AnonymBruker Skrevet 27. januar 2012 #1 Skrevet 27. januar 2012 I flere år har jeg irritert meg over hvordan faren min holder på. Etter jeg fikk barn har han oppført seg som en selvgod tulling som faktisk oppmuntrer eller tillater å gjøre det totalt motsatte av det jeg har gitt beskjed om. Når eldste var ca 3 år satt han å så på barne-tv. Når klokka var 18.30 skulle han spise kvelds, og jeg sa at nå måtte vi skrue av TV'en og vaske hendene for nå var det mat. Han gikk mot fjernkontrollen og skulle gi den til meg. Han var vant til dette, og hadde ingen problemer med det. Når faren min var hos oss en kveld så tar han fjernkontrollen fra ham og og legger den vekk og sier "jammen stakkars deg, du må da vel få lov til å høre på når du spiser!". En annen ting som har vært helt typisk er at han tar med godteri i veldig store mengder. Jeg holder kanskje på med maten og kan ikke se absolutt alt som skjer, og plutselig så sitter de med hodene nedi godteposen. Når jeg sier at de ikke skal ha godteri før middag, så sier han bare "jammen de må da få lov til det av og til!". Vel.. av og til for ham kan like gjerne være 3 ganger i uka. Når han gir dem store mengder godteri på denne måten så vil de selvfølgelig ikke ha mat,og de blir veldig sultne og sure på kvelden. Og da blir det umulig å få i dem kveldsmat, og så blir det hyling og nattevåk. En annen ting som skjer ganske ofte er at hvis han er med dem i underetasjen for eksempel så kan de begynne å krangle. Jeg hører at yngste skriker på en måte som ikker går an å misforstå, som f.eks. at han blir plaget på en eller annen måte (ting blir holdt over hodet, får ikke bruke leker som er alle sine osv). Dette vet de største at ikke er greit, men faren min hører jeg at sitter og ler. Når jeg sier hva jeg har hørt så unnskylder han det med at "joda, men de var jo med på det alle sammen". Vel, når eldste er 8 år, og yngste er 2,5 år så er det ikke snakk om at alle var med på det, og det burde han faktisk skjønt. Jeg kjenner at jeg begynner å bli irritert bare ved tanken på at han skal komme, og når han er her så blir jeg veldig lett irritert. Bare fordi han er her. Jeg føler egentlig for å bare komme med bortforklaringer og hele tiden si at det ikke passer at han kommer, men det blir jo feil å nekte barna en bestefar bare fordi han irriterer meg grønn med slike idiotiske innfall. Men på den andre side så har de jo faktisk 2 besteforeldre til... Nå har jeg vondt i hodet og føler bare for å være i fred. Han har vært her i ettermiddag, men denne gang var middagen veldig tidlig.
Namine Skrevet 27. januar 2012 #2 Skrevet 27. januar 2012 Er faren din fremdeles med moren din? I så fall er det jo mulig å tatt det opp med henne, om du overhodet ikke når inn hos han? Ellers er nok egentlig det beste å snakke direkte med han, gjerne enn dag barna ikke er til stede. Gi klar beskjed om at dette er ditt hus, og dine barn, og her må han følge dine regler. Det er jo forstålig at han vil være snill og god med barnebarna sine, men når det går utover deg på denne måten (får ikke i barna dine mat, dårlig søvn, skrik og skrål), da har det gått for langt. Ikke er det noe koselig for deg heller å gå og irritere seg over han, så det til slutt eksploderer. Masse lykke til!
daemonia Skrevet 27. januar 2012 #3 Skrevet 27. januar 2012 (endret) Du bør nok prøve å snakke med ham om det, og hvis det ikke ser ut til å hjelpe bør du kanskje gi et ultimatum. Det er vel verdt å prøve? Endret 27. januar 2012 av daemonia
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2012 #4 Skrevet 27. januar 2012 Jeg synes du skal være fast og streng. Har han godteri, gjem det bort. Tar han kontrollen, så tar du den vekk igjen. Ikke la ham være alene med ungene om han får dem til å grine og erter dem. Vær klar og streng med faren din som om han er en unge 2
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2012 #5 Skrevet 27. januar 2012 Jeg synes du skal være fast og streng. Har han godteri, gjem det bort. Tar han kontrollen, så tar du den vekk igjen. Ikke la ham være alene med ungene om han får dem til å grine og erter dem. Vær klar og streng med faren din som om han er en unge Enig, dette høres litt ut som faren min. Det eneste som funker er å behandle ham som han oppfører seg, altså som en femåring. Eller som et av barna, rett og slett. Det er jo ikke noe ok for ungene dine at det er sånn som nå. 3
~white lady~ Skrevet 27. januar 2012 #6 Skrevet 27. januar 2012 Åh, skjønner frustrasjonen din! Her er det også et problem at guttungen blir tilbudt snop, kjeks og brus rett før middag eller kveldsmat av besteforeldre/oldeforeldre. Da han var yngre kunne det ende med at han gikk til sengs med magen full av sukker, og det ble ei dårlig natt med oppvåkninger, grining og en sulten og irritabel unge. (Og irriterte foreldre.) En gang presterte han tilogmed å kaste opp i senga, etter at farmora hadde stappet innpå han en hel godtepose da hun hadde han den helga. Det er kjempeirriterende, og jeg skjønner ikke hvorfor de gjør det. De har jo hatt unger selv! Etterhvert nå så måtte jeg bare sette foten ned, det er jo oss foreldre det går utover når ungen blir irritabel og grinete etter et par timer. Du får sette foten ned, du også.
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #7 Skrevet 28. januar 2012 hei alle sammen og takk for at dere kommer med innspill Foreldrene mine har vært skilt en stund nå, og mamma bor et godt stykke vekke her fra så det er lite hun kan gjøre gitt. Ikke skiltes de som venner heller så jeg ville vel ikke fått så mye konstruktive tilbakemeldinger om han akkurat. Jeg har prøvd å snakke både rolig, bestemt, forklart reglene her i huset, og jeg har til og med blitt forbanna. Ingenting hjelper i lengden. En gang jeg sa klart fra om hva som gjelder her og hva jeg ikke tolererer varte det et par måneder og så var det tilbake til det vante igjen. En gang jeg ble skikkelig forbanna fordi han hele tiden lot dem gjøre det motsatte av hva jeg har sagt og trøstet dem og snakket mot meg når jeg sa fra om det, gav jeg ham beskjed om å komme seg til helvetes ut herfra når jeg stod på kjøkkenet. Han gikk og satte seg i stua. Når jeg spurte hva han hadde der å gjøre, så svarte han bare at jeg hadde jo bedt ham om å gå ut fra kjøkkenet Ingenting fungerer. Så lenge jeg sier det i hvert fall. Men hvis mannen min sier noe, så er det liksom greit. Så lenge han er hjemme da vel og merke. I perioder jobber han mye, så hvis han ikke er hjemme når faren min kommer så hjelper det ikke uansett hvor mye han er enig eller forstår han... En annen ting er at jeg begynner å lure på om han begynner å bli dement... Han er snart 65 år, og husker absolutt ingenting av hva han har sagt i løpet av dagen. For eksempel i går masa han veldig om den nye vaskemaskinen vår. Jeg satte på en maskin rett rundt klokka 3, og den var ferdig rett over 4. Og da spurte han flere ganger om jeg var sikker på at klærne var skyllet nå, og om den virkelig hadde sentrifugert og alt. Det gikk jo alt for fort! Dette spurte han om flere ganger. Etter femte spørsmålet eller noe sånn så sa jeg at nå gidder jeg ikke å svare på det flere ganger, du har spurt om det 4 ganger før. NEI, det har jeg ikke! svarte han da, og det var tydelig at han ikke skjønte hva jeg snakket om. Jeg kjenner at jeg har ikke godt av å ha ham her, og hvis jeg vet at han kommer så er faktisk hele dagen min ødelagt. Jeg blir sur, irritert, og gretten, og jeg kan faktisk bli sint av småting når han er i anmarsj. Nei, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg altså. Føler at jeg har prøvd å snakke til ham på alle måtene dere sier, men det er lite effektivt i lengden. Kanskje jeg skulle hengt opp husreglene på døra og skrevet med stor skrift under at de som ikke klarer å overholde disse ikke har noe her å gjøre? TS
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #8 Skrevet 28. januar 2012 Oida, kansje greia er at han rett og slett holder på å bli dement? Men hvordan er det, dukker han opp uten å si ifra i forveien? Kansje du kan begynne å si at han skal ringe, slik at du kan kontrollere når han er hos dere og ikke? Men det er vel ikke så lett å kontrollere heller..jeg husker far til pappa dukket opp akkurat som han ville når han holdt på å bli dement, noen ganger var det bare jeg som var hjemme og jeg var vel da bare 12 år. Det er ikke lett når de begynner å bli gamle..
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #9 Skrevet 28. januar 2012 Oida, kansje greia er at han rett og slett holder på å bli dement? Men hvordan er det, dukker han opp uten å si ifra i forveien? Kansje du kan begynne å si at han skal ringe, slik at du kan kontrollere når han er hos dere og ikke? Men det er vel ikke så lett å kontrollere heller..jeg husker far til pappa dukket opp akkurat som han ville når han holdt på å bli dement, noen ganger var det bare jeg som var hjemme og jeg var vel da bare 12 år. Det er ikke lett når de begynner å bli gamle.. Synes du det høres ut som slike symptomer? Han kan dukke opp helt plutselig ja. Av og til sier han fra at han kommer, men som regel så dukker han bare opp. I perioder kommer han med mange rare grunner. Han kjøpte ei bukse til hver av ungene, eller han tenkte bare han skulle kjøre tur og så endte han opp her liksom... Det med tur er jo merkelig hvis det faktisk var det som var intensjonen, med tanke på at han bor ca 40 minutters kjøring herfra! Uansett så er det vel ikke noe som kan gjøres fra min side dersom han faktisk begynner å bli dement, men da begynner det jo å bli en smule skummelt at han faktisk er ute på veien med bil også da. Nei, jeg vet fremdeles ikke hva jeg skal gjøre, eller hvordan jeg skal takle alt det styret det blir. Jeg har rett og slett begynt å gi opp i så måte, og er for det meste nummen i forhold til det når han er her. Med mindre det er skikkelig mye eller noe sånn som jeg har forklart her tidligere... TS
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #10 Skrevet 28. januar 2012 Kanskje han begynner å bli dement og i tillegg er ensom? Om han "bare havnet der etter en kjøretur" på 40 min? Stakkars gamle mann :/ 1
jenta7 Skrevet 28. januar 2012 #11 Skrevet 28. januar 2012 Bor han alene? Hvis ja, da er han rett og slett ensom. Og den greie med godteri kan skje bare fordi at han elsker sine barnebarn og ønsker å være snill...
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #12 Skrevet 28. januar 2012 Bor han alene? Hvis ja, da er han rett og slett ensom. Og den greie med godteri kan skje bare fordi at han elsker sine barnebarn og ønsker å være snill... Kunne vært, men da burde han respektert hva jeg sa om det var eneste grunnen. Han er av den typen som ikke hører på hva andre enn menn sier, og det sier vel sitt... I tillegg så skjønner han ikke at store mengder godteri holder barna våkne. Når jeg har sagt det så sier han bare "HÆ? Er de våkne for så lite??". Det han kaller lite er når han kjøper 350-400 gram godteri i løsvekt, og helst mest mulig sjokolade... Det er ikke bare det at han vil skjemme de ut litt, det er det at han rett og slett ikke skjønner hva det er vi sier. Eller driter i det. Ikke godt å si hva det kommer av.
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #14 Skrevet 28. januar 2012 Få han sjekket av lege. Hvordan kan jeg sørge for det? Han er jo tilsynelatende oppegående for de som ikke er rundt ham daglig eller ofte. TS
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #16 Skrevet 28. januar 2012 Jobber han? Nei, han ble uføretrygdet rett før 50 års dagen. TS
daemonia Skrevet 28. januar 2012 #17 Skrevet 28. januar 2012 Bor han alene? Hvis ja, da er han rett og slett ensom. Ensomhet hos eldre kan ha den effekten, så trenger ikke nødvendigvis være demens som noen her sier. 1
Gjest navnelapp Skrevet 28. januar 2012 #18 Skrevet 28. januar 2012 Eg trur du berre må ta godteripraten kvar gong han kjem. Møt han i døra med eit stort smil, spør om han har med noko, vis det til barna og sei: Sjå kva bestefar har med! Er han ikkje snill? Det skal vi kose oss med etterpå. Så porsjonerer du ut nokre bitar i små skåler som du gir dei etter måltidet og presiserer at det er frå han. Då får han kjensla av å glede dei samtidig som du får i dei middag/kveldsmat. 1
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #19 Skrevet 28. januar 2012 Hvordan kan jeg sørge for det? Han er jo tilsynelatende oppegående for de som ikke er rundt ham daglig eller ofte. TS Du kan kontakte legen hans og uttrykke din bekymring for evt demens. Legen vil da enkelt kunne ta en såkalt MMS undersøkelse av han (en typ spørreundersøkelse med ca 20 spm) som et ledd for å kartlegge en evt demens. Det vil være opp til legen innkalle han til denne kartleggingen, og faren din trenger ikke (om du ønsker det) få vite om at det er du som har ringt inn bekymringsmeldingen. Hvis dine mistanker er reele ber jeg det om å virkelig ta tak i dette istedenfor å overse det/slå hånda av faren din... http://www.nasjonalforeningen.no/module=Articles;action=Article.publicShow;ID=284 Her kan du lese ti tidlige tegn på demens... Nå kan det godt være at han bare er en lekelysten litt ensom bestefar da... Vi får virkelig håpe det!!!
AnonymBruker Skrevet 28. januar 2012 #20 Skrevet 28. januar 2012 Linken min til ti tidlige tegn på demens virker visst ikke, men hvis du googler finner du det enkelt...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå