Gå til innhold

Barnevernsbarn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette.

Jeg må bare få dette ut før jeg sprekker...

Jeg poster som anonym, ikke for min egen del, men for min families del.

Selv om det sikkert er mange her på KG som kommer til å kjenne meg igjen, med tanke på at jeg har snakket om dette en del ganger før (i små doser) hvor jeg ikke har postet som anonym...

Det begynte da jeg var liten. Med en mor som fikk meg når hun var 14, en far som ikke var med i bildet..

En mor som ruste seg, en bestemor som ruste seg nå og da og en ste-bestefar som konstant ruste seg...

Min mor ruste seg ikke hele tiden, men i ny og ned.

Jeg bodde hos mamma, først sammen med mormor og ste-bestefar, så flyttet vi ut og da bodde jeg med mamma og hennes nye kjæreste som så og si alltid var ruset.

5 år senere (altså når jeg var 5) havnet han i fengsel og mamma ble sammen med en annen mann.

Mormor flyttet til norge fra sverige, sammen med min tante og onkel (tante er 12 år eldre enn meg og onkel er 8år eldre). Men og mamma flyttet etter.

Når jeg var 8 ble min lillesøster født. Mamma og hennes kjæreste ruste seg ikke da. Men kort stund etter ble det slutt mellom mamma og kjæresten som reiste tilbake til sverige.

Min søster og jeg ble hos mamma i norge.

Mamma begynte å ruse seg igjen, men denne gangen var min onkel med i bildet.

Han hadde flyttet hjem til oss og dro med seg kompiser inn på rommet sitt for å ruse seg.

Mamma var med på "leken".

Vi flyttet så inn til byen (vi bodde litt på landet før), og der ble det skikkelig ille.

Det var folk hos oss døgnet rundt. 24/7.

Satt oppe å spilte playstation fra når jeg våknet til jeg la meg og resten av natten (speedfreaks).

Jeg gikk ofte på skolen i bare t-skjorte og jakke (og bukse, selvfølgelig. Men dette var midt på vinteren).

Det var noen ganger jeg ikke hadde mat med meg på skolen eller noe pizza stykker fra grandiosaen dagen før eller noe sånt..

Min søster var hjemme hos mamma og de andre.

To ganger husker jeg at jeg skulle inn på romme til mamma og den ene gangen var hun i full gang med sex. Den andre gangen lå det en annen mann over henne, de var begge nakne...

Jeg fant en pille. På den ene siden var det en seilbåt på og den andre siden hadde smiliefjes på..

En annen gang fant jeg en brukt pipe i mammas skap.

Tilslutt ble vi hentet.

Vi kom i forberedningshjem.

Så videre i to forskjellige fosterhjem.

Jeg ble sendt fra fosterhjem til fosterhjem.

har vært i 5 forskjellige... Min søster har vært i samme hele tiden.

Mamma vant rettsaken etter mange år (hun var blitt ren), men fikk kun opp meg.

Jeg var 13.

Mamma hadde fått en ny mann og et barn med henne. Min bror.

Så kom min lillesøster.

De er begge fantastiske.

Men mamma behandlet meg som en søppelsekk. Noe hun bare kunne kaste rundt på hvordan hun ville, tilslutt stakk jeg. Jeg stakk fra midten av norge til kristiansand.

jeg flyttet til min mormor (som også var blitt ren). jeg var 15 eller 16.

Videre flyttet jeg til et barneverns institusjon som var ganske så greit.

jeg begynte å ruse meg (gjorde det litt hos mamma også) på nytt og det tok litt av. Brukte aldri så harde stoffer som heroin..

Jeg møtte min nåværende samboer i rusmiljøet.

Jeg ble gravid, sluttet å ruse meg og så mistet jeg.

Jeg begynte å ruse meg igjen og ble på nytt gravid, og jeg sluttet å ruse meg.

Først da ville mamma ha kontakt med meg. Når jeg var med barn.

Min datter ble født sunn og frisk og meg om min samboer har gått på forsterket helsestasjon hvor vi har gitt rene urinprøver.

Jeg er nå 21.

Meg og mamma snakket og hadde det fint, helt til hun kom ned for å ha samvær med min søster, hennes datter, som fortsatt er i fosterhjem.

Vi begynte å krangle og jeg kastet henne ut. (samme dagen som hun skulle reise hjem.)

Vi har ikke snakket siden, før idag..

Mine småsøsken er hentet av barnevernet.

barnevernet mistenker mamma og typen for seksuell misbruk på alle tre småbarna (hun fikk en til etter at jeg stakk).

Grunnen barnevernet har er at barna noen ganger har hånden sin ned under trusen. Noe jeg trodde var normalt?

Barna er på en hemmelig plass, ingen vet hvor de er, hvem de er hos og om de i det heletatt er sammen.

Og jeg er så redd. Så redd for brødrene mine og min søster.

Hva tenker de?

har de det greit?

Hvor er de?

Gråter de?

Føler de seg trygge eller utrygge?

På en eller annen måte føler jeg at dette er min feil.. Vet ikke hvorfor, gjør det bare.

Gud, jeg er så redd!

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hva jeg kan gjøre...

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Beklager for rotete innlegg. ts

Skrevet

Skjønner at du er bekymret for de yngre søskene dine, det hadde jeg også vært. Hvor gamle er de? Jeg vet jo ikke om de har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller ikke mer enn deg selvfølgelig, har du en magefølelse?. Men det går helt sikkert ¨fint¨ med de nå, er jo sikkert alltid litt traumatisk å plutselig bli plassert bort til noen man ikke kjenner, men håper de får være sammen i det minste.

Skrevet

Dette er vond lesning. Jeg har ikke noen råd annet enn å kontakte Landsforeningen for barnevernsbarn, som jeg håper kan hjelpe deg litt. Jeg ønsker deg og søsknene dine alt godt i hele verden.

Skrevet

Skjønner at du er bekymret for de yngre søskene dine, det hadde jeg også vært. Hvor gamle er de? Jeg vet jo ikke om de har blitt utsatt for seksuelle overgrep eller ikke mer enn deg selvfølgelig, har du en magefølelse?. Men det går helt sikkert ¨fint¨ med de nå, er jo sikkert alltid litt traumatisk å plutselig bli plassert bort til noen man ikke kjenner, men håper de får være sammen i det minste.

Hei og takk for at du tok deg tid til å lese.

Han minste er 4, hun mellomste er 7 eldste er 9.

Min magefølelse, hjerte og hode sier at mamma eller hennes mann ikke har gjort dette.

Barnevernet mente jo at de viste tegn til missbruk fordi de tok seg selv unfer trusa i ny og ned. Er ikke dette normalt da?

Han eldste har adhd og går ikke medisiner, så om jeg har rett så er han våken enda, fortvilet og redd.

Får så vondt av dem. Husker selv når vi ble hentet hvor redd jeg var.

Stakkars barn.

ts

Gjest Madelene1
Skrevet (endret)

Dette er vond lesning. Jeg har ikke noen råd annet enn å kontakte Landsforeningen for barnevernsbarn, som jeg håper kan hjelpe deg litt. Jeg ønsker deg og søsknene dine alt godt i hele verden.

.

Endret av Madelene1
Skrevet

Dette er vond lesning. Jeg har ikke noen råd annet enn å kontakte Landsforeningen for barnevernsbarn, som jeg håper kan hjelpe deg litt. Jeg ønsker deg og søsknene dine alt godt i hele verden.

Takk for at du tok deg tid til å lese innlegget og takk for linken.

Skrevet

:klemmer:

Du har opplevd mye vondt i ditt korte liv. Får håpe at søskenene dine har det bra. Det er ingenting du kan gjøre, og ingenting er din skyld. Ta vare på deg og barnet ditt. Lykke til.

:klemmer:

Skrevet

Tusen takk for varme ord. :) ts

Skrevet

Dette var trist å lese.

Hvis du vil ha svar på det med å ha hånda innenfor trusa, så er det vel kanskje ikke så uvanlig for en 4åring. Men for en 7 og en 9 åring så er ikke dett vanlig lenger. Jeg håper du har rett i at det ikke ligger noe bak det.

  • Liker 1
Skrevet

Dette var trist å lese.

Hvis du vil ha svar på det med å ha hånda innenfor trusa, så er det vel kanskje ikke så uvanlig for en 4åring. Men for en 7 og en 9 åring så er ikke dett vanlig lenger. Jeg håper du har rett i at det ikke ligger noe bak det.

Om det er slik at de er utsatt for noe slik, så er jeg så og si sikker på at det ikke er mamma eller kjæresten hennes som har gjort det.

Mamma har aldri tatt på meg eller min søster og han har aldri tatt på meg.

Jeg har en samboer som fortsatt gjør det, så det burde vel være normalt??

Skrevet

Om det er slik at de er utsatt for noe slik, så er jeg så og si sikker på at det ikke er mamma eller kjæresten hennes som har gjort det.

Mamma har aldri tatt på meg eller min søster og han har aldri tatt på meg.

Jeg har en samboer som fortsatt gjør det, så det burde vel være normalt??

Hilsen ts

Skrevet

Hilsen ts

Det kan jo også ha noe med oppdragelsen å gjøre, at de ikke har lært den soialekoden om "men putter ikke hånda i buksa-regelen". Selv om jeg tror at skolebarn ville fått mange reaksjoner både av medelever og voksne på dette, som ville ha kommentert det. Det behøver selvfølgelig ikke ligge noe bak det, men om det er tilfelle så er i hvert fall søsknene dine i tryggere omgivelser akkurat nå.

Skjønner det er vondt å tenke seg, og vondt å ikke vite hvor de er. Vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg synes veldig synd på deg. Du har hatt og har det tøfft.

Har en kjæreste som putter hånda i buksa jeg også, men det blir noe annet igjen. Han gjøre det kun når han er med meg, eller er alene. Å ha hånda innenfor trusa i offentlighet er faktisk ikke normalt. Håper jeg ikke provoserer deg, sier bare hva jeg tenker rundt det.

Når det er sagt, så er det MYE mer av vold og seksuelle overgrep i hjemmene enn man tror! Dette skjer like mye i såkalte "kjernefamilie" og utad perfekte familier, enn de som sliter litt. Nå kan det jo tenkes at terskelen til barnevernet er litt lavere for moren din som allerede har en tilknyttning til dem, enn hva det ville vært ellers.

Skrevet

Det kan jo også ha noe med oppdragelsen å gjøre, at de ikke har lært den soialekoden om "men putter ikke hånda i buksa-regelen". Selv om jeg tror at skolebarn ville fått mange reaksjoner både av medelever og voksne på dette, som ville ha kommentert det. Det behøver selvfølgelig ikke ligge noe bak det, men om det er tilfelle så er i hvert fall søsknene dine i tryggere omgivelser akkurat nå.

Skjønner det er vondt å tenke seg, og vondt å ikke vite hvor de er. Vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg synes veldig synd på deg. Du har hatt og har det tøfft.

Har en kjæreste som putter hånda i buksa jeg også, men det blir noe annet igjen. Han gjøre det kun når han er med meg, eller er alene. Å ha hånda innenfor trusa i offentlighet er faktisk ikke normalt. Håper jeg ikke provoserer deg, sier bare hva jeg tenker rundt det.

Når det er sagt, så er det MYE mer av vold og seksuelle overgrep i hjemmene enn man tror! Dette skjer like mye i såkalte "kjernefamilie" og utad perfekte familier, enn de som sliter litt. Nå kan det jo tenkes at terskelen til barnevernet er litt lavere for moren din som allerede har en tilknyttning til dem, enn hva det ville vært ellers.

Jeg blir ikke provosert av det du sier, jeg takker heller for at du tok deg tid til å lese det lange innlegget for så å si din mening om saken.

Nei, det er kanskje ikke normalt å gjøre det i offentligheten.

Men så må jeg si at disse ungene (ikke han eldste han har frivillig sluttet) løper rundt nakne hjemme. De bor veldig langt ute på landet, hvor det ikke er så mange naboer. den nærmeste naboen er 3-4 min gåtur unna.

Så de har det veldig fritt.

ts

Gjest Trigger
Skrevet

Fosterbarn som blir splittet i forskjelliger hjem har rett til å treffes jevnlig.

Ta en telefon til Fosterhjemsforeningen og Landsforeningen for barnevernsbarn og spør hvilke rettigheter du har i forhold til dine søsken.

Enda viktigere er det å spør hvilke rettigheter dine søsken har, for om du ikke kan kreve å se dine søsken, så kan kanskje de kreve å få treffe deg.

Ta så kontakt med barnevernet.

Håper dine søsken har det bra, og at du får treffe.

Ta vare på deg selv og den lille oppi alt dette :klemmer:

Skrevet

Kjære deg!

Jeg har ingen gode råd til deg, men vil bare si at dette er absolutt ikke din feil :klemmer:

Skrevet

Om du klarer å holde deg ren og kutter all kontakt med familien din. Så kan vel du snakke med barnevernet og høre om du kan få ha kontakt med søskenene dine.

Skrevet

Fosterbarn som blir splittet i forskjelliger hjem har rett til å treffes jevnlig.

Ta en telefon til Fosterhjemsforeningen og Landsforeningen for barnevernsbarn og spør hvilke rettigheter du har i forhold til dine søsken.

Enda viktigere er det å spør hvilke rettigheter dine søsken har, for om du ikke kan kreve å se dine søsken, så kan kanskje de kreve å få treffe deg.

Ta så kontakt med barnevernet.

Håper dine søsken har det bra, og at du får treffe.

Ta vare på deg selv og den lille oppi alt dette :klemmer:

Hei og takk for svar. :)

Hvordan skal jeg få mine søsken til å få vite at de har rett til å snakke med meg om jeg ikke får ringe dem å si det?

ts

Skrevet

Kjære deg!

Jeg har ingen gode råd til deg, men vil bare si at dette er absolutt ikke din feil :klemmer:

Tusen takk for varmende ord. :) ts

Gjest Madelene1
Skrevet (endret)

Om du klarer å holde deg ren og kutter all kontakt med familien din. Så kan vel du snakke med barnevernet og høre om du kan få ha kontakt med søskenene dine.

.

Endret av Madelene1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...