Gjest Anonymous Skrevet 21. mai 2002 #1 Skrevet 21. mai 2002 Jeg er samboer med mannen i mitt liv, jeg kunne faktisk ikke tenke meg noen bedre for meg enn nettopp han. Men så har det seg slik at han er sjømann, med en turnus 10 uker hjemme og 10 uker borte. Slik har det vært i 2 år nå, og jeg begynner å bli så sliten! I begynnelsen gikk det heilt greitt, jeg savnet han forferdelig, men gledet meg enda mer til å se han. Men nå innser jeg at det er dette han vil holde på med resten av livet! Han har fridd, vi skal gifte oss og etterhvert få barn, og hvordan skal det gå? 10 uker alene med barna! Jeg elsker han over alt i denne verden, og det er ikke i mine tanker å ville forlate han, men er det rett at jeg skal gå hjemme å ha det fælt? Jeg er redd for å foreslå at han skal finne en jobb med kortere turnus, jeg vil ikke stille meg i veien for hans drømmer! Er det noen som er i samme situasjon? Er det noen som har tanker eller råd? Hilsen anonym sjømannsenke
Gjest Anonymous Skrevet 21. mai 2002 #2 Skrevet 21. mai 2002 Jeg har STOOOR forståelse for at HAN ikke vil bytte jobb ja. Syns sikkert at han har det fint slik han har det han!!!!!!!!!! Han har både friheten i 2-3 mndr av gangen, pluss en kone som alltid venter hjemme. Hm -
Gjest Anonymous Skrevet 22. mai 2002 #3 Skrevet 22. mai 2002 Jeg mener at når man inngår ekteskap må begge parter gi og ta. For en sjømann er det flere jobber å få både "innenlands" og utenlands som har kortere turnus enn det mannen din har. 10 uker er veldig lenge, ikke bare når han er ute, det er faktiskt også veldig lenge å ha en mann gående "hjemme" i en sånn lang periode! Har mannen din interesser utover jobben? Vil han bare gå hjemme å "slenge" i friperioden sin? Husk det blir annerledes når dere får barn, nå gjør dere kanskje mye felles (går ut; kino, på "by'n" osv) i friperiodene hans, hvordan tror du det blir når dere blir gift og får barn? Vil han fortsatt gå ut, men da alene, eller blir dere begge sittende hjemme og slite på hverandre? Vil du være i jobb slik at han kan ta seg av ungene når han er hjemme; overta huslige gjøremål osv. Disse tingene ville jeg tenkt gjennom og diskutert med kjæresten FØR giftermål!!! Jeg snakker av erfaring, og selv om det har vært slitsomt å være så mye alene med barna opp gjennom årene, har det vært minst like slitsomt i de lange friperiodene. Mange sjømenn klarer ikke å innpasse seg forholdene hjemme når de har fri! Og vi her hjemme får ofte problemer med å "snu om" på hverdagen når plutselig mannen kommer hjem!Her har vi i de siste årene inngått et kompromiss: Han er fortsatt "sjømann", men nå innenlands og med mye kortere turnus enn før. Hadde vi ikke gjort en snuomvendig dengang, hadde vi nok ikke vært gift i dag...
Gjest gloria Skrevet 22. mai 2002 #4 Skrevet 22. mai 2002 Ble litt "skremt" da jeg leste innlegget ditt.. Typen går GK på en sjømannsskole i Kr.Sand.Han har planer om å bli kaptein.Jeg er fullt klar over at det er 10 uker ute ,10 uker inne,men jeg trodde faktisk ikke at det kom til å bli så vanskelig.Vi har allerede hatt et avstandsforhold i nesten 2 år som gjør det enda vanskeligere for oss å møtes hver helg eller oftere.Men vi prøver og gjør så godt vi kan.Forholdet funker bra,så det er ikke noe galt med det...men uff,så er det savnet.Jeg ser det for meg;Jeg som voksen,sittende hjemme med et lite barn på fanget mens han er ute på sjøen. Men elsker man en person så er man vel villig til å ofre 10 uker uten ham også..eller..?12
Gjest Anonymous Skrevet 22. mai 2002 #5 Skrevet 22. mai 2002 Takk for svar! Mannen min har virkeli mye å henge fingrene i når han er hjemme, vi har nettopp fått vårt eget hus og det er mye å gjøre både inne og ute! Så lei av å ha han hjemme blir jeg ikke, men når han da er hjemme i 10 uker er det en virkelig omveltning når han reiser igjen. Det er en virkelig nedtur, og det ser jo ikke ut til å bedre seg heller! Så¨10 uker er nok for lenge, men har jeg rett til å kreve at han finner seg noe annet? Han jobber på cruisebåt og trivs så godt med det!! Til Gloria, det kommer nok til å gå bra.. Men tenk at det savnet du lever med nå skal du leve med resten av livet!! Men så er i alle fall min ekstra glad når han kommer hjem, han er ekstra romantisk og oppmerksom, og veldi flink til å gjøre husarbeid og annet for at jeg endelig skal få noe fri også! Så det spørs om ikke det er verdt det i det lange løp.. Hilsen Sjømannsenke
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå