å lese, skrive og regne. Da hun var 5 så leste hun selv alle bøkene av Roald Dahl....hun lærte selv å lese da hun var 4. Var faktisk ikke klar over at hun behersket kunsten før hun leste en lappe på kjøkkentavla og lurte på hvorfor hun skulle på barnepoliklinikken....(timeavtale jeg hadde hengt opp på en kjøleskapsmagnet)

Da hun begynte i førsteklasse så ville hun slutte og heller leke seg i barnehagen, for hun sa hun lærte ingenting... Hun hadde gledet seg sånn til å begynne på skolen..

Det var faktisk en skikkelig tørning med skolen for at hun skulle få tilpasset undervisning utifra sitt nivå, men tilslutt så fikk hun annen undervisning i norsk, engelsk (hun er tospåkelig) og matematikk.

Nå går hun på ungdomskolen, og er fortsatt skikkelig skoleflink. For det meste 6ere, men og noen 5ere.. Leser nesten ikke til prøver, og leksene er gjort unna på et blunk.

Men ja, jeg synes det er feil at skolesterke elever blir holdt tilbake. For det er en realitet. Svake elever har rett på tilpasset og ekstraundervisning, mens de skolesterke blir holdt tilbake...

Ja til privatskoler....

[AnonymBruker]

Barnet er ikke svært intelligent, bare mer intelligent. Sorterer antakelig i kategorien 1-2 standardavvik over normalen. Neppe mer enn det, så vi snakker ikke om noe geni, men barnet vil like fullt kjede vettet av seg i vanlig norsk skole, slik pensum og undervisningsopplegg er per i dag.

Ved å flytte opp et år vil det skapes forventninger til at det er noe spesielt med barnet, siden det er født sent på året i sitt eget årstrinn og allikevel flyttes opp. Jeg er skeptisk til alt som kan forsterke en annerledesfølelse. Montessoriskole vil sikkert passe bra, men det finnes ingen der vi bor, og det er ikke bare enkelt å flytte til f.eks. Bergen eller Oslo. Det er dyrt å bo der, i tillegg til at det koster penger å gå på privatskole, og jeg har ingen godt betalt jobb eller utsikter til å kunne få det.

Kan man få hjelpestønad til barn som "bare" ligger to standardavvik over snittet? Jeg vet de som henger etter får støtte på mange måter, men har aldri hørt om at over gjennomsnittet ressurssterke barn får noen form for hjelp av det offentlige.

Jeg får sikkert ikke gjort så mye annet for mitt eget barn enn å føre motiverende samtaler og legge press på skolen for finne et opplegg som ikke gir så mye rom for kjedsomhet, og som ikke dreper lærelysten. På vegne av alle individer som i fremtiden skal gjennom den norske skolen kan jeg allikevel tenkte meg å jobbe litt for å endre det offentlige systemet. Tenker bl.a. med gru på alle de barna i Oslo som blir holdt nede av store andeler fremmedspråkelige i klasserommene. Det er et veldig urettferdig system, for individene i begge ender av Gauss-kurven, med aldersinndeling og ikke nivådeling i den obligatoriske skolegangen.

Jeg vil se en debatt om

*Fordeler og ulemper ved endring av systemet?

*Problemer og løsninger ved praktisk gjennomføring? *Overgangsprosedyre?

[Gjest O___o]

Jeg har et barn som er, og hele tiden har vært, et godt stykke foran normen i utvikling. "Alle" ansatte i barnehagene (3 stk) og på helsestasjonene (2 stk) har uttrykt gledelig forbauselse over høyt ferdighetsnivå i forhold til alder. Allerede nå, 1,5 år før skolestart kan barnet lese, skrive, regne (unntatt divisjon) og snakke engelsk. Det bygger bl.a. også Lego for 8-12-åringer på egenhånd fra bruksanvisning, og tar i det store og hele ting veldig lett. Barnet leser også i naturvitenskapelige faktabøker for større barn daglig, er opptatt av geografi og flagg (veldig internasjonalt preg i barnehagen som er tilknyttet universitetet) og er generelt veldig kunnskapstørst. Innen skolestart om 1,5 år har ikke barnet noe i en vanlig førsteklasse å gjøre, annet enn ekstraoppgaver, gymtimer, håndarbeid og tegning. I O-fag vil det meste av pensum være kjent stoff og repetisjon, og dersom ekstraoppgavene som skal gis viderekomne elever i matte og språkfag er så stimulerende som de er ment å være vil ikke ferdighetsforskjellene mellom barn som mitt, og barn som ikke engang har lært alfabetet før de begynner på skolen krympe med tiden.

Det jeg vil fram til er: det finnes mange barn som mitt barn, som bare blir holdt nede i den norske skolen. De må sitte og vri seg av kjedsomhet på skolen mens trivielt og banalt stoff blir gjennomgått ved teskjemetoden for klassen i plenum. Til alt overmål blir de mobbet med hjemmel i Janteloven: "Du skal ikke tro du er noe!" Uansett om barnet får flytte opp en klasse vil ikke nivået være så mye høyere, og alle de andre barna vil tilhøre en annen aldersgruppe, slik at barnet uansett vil bli holdt utenfor på en måte. To klasser ville passet bedre faglig sett, men går ikke pga av aldersforskjellen.

Hvorfor er det motvilje mot nivåinndelt undervisning i Norge? Er det en synd å plassere 5-åringer og 8-åringer i samme klasse, så lenge kognitive ferdigheter og kunnskapsnivå harmonerer? Har ikke barn godt av å lære at alle er forskjellige, og at man faktisk kan ha nytte av å omgås mennesker i andre aldersgrupper?

Dette landet gjør ikke vitenskapelige fremskritt med det skolesystemet vi har, som presser alle barna inn i aldersbaserte likhetsrammer. De mer kognitivt utviklede barna blir med vilje holdt tilbake for å vente på tregere jevnaldrende. Jeg sier ikke at de som er senere i utviklingen nødvendigvis har dårligere kognitiv kapasitet, men at individer er på forskjellige stadier i utviklingen til forskjellige tidspunkt. Jeg kan ikke se hvilke ulemper dagens system skal ha for de svakere elevene, men det ødelegger tydelig for de flinkeste som er de som blir holdt tilbake mens det legges ned masse ressurser på å drive de svakere fram. (Jeg unnlater å nevne det middelmådige flertallet, da systemet ser ut til å fungere utmerket for dem.)

Jeg vet om flere meget intelligente barn som i løpet av bare noen år ble ødelagt (demotiverte og rebelske) av det norske skolesystemet, og istedet for å jobbe som rakettforskere eller nevrobiologer i dag er de bussjåfører, rusmisbrukere og postbetjenter, fordi de av ren og skjær kjedsomhet fikk skole og utdanning i vrangstrupen på et tidlig stadium. Er samfunnet vårt egentlig tjent med dette?

Det er ikke sunt for barn å først måtte kjede seg sprø under plenumsgjennomgang for deretter å sitte alene med noen ekstraoppgaver i over halvparten av timene de første skoleårene. Det er ensomt å være så annerledes.

Unnskyld evt feil og dårlige formuleringer. Jeg har ikke tid til å se over ordentlig,

Siden vi skal tenke svart-hvitt her:

Stem høye

Send ungen på privatskoler

Send ungen på BI

Og fortsett å stemme høyre (:

[AnonymBruker]

Jeg var også et sånt barn. Men jeg var kun langt fremme når det gjaldt musikk og kunst. Når det gjaldt matte og o-fag var jeg helt normal.

Jeg spilte piano fra jeg var 3, og fiolin fra jeg var 5, og jeg tegnet veldig bra fra jeg var ganske liten.

Jeg ble holdt igjen hele tiden på dette området, og det gjorde veldig vondt for meg.

Jeg fikk ikke utvikle meg slik jeg ville, ikke med musikken iallfall. Når det gjaldt tegning, fikk jeg utfolde meg mer fritt.

Jeg har absolutt gehør og jeg spiller i blinde og tegner i blinde.

Men jeg vet ikke om det fins noe sånt for sånne barn som meg?

Vi burde helt klart ha mulighet for mer dyrking av individuelle interesser i tidlig alder. Det er altfor stort fokus på rene akademiske prestasjoner i skolen, og de som har andre interesser og talenter (musikk, gymnastikk og kunst) blir ikke dyrket frem på slik de burde gjennom skolen, selv om fagene er obligatoriske.

Forslag: Elevene kunne få et antall fastlagte timer og en andel "fritimer" etter egen interesse, og uten den vanlige klasseinndelingen. Ikke permanente valgfag med fastlagt undervisningsopplegg, men fleksible timer som elevene kan velge mer etter lyst og humør. Musikkrom, mekanisk rom, gymsaler, fysikk- og kjemirom, kunstrom, eller muligheten til å jobbe i klasserommet med favorittfagene. Til fast tid på timeplanen, men uten fast undervisningsopplegg. Noe sånt bør komme i tillegg til obligatorisk musikk- og kunstundervisning. ..og obligatorisk musikkundervisning bør selvfølgelig også være nivådelt av hensyn til både de som allerede kan og de som ikke ennå kan. Man bør unngå at de som allerede kan kjeder seg, og man bør unngå at de som ikke allerede kan mister troen på seg selv.

[AnonymBruker]

Størstejenta mi var innmari tidlig ute med å lese, skrive og regne. Da hun var 5 så leste hun selv alle bøkene av Roald Dahl....hun lærte selv å lese da hun var 4. Var faktisk ikke klar over at hun behersket kunsten før hun leste en lappe på kjøkkentavla og lurte på hvorfor hun skulle på barnepoliklinikken....(timeavtale jeg hadde hengt opp på en kjøleskapsmagnet)

Da hun begynte i førsteklasse så ville hun slutte og heller leke seg i barnehagen, for hun sa hun lærte ingenting... Hun hadde gledet seg sånn til å begynne på skolen..

Det var faktisk en skikkelig tørning med skolen for at hun skulle få tilpasset undervisning utifra sitt nivå, men tilslutt så fikk hun annen undervisning i norsk, engelsk (hun er tospåkelig) og matematikk.

Nå går hun på ungdomskolen, og er fortsatt skikkelig skoleflink. For det meste 6ere, men og noen 5ere.. Leser nesten ikke til prøver, og leksene er gjort unna på et blunk.

Men ja, jeg synes det er feil at skolesterke elever blir holdt tilbake. For det er en realitet. Svake elever har rett på tilpasset og ekstraundervisning, mens de skolesterke blir holdt tilbake...

Ja til privatskoler....

Hva slags tilpasninger fikk hun? Hva måtte til?

(Ja til en bedre offentlig skole, evt. offentlige stipendordninger til private nivådelte skoler. Ressurssterke barn av foreldre med stram økonomi holdes utenfor de gode skolene slik systemet er i dag.)

[AnonymBruker]

Uansett om det er over eller litt under normalen kognitivt så har læreren en plikt til å tilrettelegge, så varierer det hvor mye den enkelte lærer " gidder " eller har kapasitet til å gjennomføre i praksis. Noen mangler også vilje til å tilrettelegge men det er en annen diskusjon. Jeg kan ikke vise til fakta på stående fot men jeg kan skrive litt om hvordan en lærer på ungdomstrinnet har det mtp å dele elever inn etter nivå. På den aktuelle skolen delte de elevene inn i grupper på tvers av klassetrinnet ettersom hvor "flinke" de var og de ulike utfordringene de hadde. Dette opplevde både lærerne og elevene som positivt. Men, for noen år siden ble dette forbudt pga elever ikke skulle plasseres i båser og bli stemplet som superbarn, mindre smarte osv. At elevene på skolen protesterte mot forbudet hjalp lite når reglene først er satt.

[AnonymBruker]

Hva slags tilpasninger fikk hun? Hva måtte til?

(Ja til en bedre offentlig skole, evt. offentlige stipendordninger til private nivådelte skoler. Ressurssterke barn av foreldre med stram økonomi holdes utenfor de gode skolene slik systemet er i dag.)

Hun fikk egen undervisning i de aktuelle fagene, på et litt høyere nivå. Andre bøker, andre lekser, andre ukeprøver. Men det var en prosess for å få det gjennomført.

Lillesøstera er og skarp, hun går på barneskolen nå, har alt rett på alle prøver, men hun er ikke på samme nivå som storesøstera var. Så det er en forskjell, og en må skille mellom glup og superglup... Lillesøster leste og selv da hun begynte på første trinn, men det var mere vanlig Leseløvebøker..

For å ta et eksempel; da den eldste jenta gikk på tredje trinn så hadde hun, på eget initiativ, laget en brosjyre til læreren som forklarte kretsløpene til blodsystemet.....det var bare noe hun moret seg med i stedet for å leke med dukker. Da vi var på 4årskontroll på helsestasjonen så lurte helsesøster på om hun kunne skrive navnet sitt... jenta skrev navnet sitt, adresse og mobilnr mitt, samtidig som hun leste prikkfritt....

[Mamma1]

Orker ikke lese alle svarene her, men en nivådelt skole er ikke å tenke fremover. En nivådelt skole vil føre til stigmatisering av de svakeste elevene og vil være uheldig på sikt.

Nå er det slik at man trenger ikke å være mer intelligent enn andre fordi man kan basisferdighetene før man begynner på skolen, det er ganske normalt. Men det er slik at alle elever har krav på opplæring på sitt eget nivå. Dette må man som foreldre følge opp og se til at de får.

[andy capp]

Orker ikke lese alle svarene her, men en nivådelt skole er ikke å tenke fremover. En nivådelt skole vil føre til stigmatisering av de svakeste elevene og vil være uheldig på sikt.

Nå er det slik at man trenger ikke å være mer intelligent enn andre fordi man kan basisferdighetene før man begynner på skolen, det er ganske normalt. Men det er slik at alle elever har krav på opplæring på sitt eget nivå. Dette må man som foreldre følge opp og se til at de får.

Jeg var selv tidlig ute med basisferdigheter og kjedet meg på skolen. Lærte aldri å måtte jobbe med skolefag, utfordringen var rett og slett ikke der. De utfordringene kom ikke før på universitetet. Jeg har en bra utdannelse i dag og har sånn sett ikke noe å klage over.

Men, ikke bruk stigmatisering som argument for å ikke dele skolen etter ferdigheter. De skoleflinke har blitt stigmatisert i alle år takket være janteloven og det faktum at det ikke er vanlig å tilrettelegge for flinkere elever.

Jeg var så heldig at jeg også behersket idrett, jeg var ikke bare skoleflink. De som kun har akademiske ferdigheter å spille på havner ofte på utsiden av fellesskapet. Ikke får de den oppmerksomheten de skal ha heller, for de gjør seg ikke bemerket i klassen, de bråker ikke og oppfører seg i stor grad slik det er forventet.

Endret 28. januar 2012 av andy capp

[Mamma1]

Joda, men er tidligere stigmatisering en grunn for å videreføre det?

Jeg har alltid vært skoleflink, lese, skrive og regne kunne jeg lenge før skolestart. Var på topp i min klasse hele veien og har en god utdannelse i dag. Men, jeg kjedet meg ikke. Trengte aldri å jobbe nei, men kan ikke si at jeg kjedet meg. Kanskje var jeg heldig med lærere?

[Surriball]

Barnet er ikke svært intelligent, bare mer intelligent. Sorterer antakelig i kategorien 1-2 standardavvik over normalen. Neppe mer enn det, så vi snakker ikke om noe geni, men barnet vil like fullt kjede vettet av seg i vanlig norsk skole, slik pensum og undervisningsopplegg er per i dag.

Ved å flytte opp et år vil det skapes forventninger til at det er noe spesielt med barnet, siden det er født sent på året i sitt eget årstrinn og allikevel flyttes opp. Jeg er skeptisk til alt som kan forsterke en annerledesfølelse. Montessoriskole vil sikkert passe bra, men det finnes ingen der vi bor, og det er ikke bare enkelt å flytte til f.eks. Bergen eller Oslo. Det er dyrt å bo der, i tillegg til at det koster penger å gå på privatskole, og jeg har ingen godt betalt jobb eller utsikter til å kunne få det.

Okei, men da er barnet mer sånn som jeg var: glup, lærenem og kunnskapstørst. Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke er villig til å flytte barnet opp et trinn hvis det kan gjøre hverdagen bedre? Som et barn født midt i året, liten for alderen rent fysisk, har jeg bare gode erfaringer. Og det er ikke slik at det skapes spesielle forventninger til barnet, de andre barna venner seg fort til at det har kommet en til, og det gjør ingenting å være et år yngre hvis man er på samme nivå som klassekameratene mentalt. Jeg syns heller du holder barnet ditt tilbake selv, når du ikke vurderer dette som en løsning. Jeg hadde ikke vondt av å hoppe opp fra første klasse til andre. De andre elevene var nysgjerrige på meg i starten, og jeg fikk nok et lite stempel som en smarting, men det får man vel uansett dersom man får spesialoppgaver og andre lekser enn resten. Men jeg syntes det var artig og spennende fordi jeg fikk nye venner, jeg fikk lære løkkeskrift og vanskeligere matte. Når jeg først hadde flyttet opp et hakk trengte jeg ikke flere ekstraoppgaver, og fulgte vanlig undervisning med andre klasse.

Vi burde helt klart ha mulighet for mer dyrking av individuelle interesser i tidlig alder. Det er altfor stort fokus på rene akademiske prestasjoner i skolen, og de som har andre interesser og talenter (musikk, gymnastikk og kunst) blir ikke dyrket frem på slik de burde gjennom skolen, selv om fagene er obligatoriske.

Forslag: Elevene kunne få et antall fastlagte timer og en andel "fritimer" etter egen interesse, og uten den vanlige klasseinndelingen. Ikke permanente valgfag med fastlagt undervisningsopplegg, men fleksible timer som elevene kan velge mer etter lyst og humør. Musikkrom, mekanisk rom, gymsaler, fysikk- og kjemirom, kunstrom, eller muligheten til å jobbe i klasserommet med favorittfagene. Til fast tid på timeplanen, men uten fast undervisningsopplegg. Noe sånt bør komme i tillegg til obligatorisk musikk- og kunstundervisning. ..og obligatorisk musikkundervisning bør selvfølgelig også være nivådelt av hensyn til både de som allerede kan og de som ikke ennå kan. Man bør unngå at de som allerede kan kjeder seg, og man bør unngå at de som ikke allerede kan mister troen på seg selv.

Jeg hadde såkalt "fleksitid" fra sjuende og ut ungdomsskolen. Da hadde vi noen fastlagte timer med undervisning og resten av tiden var "arbeidstid". Da kunne vi velge om vi ville sitte i stillearealet eller samarbeidsarealet. Vi kunne også komme en halvtime før ordinær undervisning startet og sitte igjen på skolen et par timer og på den måten samle opp tid som vi kunne avspasere senere.

For min del fungerte dette bra. Jeg satt stort sett i stillearealet og gjorde meg ferdig med leksene, og flytta meg deretter til samarbeidsarealet for å ha en unnskyldning for å sitte og skravle med venninnene. Jeg samla opp ekstra tid og avpaserte omtrent hver tredje fredag, fordi jeg kunne.

For en god del andre fungerte ikke dette systemet i det hele tatt. Mange kom på minussiden med fleksitida (fordi skoledagen var litt kortere enn det man egentlig skulle ha og man måtte samle opp denne tiden selv ved å jobbe den inn), fikk ikke gjort alle leksene, osv. Poenget er at de aller fleste barn i den alderen ikke er selvstendige, disiplinerte og selvstyrte nok til den friheten.

Og det er også sånn at man ikke bare kan holde på med favorittfagene. Man er nødt til å ha med seg en viss minimumskunnskap for å klare seg i dagens samfunn. Man kan ikke ha en hel haug med spesialiserte tiåringer som kun er veltrente, veldig musikalske, superflinke i matte eller veldig gode til å skrive noveller. Det er bare ikke sånn det fungerer, og det er det ingen som tjener noe på. Man kan bruke fritiden til å dyrke sine spesielle interesser. Jeg er helt enig med deg i at man burde la ungene få lære på sitt nivå, men å sette av timer til det som i praksis bare blir kaos er jeg imot.

[Gjest Tukletert]

Jeg var absolutt ikke noe supergeni som barn, men jeg kunne lese, skrive, snakke engelsk og enkel matte før jeg nådde skolealder (pluss minus og gangetabellen) Foreldrene mine lærte meg alfabetet, og leste barnebøker sammen med meg, min far lærte meg å legge sammen og trekke fra ved å telle på fingrene. Gangetabellen lærte jeg meg ved å lytte på min mor og storebror øve på leksene hans, og engelsk lærte jeg meg av å se på yndlingsserien på TV (ved å sammenligne teksten på skjermen med hva som ble sagt) Når jeg begynte på skolen kunne jeg det meste fra før, noe som førte til at jeg syntes lekser var kjedelig, og sjelden gjorde de. Dette på tross av at jeg hadde gledet meg til å få lekser før jeg begynte på skolen. Det var ikke sjelden jeg løste f. eks. matteoppgaver på en annen måte enn det som stod i læreboka (som jeg jo ikke hadde lest), og likevel fikk rett svar, til lærerens store forundring. I løpet av hele grunnskolen gjorde jeg jevnt over sjelden lekser, og dersom vi skulle skrive stil eller lignende var det aldri noe problem å få fristen utsatt pga. "sykdom" eller lignende, siden lærerene så på meg som et av de flinke, pliktoppfyllende undommene, og ikke som den late unnasluntreren jeg hadde blitt. Den eneste gangen jeg fikk noe som helst oppfølging var når vi spilte blokkfløyte på barneskolen, og jeg ble flyttet til en gruppe som kunne spille etter noter fra før... Når jeg da begynte på universitetet fikk jeg unngjelde for at jeg aldri hadde lært meg å arbeide flittig med skolen. Jeg gjorde, som vanlig, ikke noe skolearbeid før 2 dager før eksamen, møtte ikke opp på forelesninger og besto så vidt. Dette fortsatte i alle mine år som student (i noen fag fikk jeg selvfølgelig A'er og B'er, til tross for ekstremt dårlig innsats, men jevnt over var det heller labre resultater)

Jeg kan ikke annet enn å lure på om dette barnet, som en gang gledet seg til å begynne på skolen og få lekser, ville ha prestert bedre dersom hun hadde fått flere utfordringer i skolen fra begynnelsen av?

[AnonymBruker]

Orker ikke lese alle svarene her, men en nivådelt skole er ikke å tenke fremover. En nivådelt skole vil føre til stigmatisering av de svakeste elevene og vil være uheldig på sikt.

Nå er det slik at man trenger ikke å være mer intelligent enn andre fordi man kan basisferdighetene før man begynner på skolen, det er ganske normalt. Men det er slik at alle elever har krav på opplæring på sitt eget nivå. Dette må man som foreldre følge opp og se til at de får.

Nå er intelligens quotient definert ut fra hastigheten informasjon prosesseres på og evnen til å utnytte informasjonen i praktiske oppgaver innen gitte tidsrammer. Å ikke ha lært å lese eller enkel regning før skolestart tyder derfor på en lavere intelligens enn hos de som har lært seg dette.

Men er det bedre for oss som et samfunn å holde de mer talentfulle elevene nede for å unngå å såre de mindre begavede? Skolen dreper lærelysten, kreativiteten til intelligente elever, og lager rebelske latsabber av dem. Jeg tror vi er mindre tjent med det enn vi er med å gi de svake elevene et falskt selvbilde. Vi trenger postbud, resepsjonister, servitører, renholdere, hjelpepleiere o.l. så ingen skal behøve å føle seg overflødige bare fordi de behersker skolefagene dårlig, men er det nødvendig å kvele de naturvitenskapelige forskerspirene for å ikke såre de individene som allikevel ikke egner seg til slikt? I gymtimene eller tegnetimene er det ikke slik at noen må løpe sakte eller tegne dårlig for å vente på de svake, men det er slik i norsk, engelsk, matte og musikk. Del derfor klassene opp i nivåer, men la de gjerne ha gym og tegning sammen, slik at alle kan få vist fram sine talenter. Det er sjelden slik at en elev er elendig over hele fjøla, og de som er bør heller plasseres i skoler for barn med mer enn 1-2 standardavvik under normal intelligens. Det er til eksempel galskap å ha elever med Down syndrom i vanlige skoleklasser. Elever med svak psykisk utvikling har lite utbytte av vanlig skole, og de ødelegger for resten.

Hva med de fremmedspråklige i Oslo? Skal vi bare sitte og se på at hundrevis av norske barn får skolegangen sin ødelagt av at klassekameratene må ha alt inn med teskje, i alle fag, fordi de ikke forstår undervisningsspråket?

Jo, vi trenger nivådeling!

[Kara W]

Jeg opplevde skolen slik TS beskriver i åpningsinlegget, og kjenner meg helt igjen i det Tukletert beskriver. Med det unntaket at jeg ikke kom meg igjennom universitetet. Etter å ha to halve semestre på forskjellige realfag, så endte jeg opp med yrkesutdannelse. Jeg har idag jobbet meg opp til en veldig god jobb, men tenker på hvordan ting kunne ha vært dersom lærelysten, og delvis -evnen, ble tatt fra meg så tidelig i skolegangen.

Jeg har hørt at det er blitt bedre de siste årene, at man nå har krav på tilrettelagt undervisning, men utifra det jeg leser, så varierer det veldig mye fra skole til skole hva man faktisk får.

Personlig mener jeg at man kan gå bort ifra hele klassekonseptet, og ha nivådeling i alle fag. Kanskje man er på nivå 5 i matte, nivå 3 i engelsk, nivå 2 i gym osv. Bare fordi man er god i noen fag, så er man ikke nødvendigvis det i alle fag.

Ellers synes jeg at det Surriball forteller høres veldig bra ut for de elevene som klarer det. Eneste grunnen til at jeg kom meg igjennom VGS med såpass bra karakterer var at jeg gikk på en veldig fri skole der jeg kunne ta alle eksamener som privatist. Det finnes ingen undervisningsform som passer for alle, og jeg ønsker meg et samfunn som aksepterer dette og som åpner for flere alternative skoleformer.

[FruLuna]

Jeg kunne også lese, skrive og noe regning før jeg begynte på skolen, og var nok klar for skolen i hvert fall et år før jeg skulle begynne. Men siden jeg er født sent på året, ville jeg bli nærmest 2 år yngre hvis jeg skulle begynne et år tidligere, så det var ikke aktuelt.

Jeg hadde et eget opplegg i timene hvor de andre skulle lære å lese og skrive, helt fra starten i 1.klasse. Foreldrene mine måtte kjempe litt for dette, men med ressurssterke foreldre kan man få til mye

Senere på barneskolen (4.-5.klasse) fikk jeg også mast meg til et eget opplegg de timene de andre skulle lære grammatikk. Jeg kjedet meg intenst i disse timene, men heldigvis var lærerne her veldig samarbeidsvillige, og jeg fikk gå ut av timene og sette meg et annet sted med min egne arbeidsoppgaver. I mattetimene hadde jeg egne bøker som var beregnet på ungdomstrinnet. Så det er mulig å få eget opplegg, men det avhenger jo av at man er villig til å kjempe litt for det selv, og ikke minst at man kan arbeide mye på egen hånd.

Jeg skulle ønske de "flinke" elevene automatisk kunne fått egne læringsopplegg, men jeg har likevel forståelse for at med knappe ressurser i skolen må man prioritere å få de svake elevene til å henge med. Det er synd at dette skal gå utover de "flinke", men jeg synes det hadde vært verre hvis de flinke ble prioritert over de svake.

Jeg synes ikke det er en god idé å nivåinndele klassene, fordi man har mer glede sosialt av jevngamle barn enn barn som er 2-3 år eldre/yngre. Dessuten kan man risikere at yngre søsken havner i samme klasse som eldre søsken, og dette tror jeg er uheldig.

Er barnet ditt født tidlig på året, kan du jo evt. søke om skolestart et år tidligere?