Hvor mye underholder dere barna deres på 5-9 år?

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 8 år som ikke kan gjøre noe selv. Ingenting! Hvis han ser på tv, prater han om det som skjer for å få oppmerksomhet. Spiller han tv-spill vil han ha oss med. Gjør han ingen av disse tingene så spør han om vi vil spille brettspill, leke, gjøre ditt eller gjøre datt. Og iblant gjør jeg gjerne ting med han, men jeg føler meg så slem av å si "nei, nei, nei, nei" gang etter gang. Iblant må jeg gjøre andre ting, iblant vil jeg bare ha litt ro og fred.

Skal jeg ha dårlig samvittighet for å si så mye nei? Skal man underholde barna konstant når de er så store?

[LilleMy]

Jeg tror ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du ikke gir ham den ønskede oppmerksomheten hele tiden. Sett deg ned med ham og fortell at siden du er voksen trenger du å gjøre andre ting, og at du trenger ro og fred. Så lenge du balanserer det med noe tid med ham på hans premisser bør det gå greit.

[AnonymBruker]

Vi må 'sette i gang' seksåringen vår i lek. og når vi er igang, sier jeg f.eks. nå skal jeg gå og rydde kjøkkenet/lese avisen.. og så kommer tilbake etterpå. Da kommer jeg tilbake og er med å leker litt med han etterpå. nå leker han fint en halvtime/time uten 'mas', men jeg kommer alltid tilbake dersom jeg har lovet det.

dersom jeg leker/ordner med lillesøster, er det mest masing. da skal han ha full oppmerksomhet. da sier jeg at enten kan han være med på den leken vi gjør (f.eks leke med dukker/klosser), eller så kan han leke med noe annet ved siden av.

Eventuelt så leker seks-åringen selv, og når minsten er i seng spiller vi en runde med brettspill.

har barnet ditt søsken? ser at det er mye lettere å leke uten voksne, når de leker sammen.

Og leker du av og til helhjertet med barnet ditt, eller er du hele tiden halvengasjert? bedre med en halvtime helhjertet (uten å drive med mobil, data o.l), enn fire timer halvhjertet..

[ainna]

Jeg tenker at den oppmerksomheten man gir må være ekte, da gir barnet deg "fred" innimellom oppmerksomhetene, fordi barnet er trygg på deg.

Dersom man holder på med barnet, samtaler, lek, aktiviteter, og egentlig ikke vil gjøre det, merker barnet din motvilje og blir trist, utrygg og krevende...

Men hvordan komme over kneika? hvis man bare ikke orker? Der må du selv gjøre en jobb tenker jeg....

[AnonymBruker]

Takk for svar!

Jeg er en blanding av helhjertet og halvhjertet deltagende når vi feks spiller brettspill. Dvs, noen ganger hel og noen ganger halvt.

Vi har et barn på 5 år også, som er mye flinkere til å leke litt selv også, men generelt sett bruker de leker veldig lite. De leker med tingene i ca en-to uker etter å ha fått dem, deretter ligger de bare i en boks. Så selvom de to er sammen leker de sjelden syns jeg. De er absolutt ikke som jeg var da jeg var liten - satt i evigheter og pusla og lekte alene.

[ainna]

Tror det går i perioder. Får håpe de kommer inn i en god steam snart da.

[Mooria]

Å bare ha ett barn krever at man følger opp og underholder i mye større grad.

Jeg har to gutter på 6 og 7, de er veldig knyttet til hverandre og leker sammen hele tiden. Så jeg trenger ikke å underholde dem, de kjeder seg aldri.. Men jeg tar jo intiativ selv til å finne på ting med dem, så klart.