Barn / baby med "skje-skrekk"

[MedMor]

Vi har en sønn på 8 mnd, og han har i det siste utviklet skje-skrekk. Vi trodde først at det var mat han ikke ville ha, for han knep bestemt igjen munnen når skjea nærmet seg... Men suttet gjerde i seg grøt fra fingertuppene våre. Vi fant derfor en løsning som fungerer kjempebra! Først tok vi en vanlig gjennomsiktig pose, fylte grøt i denne og klippet et lite hull i hjørnet så den ble som en kremsprøyte. Dette fungerte fint og han spiste villig, men det ble endel klin fordi tuppen med hullet var myk og vanskelig å styre. Vi lagde derfor en forbedret utgave: Vi klippet et passe stort hull i en flasketut til tåteflaske, så klippet vi hull i en gjennomsiktig pose og tredde flasketuten gjennom hullet i posen slik at tuten stakk godt ut av posen. Så festet vi ringen fra flaska på flasketuten slik at posen ble klemt fast mellom flasketuten og ringen. Så fylte vi grøt i posen og knøt igjen. Da kan vi klemme ut grøt samtidig som det er lettere å få maten inn i munnen hans.

Ville dele dette tipset dersom det er noen andre frustrerte foreldre som også har barn/baby med skjeskrekk

[AnonymBruker]

En 8 mnd. gammel baby trenger ikke mates med skje, og i hvert fall ikke flytende mat. La ungen prøve seg selv.

[Harlekin]

En 8 mnd. gammel baby trenger ikke mates med skje, og i hvert fall ikke flytende mat. La ungen prøve seg selv.

Grøt er veldig vanskelig å spise med noe annet enn skje, i hvert fall hvis han skal bli mett.

Endret 26. januar 2012 av Harlekin

[Gjest navnelapp]

Barnet må sjølv få halde skeia. Skeiskrekk? That's a first...

[AnonymBruker]

Grøt er veldig vanskelig å spise med noe annet enn skje, i hvert fall hvis han skal bli mett.

Var vel ikke det AB mente. Men at ungen begynner å bli for gammel til å måtte mates for hånd og at det er på tide at den får lov til å holde skjeen selv.

[AnonymBruker]

Barnet må sjølv få halde skeia. Skeiskrekk? That's a first...

Enig i at barnet må få styre med skeia selv, men det fører virkelig ikke til at maten på magisk vis kommer seg inn i munnen med det første. I mellomtiden må man jo nesten supplere med andre metoder.

[AnonymBruker]

Kan han ikke heller få velling på flaske enn å drive med det der posestyret?

[Harlekin]

Var vel ikke det AB mente. Men at ungen begynner å bli for gammel til å måtte mates for hånd og at det er på tide at den får lov til å holde skjeen selv.

Aha, den skjønte jeg faktisk ikke. Mye på grunn av at vi alltid har måttet mate jenta vår hvis hun skulle spise grøt, hun var så lite interessert. Tror hun sluttet helt med grøt rundt 15 måneder, og hun ville aldri spise selv. Nå kan hun spise tomatsuppe selv og sier "nam!"

TS: Hva med at dere gir barnet en skje han kan leke med og prøve og spise, samtidig som dere har deres egen skje som dere mater med innimellom?

[AnonymBruker]

Var vel ikke det AB mente. Men at ungen begynner å bli for gammel til å måtte mates for hånd og at det er på tide at den får lov til å holde skjeen selv.

Jepp, det var det jeg mente, ja. Å mate barnet via en plastpose (?) kan jeg ikke fatte og begripe at noen synes er en god idé. Vi prøver å lære ungene våre å ikke spise på poser, det trodde jeg de aller fleste andre gjorde også.

Det er helt, helt normalt at barn i den alderen protesterer mot å mates, og da lar man dem rett og slett prøve selv fremfor å behandle dem som yngre babyer.

[AnonymBruker]

Vel, sønnen min nekter han også, han er 7 mnd og kniper igjen munnen både titt og ofte. Han er IKKE klar for å spise selv enda, da han er treig med å tilvenne seg mat. F.eks. nytter det ikke å få i han middagsmat fra 6 mnd og opp, kun 4 mnd'ers.. Mye kan sikkert endre seg på en måned, da han er like stor som TS's baby, men ser ikke for meg at han sitter der og får i seg masse grøt/middagsmat/fruktmos med skje selv..

[Gjest Gjest]

Behandle dem som yngre babyer??? For oss som fullammet til og med seks måneder, og vel så det (som anbefalt) så har jo ungen nettopp hatt sitt første møte med annen mat jo! Jenta mi er 16 måneder, og det eneste hun får i seg med skje er det som er så tyktflytende og klebrig at det sitter fast på skjea selv om hun snur den oppned. For det gjør hun nemlig på vei fra fatet og opp til munnen. Hvis hun skulle matet seg selv med "skje-mat" ville hun nok vært mager gitt... Men hun spiser helst stor biter av ting som hun kan holde selv da. Halve brødskiver for eksempel.

[AnonymBruker]

Behandle dem som yngre babyer??? For oss som fullammet til og med seks måneder, og vel så det (som anbefalt) så har jo ungen nettopp hatt sitt første møte med annen mat jo! Jenta mi er 16 måneder, og det eneste hun får i seg med skje er det som er så tyktflytende og klebrig at det sitter fast på skjea selv om hun snur den oppned. For det gjør hun nemlig på vei fra fatet og opp til munnen. Hvis hun skulle matet seg selv med "skje-mat" ville hun nok vært mager gitt... Men hun spiser helst stor biter av ting som hun kan holde selv da. Halve brødskiver for eksempel.

My point exactly, bare at min sønn fikk MM til 5 mnd, MME og litt grøt derfra, men tilvenner seg mat veldig sakte.

AB #10.

[AnonymBruker]

Et tips til: Noen barn vil ikke spise med skje av stål, men spiser fint dersom de blir matet med plastskje.

[MedMor]

Huff, ble litt skuffet nå over all den negative tilbakemeldinga... dette var ment som et innlegg som skulle hjelpe de som sliter med å få i barnet mat. At noen av dere ikke kan fatte og begripe hvorfor vi ikke gjør slik og slik så viser det bare hvor heldige dere har vært med egne barn, men dere trenger ikke ha så liten forståelse for at andre barn ikke er akkurat som deres. Jeg har hørt om mange andre barn som har "skje-skrekk" i perioder, faktisk! Vi har også prøvd alt det som blir foreslått ovenfor... maten kommer ikke i munnen hvis han holder skjea selv, vi gir han mat med barneskje av plast, han har aldri skjønt konseptet å suge på flaske, og mat med biter i får han faktisk til å kaste opp! Han svelger bare babymat uten biter, og brødbiter nytter ikke. Vi prøvde å væte opp en bitteliten bit med brød, tilogmed det kastet han opp av! Tro meg, vi har prøvd alt!! Derfor var denne ideen med posen en lifesaver for oss, og du som ikke kunne fatte og begripe at noen kunne synes det var en god idé å mate ungen via en pose burde klatre ned fra din høye hest og forsøke å sette deg inn i hvordan det er når barnet nekter å spise, og du er nødt til å få i han mat. Og planen vår er selvfølgelig ikke at han skal lære å spise av pose, planen er at han skal bli mett!

Synes folk kan lære seg litt folkeskikk, og slutte å hoppe til konklusjoner før de vet hele saken, og slutte å spre om seg med bedrevitenhet og kritikk... du er ikke en bedre mor bare fordi ungen din har spist i vei uten problemer, du har bare vært heldig!

[Gjest Marmot]

Jeg har hatt veldig mye trøbbel med alt som angår mat for min sønn altså, men for meg også er det veldig merkelig å skulle gi ungen mat via en pose likevel, med mindre det er noe fysisk galt som gjør at det er eneste mulighet.

[Harlekin]

Huff, ble litt skuffet nå over all den negative tilbakemeldinga... dette var ment som et innlegg som skulle hjelpe de som sliter med å få i barnet mat. At noen av dere ikke kan fatte og begripe hvorfor vi ikke gjør slik og slik så viser det bare hvor heldige dere har vært med egne barn, men dere trenger ikke ha så liten forståelse for at andre barn ikke er akkurat som deres. Jeg har hørt om mange andre barn som har "skje-skrekk" i perioder, faktisk! Vi har også prøvd alt det som blir foreslått ovenfor... maten kommer ikke i munnen hvis han holder skjea selv, vi gir han mat med barneskje av plast, han har aldri skjønt konseptet å suge på flaske, og mat med biter i får han faktisk til å kaste opp! Han svelger bare babymat uten biter, og brødbiter nytter ikke. Vi prøvde å væte opp en bitteliten bit med brød, tilogmed det kastet han opp av! Tro meg, vi har prøvd alt!! Derfor var denne ideen med posen en lifesaver for oss, og du som ikke kunne fatte og begripe at noen kunne synes det var en god idé å mate ungen via en pose burde klatre ned fra din høye hest og forsøke å sette deg inn i hvordan det er når barnet nekter å spise, og du er nødt til å få i han mat. Og planen vår er selvfølgelig ikke at han skal lære å spise av pose, planen er at han skal bli mett!

Synes folk kan lære seg litt folkeskikk, og slutte å hoppe til konklusjoner før de vet hele saken, og slutte å spre om seg med bedrevitenhet og kritikk... du er ikke en bedre mor bare fordi ungen din har spist i vei uten problemer, du har bare vært heldig!

Som mor til en "kronisk matnekter" (hun er 2,5 år og vi har strevd med dette siden vi begynte med fast føde 5 mnd gammel), forstår jeg deg veldig godt. Det er lett å si "ingen barn sulter frivillig i Norge", men det er faktisk barn som nekter å spise over lange perioder slik at de ikke får i seg nok næringsstoffer, tro det eller ei. Da gjør man det man må gjøre for at ungene skal få i seg litt mat i alle fall.

Ellers synes jeg også mange av svarene var preget av "enkelthet", fra folk som ikke helt har opplevd unger som strever mye med mat. Jeg synes forresten tipset ditt var et godt alternativ når det ikke går på andre måter

[Gjest navnelapp]

Matnekting er ein komplisert materie. Det handlar om kontroll, overstyring og masse anna. For mange tek maten ein uforholdsmessig stor plass, og dynamikken mellom barnet si vegring og mamma/pappa si overstyring/tvangsforing er utfordrande.

Kva som er årsak og kva som er verknad er ikkje så lett å sjå, men tanken på at eit barn blir matvegrar fordi foreldra er veldig fokusert på mat og stressar veldig med måltida er nærliggande. Det beste er å la maten vere tilgjengeleg for barnet, og la det styre inntaket mest mogeleg sjølv heilt frå byrjinga.

Eg kjenner to familier i min nære krets med store spiseproblem, og i begge tilfella har utfordringa vore ei kontrollerande og bekymra mor som har "pressa", lokka og lurt mat i barna, med det resultat at dei nektar og går i baklås. Det kan gå mange år før ein får skikk på slike negative mønster.

Eg seier ikkje at dette er årsaka i alle tilfelle, men ein må sjå på sin eiga rolle i matsituasjonane heilt frå amminga vert trappa ned og fast føde vert introdusert. Sjølv ein fem månader gamal baby har integritet, og har eit behov for å styre sitt eige forhold til mat. Då må omsorgspersonane vere lydhøre, og "følge" barnet si rytme og prøve om igjen gong etter gong utan å presse.

[Gjest happy_me]

Når gutten her ble sånn, så gav vi ham en skje, så han kunne prøve og spise selv, og vi hadde en skje, så vi hjalp han litt, så vi visste at han fikk i seg litt. Det funket her ihvertfall.. For her viste det seg at han hadde ikke "skje-skrekk" (noe jeg heller aldri har tenkt på at han kunne ha?!), men at han helst ville gjøre det selv.

Etterhvert så kan dere droppe grøten, og middagsglassene... Og lage mat med biter han kan putte i seg selv. (brødskive, kokte poteter og grønnsaker, kjøttkaker)

Alt skal læres, også spising, og han må få prøve selv, og grise og styre litt før han skjønner det.

[MedMor]

Som mor til en "kronisk matnekter" (hun er 2,5 år og vi har strevd med dette siden vi begynte med fast føde 5 mnd gammel), forstår jeg deg veldig godt. Det er lett å si "ingen barn sulter frivillig i Norge", men det er faktisk barn som nekter å spise over lange perioder slik at de ikke får i seg nok næringsstoffer, tro det eller ei. Da gjør man det man må gjøre for at ungene skal få i seg litt mat i alle fall.

Ellers synes jeg også mange av svarene var preget av "enkelthet", fra folk som ikke helt har opplevd unger som strever mye med mat. Jeg synes forresten tipset ditt var et godt alternativ når det ikke går på andre måter

Tusen takk for forståelse Det varmet...

[MedMor]

Vi forsøker selvfølgelig å gi mat med skje innimellom hele tiden, og det har blitt bedre enn det var. Vi har en idé om at "skje-skrekken" oppstod fordi vi i en periode forsøkte å introdusere ny mat til han (middagsglass, hjemmelaget mat, oppbbløtt brød, frukt, osv...) Som jeg har fortalt tidligere reagerer han hver gang med å kaste opp. Vi har snakket med helsesøster om dette, og hun sa at det forekommer ganske ofte hos barn, og at vi bare skal gi det tid, da vil han etter hvert klare å spise klumper også, så vi er ikke lenger bekymret for dette. Men vi tror han nå forbinder skjea med at han snart kommer til å kaste opp, derfor fortsetter vi med vår "oppfinnelse" fram til han ikke lenger kobler skjea med dette