"Riktig" trening vs treningsglede

[Gjest Nanne70]

Ser at det er en del fokus på å trene "riktig", dvs. forhold styrke/kondis, optimale trenignsformer, måling av progresjon,bruk av pulsklokke osv.

Jeg er av disse menneskene som egentlig ikke er så fryktelig glad i å trene, men som gjør det for helsas skyld og for å holde vekta på et fornuftig nivå, siden jeg er glad i mat og har lett for å legge på meg.

Den treningsformen som jeg har funnet og som jeg faktisk liker, er jogging utendørs. Kunne gjerne ha jogget 5 dager i uka for den del, hadde det ikke vært fordi jeg er opptatt av å unngå ensidig belastning, siden jeg for det meste jogger på grus. Styrketrening er vel omtrent noe av det kjedeligste jeg kan tenke meg, og jeg sliter virkelig med å motivere meg for det og har aldri følt den samme treningsgleden som ved jogging, noe som bidrar til at jeg så langt ikke har klart å trene styrke jevnlig over lengre tid.

Og så til spørsmålet mitt - siden jeg ikke har noen større mål enn å vedlikeholde helsa, være i god form og kontrollere vekta, så er det vel viktigere at jeg velger den treningsformen som gir meg glede og faktisk gjør at jeg holder meg i aktivitet, enn å være opptatt av å trene riktig mengde styrke i forhold til utholdenhet osv.? Den joggeøkta jeg gjennomfører er jo bedre enn den styrkeøkta jeg ikke gjennomfører, for å si det sånn - eller?

[Gjest Wolfmoon]

Den joggeøkta er mye bedre enn en styrkeøkt du ikke kjører ja, samtidig har kroppen vår utrolig godt av styrketrening for å forebygge en rekke plager blant annet i rygg, nakke og skuldre.

Om du hadde lagt inn en to-tre basis styrkeøvelser i tillegg til en joggeøkt, så tror jeg du ville hatt nytte av det, og det trenger heller ikke å ta særlig lang tid.

Men for all del, finner du ikke motivasjonen, så fortsett med det du gjør

[AnonymBruker]

Tja.. Hva som helst er jo bedre enn ingenting... Men for helsas del er både styrke og kondisjon noe man burde vie litt oppmerksomhet på ukentlig basis. Jogging gir ikke samme effekt som styrketrening.

Jeg tror vi har blitt litt bortskjemte. Alt skal være gøy og behagelig og fint... Dessverre er det ikke helt slik ting fungerer. Man må i de fleste tilfeller ofre litt, dersom man vil oppnå noe. Og når det gjelder helse, er dette definitivt tilfellet. Da må man gjøre noen ofre, både når det gjelder kosthold og trening.

[Dragonfly84]

Jeg er en av dem som ikke liker måten Puls-Yngvar motiverer på - "trening skakkje væra gøy - det er en jobb osm må gjærast" osv. Jeg personlig hadde aldri holdt ut med noe jeg syntes var kjedelig "bare" for å få en fin kropp. Det må være glede i treninga også. Ellers hadde jeg gitt opp ganske fort hvert fall.

Men - problemet kom da jeg ble skadet. Nå skulle jeg ønske jeg hadde funnet styrketrening jeg likte for lenge siden, og at jeg hadde investert mer i knærne mine. Uten knær er det håpløst. Så jeg mener at trening skal være gøy, men at man bør gjøre bittelitt som kanskje ikke er så gøy, men som gjør en i stand til å holde på med morsomme ting.

Som da jeg holdt på med ridning - det var ikke nødvendigvis så gøy å trene og trene for å få til en spesiell øvelse, men du verden så morsomt det var når det endelig fungerte! Akkurat som at når knærne fungerer og jeg kan jogge nedoverbakke uten at knærne klager - det er verdt ti minutter et par ganger i uka.

De som har et voldsomt fokus på å trene riktig gjør vel det mest fordi de syns det er gøy. Jeg gjør litt av det samme, det motiverer meg å lese om trening, hvordan kroppen fungerer, hvordan man får best progresjon, og jeg bruker/har brukt treningsapper og nike+ og løypemålere, fordi jeg får en så god "Yes!"-følelse av å slå min egen rekord eller se svart på hvitt at den bakken der klarte jeg jammen på så så kort tid.

Problemet oppstår når de som har veldig fokus på å trene riktig blir så opprømte over resultatene de får at de så gjerne vil dele suksessoppskriften. Da kan de i sin iver få det til å høres ut som det er den eneste rette vei mot målet, og det eneste som duger. Og alt de mente var å formidle treningslyst og at alle kan nå målene sine. Da jeg oppdaget hvor bra styrketrening var for meg og hvor fort man får progresjon hørtes jeg sikkert sånn ut selv.

Det er klart det er kjempebra at du er i aktivitet selv om du ikke trener styrke. Men kanskje ti minutter et par ganger i uka kunne være med på å holde deg skadefri?

[Supraspinatus]

Jeg er en av dem som ikke liker måten Puls-Yngvar motiverer på - "trening skakkje væra gøy - det er en jobb osm må gjærast" osv. Jeg personlig hadde aldri holdt ut med noe jeg syntes var kjedelig "bare" for å få en fin kropp. Det må være glede i treninga også. Ellers hadde jeg gitt opp ganske fort hvert fall.

Men - problemet kom da jeg ble skadet. Nå skulle jeg ønske jeg hadde funnet styrketrening jeg likte for lenge siden, og at jeg hadde investert mer i knærne mine. Uten knær er det håpløst. Så jeg mener at trening skal være gøy, men at man bør gjøre bittelitt som kanskje ikke er så gøy, men som gjør en i stand til å holde på med morsomme ting.

Som da jeg holdt på med ridning - det var ikke nødvendigvis så gøy å trene og trene for å få til en spesiell øvelse, men du verden så morsomt det var når det endelig fungerte! Akkurat som at når knærne fungerer og jeg kan jogge nedoverbakke uten at knærne klager - det er verdt ti minutter et par ganger i uka.

De som har et voldsomt fokus på å trene riktig gjør vel det mest fordi de syns det er gøy. Jeg gjør litt av det samme, det motiverer meg å lese om trening, hvordan kroppen fungerer, hvordan man får best progresjon, og jeg bruker/har brukt treningsapper og nike+ og løypemålere, fordi jeg får en så god "Yes!"-følelse av å slå min egen rekord eller se svart på hvitt at den bakken der klarte jeg jammen på så så kort tid.

Problemet oppstår når de som har veldig fokus på å trene riktig blir så opprømte over resultatene de får at de så gjerne vil dele suksessoppskriften. Da kan de i sin iver få det til å høres ut som det er den eneste rette vei mot målet, og det eneste som duger. Og alt de mente var å formidle treningslyst og at alle kan nå målene sine. Da jeg oppdaget hvor bra styrketrening var for meg og hvor fort man får progresjon hørtes jeg sikkert sånn ut selv.

Det er klart det er kjempebra at du er i aktivitet selv om du ikke trener styrke. Men kanskje ti minutter et par ganger i uka kunne være med på å holde deg skadefri?

Jeg tror du misforstår Yngvar. Han sier ikke at trening skal være arbeid og kjedelig. Han sier at noen føler det slik. Og veldig mange føler det slik i begynnelsen. For å komme inn i den gode vanen skal du da betrakte det som en jobb som MÅ gjøres. Etterhvert som resultatene kommer og mestringsfølelsen kommer kan jeg love deg at du kommer til å like trening. Enten det er styrke eller kondisjon.

For å oppnå mestring er det viktig at du setter deg konkrete mål som er målbare. Strammere kropp er ikke et konkret mål og dessuten veldig vanskelig å måle. Jeg er svært tilhenger av idrettsprestasjoner som mål. F.eks. delta i et sykkelritt, gateløp, maraton, løfte sin egen kroppsvekt i benkpress 1,5xKroppsvekt i knebøy osv osv.

En bedre kropp kommer som bieffekt av slike mål. Og de er veldig lett å måle!

Skader er dessverre noe som skjer fra tid til annen. Ofte fordi man blir litt for ivrig og/eller har litt for dårlig teknikk. Det viktige er å ikke gi opp selv om man blir skadet. Det som skiller virkelig gode idrettsutøvere fra gode idrettsutøvere er hvor flink de er til å takle psykisk motgang.

Dersom du blir skadet eller syk så må du heller tenke på å enten trene alternativ eller se på det som en liten pause fra treningen. Alle bør med jevne mellomrom ta en uke, eller ihvertfall et par dager treningsfri.

Når det gjelder TS' spørsmål om hva som er viktigst så er det at man beveger seg. Hvis man absolutt ikke vil trene styrke så trenger man ikke det, men det har sine fordeler å gjøre begge deler. Styrke gir dessuten veldig mye mer tilbake i hverdagen. Bæring, måking, osv blir lettere.

Jeg er dessuten tilhenger av funksjonell styrketrening som involverer de store muskelgruppene samt de områdene på kroppen vi bruker for å skape moment. Som skuldre og hofte.

[Dragonfly84]

Ja, det er positivt at man kan gå fra å føle det som en jobb til at man syns det er gøy, og hvis Yngvar får til det med folk så er det jo bare positivt Men hvis jeg skulle betrakta trening som en jobb hadde jeg bare fått negative konnotasjoner... Jeg prøvde å jogge for noen år siden, så det bare som en jobb, og orka kanskje fire ganger, før jeg begynte med dans i stedet, for det var gøy. Da ble jeg svett uten å tenke at "jeg trener".

Men i fjor, da jeg begynte med mitt nye og sunnere liv, begynte jeg heller med ting som jeg liker med en gang. F.eks. gå i skogen liker jeg godt. Etter hvert begynte jeg å jogge litt, og likte å kjenne at kroppen jobber og fungerer. Så ble det gøy å slå min egen løypetid. Så begynte jeg med styrketrening, og likte å klare å løfte tungt, likte resultatene, likte å ha et skjema å følge og at alt hadde struktur og forutsigbarhet. Jeg har aldri trent mens jeg har tenkt "blæææææ for en drittjobb", da hadde jeg ikke giddi i første omgang. Det eneste jeg ser på som en jobb er kneøvelsene, men da snur jeg tankene - det er ikke en jobb, men noe jeg gjør for å oppnå noe jeg gjerne vil, altså gjør jeg det frivillig. Kneøvelser muliggjør joggeturer i skogen, som er gøy.

Jeg er enig i det med mål! "Sterkere kropp" er jo umulig å nå, for hvordan skal du vite når du har nådd målet? Men "jeg skal klare å bruke de tyngre, svarte vektene på treningssenteret" eller "jeg skal klare ti pull-ups" eller "jeg skal gjennomføre et løp i sommer", det kan man måle (alle de målene skal jeg nå, forresten)

Styrketrening er vel viktigere nå enn det det var før, da folk hadde mye mer fysisk harde jobber og fikk brukt kroppen på en måte som dagens kontormennesker ikke får gjort i løpet av arbeidsdagen

[Gjest Nanne70]

Tja.. Hva som helst er jo bedre enn ingenting... Men for helsas del er både styrke og kondisjon noe man burde vie litt oppmerksomhet på ukentlig basis. Jogging gir ikke samme effekt som styrketrening.

Jeg tror vi har blitt litt bortskjemte. Alt skal være gøy og behagelig og fint... Dessverre er det ikke helt slik ting fungerer. Man må i de fleste tilfeller ofre litt, dersom man vil oppnå noe. Og når det gjelder helse, er dette definitivt tilfellet. Da må man gjøre noen ofre, både når det gjelder kosthold og trening.

Jeg liker ikke jogging fordi det er behagelig - for det synes jeg ikke at det er - men fordi jeg liker å kjenne at kroppen fungerer og samarbeider, og at jeg blir i bedre form og kan jogge stadig lengre distanser. I tillegg er det deilig med all den friske luften jeg får når jeg jogger utendørs (jogging innendørs på tredemølle er som nødløsning å betrakte når vær- og føreforhold ikke tillater utendørs jogging), samt at jogging for min del absolutt har en meditativ kvalitet ved seg - vel å merke når jeg kan gjøre det utendørs.

Noe av problemene mine med styrketrening - i tillegg til at jeg synes det er kjedelig - er vel at jeg ikke er så glad i å trene innendørs, og da spesielt ikke på det lokale treningssenteret som er lite, overfylt og stinkende.

Når det er sagt, så vet jeg jo godt at det er bra for meg å trene styrketrening, så jeg får vel bare jobbe med selvdisiplinen....

[hmmz]

Det er da mange måter å trene styrke på som absolutt er forenlig med en god følelse. Problemet er at det ikke er øvelsen i seg selv som er interessant som ved styrke, men heller at man må jakte på følelsen av å ha vondt på en god måte, og etterpå kjenne på den gode stivheten resten av dagen.

Det krever dessverre at man har det litt dritt i starten til man lærer seg å kjenne på kroppen.

Endret 27. januar 2012 av hmmz

[Gjest Wolfmoon]

Jeg liker ikke jogging fordi det er behagelig - for det synes jeg ikke at det er - men fordi jeg liker å kjenne at kroppen fungerer og samarbeider, og at jeg blir i bedre form og kan jogge stadig lengre distanser. I tillegg er det deilig med all den friske luften jeg får når jeg jogger utendørs (jogging innendørs på tredemølle er som nødløsning å betrakte når vær- og føreforhold ikke tillater utendørs jogging), samt at jogging for min del absolutt har en meditativ kvalitet ved seg - vel å merke når jeg kan gjøre det utendørs.

Noe av problemene mine med styrketrening - i tillegg til at jeg synes det er kjedelig - er vel at jeg ikke er så glad i å trene innendørs, og da spesielt ikke på det lokale treningssenteret som er lite, overfylt og stinkende.

Når det er sagt, så vet jeg jo godt at det er bra for meg å trene styrketrening, så jeg får vel bare jobbe med selvdisiplinen....

Var det ikke litt det yngvar i puls la opp til. Stryketrening ute på tur

jeg så bare første programmet, men mener å huske noe sånt. Kanskje en idê å gå inn på puls sine sider og sjekke om programmet ligger der

Jeg har forresten heller ikke oppfattet at det han sier er at trening skal være som jobb, men at det kan føles sånn i begynnelsen når man er utrent. Trening blir jo gjerne lettere når man blir bedre trent, og man kan da kanskje finne det morsomme i trening man i utgangspunktet ikke likte. Jeg hadde en periode der jeg oppdaget det med jogging faktisk, jeg hadde et mål og gjorde en jobb, men til slutt var det faktisk det at det var morsomt som ble motiverende ikke målet i seg selv (og jeg hater egentlig jogging )

Edit: Link. Tar du det 3 ganger i uka (for eksempel i forbindelse med jogging) så slipper du visstnok unna med 20 min hver gang

Endret 27. januar 2012 av Wolfmoon

[spinnwild]

Hva med å legge inn litt styrketrening i joggeøkten?

[Dragonfly84]

Ja, som andre også sier så trenger du ikke gå inn på et treningssenter for å trene styrke. Du får gjort mye med din egen kroppsvekt, og med vanlige ting som en stol, ei jerngryte eller en bordkant. Gå på youtube så finner du massevis av hjemmetreningsstyrkeøvelser

[Gjest *Maja*]

Man må finne det en selv trives med. Jeg er selv en jogger og elsker det. Man trener godt opp styrke i både muskler og skjelett ved jogging, selv om en bevisst styrketrener selvsagt vil bygge mer muskler.

Om en vil ha litt enkel styrke i tillegg så kan en gjøre mye hjemme med en matte, fitnessball og et par manualer. Jeg har prøvd å begynne med det et par ganger, men som deg så synes jeg det er gørrkjedelig så jeg orker ikke mer enn et par dager så går det kanskje 6 mnd. til neste gang

Men jeg har da i det minste fokusert enda mer på løpingen og kan fint komme opp i 4-5 mil i uka, og det er jo ikke så aller verst

[Gjest Nanne70]

Takk for tips, råd, oppmuntring og synspunkter - jeg føler meg faktisk litt mer motivert til å prøve å legge inn noen styrketreningsøkter i uka nå. Får begynne gradvis, og øke etterhvert.