Er blitt "Fille-Onkel"

[Harmonics]

Jeg er da sånn nesten 36, og her er det da et tvilling-par av småjenter som nesten er fem og en gutt som er 6.

Jeg kan ingenting om barn, men er litt sånn at jeg ønsker å møte dem med respekt og oppriktighet og jeg ser jo at det får dem til å bli glade.

Men av og til blir jeg litt sånn usikker, spesielt når det gjelder små barn sin følelsesmessige tilknytning til meg, og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre.

En av disse småjentene da, liker meg. Og jeg liker henne. Ikke noe sånt seksuelt eller romantisk, men jeg synes hun er sporty og modig og initiativrik og sånt. Det synes jeg er tøft og artig. Men jeg stusser litt på hvordan jeg skal håndtere hennes følelsesmessige utvikling, i forhold til meg. Hun sier f.eks. "Du er vennen min" og "Det er bare du som har lov til å holde meg i hånda (når vi går på tur), ikke mamma eller pappa" og "Eg har lyst te å ligga med TS-navn".

Så jeg forsøker å forstå dette, fordi jeg vil gjerne imøtekomme et annet menneske på et greit grunnlag, uavhengig av alder, og hvis nødvendig, forsøke å si nei på en grei måte.

Så derfor lurer jeg litt på hvilke tanker dere har om dette, eventuelt om dere kan anbefale en grei bok eller to som jeg kan lese meg opp på om småtroll sin følelsesmessige utvikling og tilknytning.

På forhånd takk.

[Kontormus]

Til TS: Hva med å snakke med andre som omgås barn på samme alder?

Tror du lærer mye på å bruke tid sammen med dem. Jeg syns det er flott at du har reflektert over disse tingene!

[Gjest l]

Bra at du ønsker å møte barnet på en ordentlig og respektfull måte! Det du beskriver høres ut som noe en som jobber i en barnehage vil ha litt erfaring med siden de må forholde seg til barna som omsorgspersoner men likevel ikke en forelder-rolle. Kjenner du noen som jobber i en barnehage kanskje som kan gi deg noen tips og evt henvise deg til noe litteratur?

[Gjest *Røyskatt*]

De tingene barnet sier til deg er ganske naturlig. Alle barn er sånn at de får sine favoritter ganske fort, og her har du blitt en favoritt

Når jeg gikk sosionomlinja var det Vigdis Bunkholdt vi leste av. Denne boken kan være noe for deg:

Små barn i vekst og utvikling

Edit: Når jeg tenker etter, var det dette som var bibelen:

De utrolige årene

Endret 27. januar 2012 av *Røyskatt*

[Harmonics]

Takker for bra tilbakemeldinger!

Når jeg tenker etter, var det dette som var bibelen:

De utrolige årene

Tror ikke de har den i bokhandel i nærheten, men er den da bedre enn den andre, for det jeg må forholde meg til?

[Gjest *Røyskatt*]

De utrolige årene er den man nå bruker, blant annet i barnevernet, for å forstå barns utvikling, behov og kanskje særlig kommunikasjonsmønster, men jeg tror nok du vil kunne få lånt den på ett godt bibliotek

[Harmonics]

Oki, jeg leiter den opp på biblå da, og tusen takk for hjelp!

[AnonymBruker]

Bare si tusen takk når de sier "vi er venner" og "vil holde i handa"

[Harmonics]

Bare si tusen takk når de sier "vi er venner" og "vil holde i handa"

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg egentlig skal forholde meg til ei lita jente som har litt følelser.

På den ene siden tenker jeg at om jenta skulle funnet på å sagt at hun er glad i meg eller liker meg, så er det ærlige at jeg sier tilbake at jeg faktisk liker henne også, på den andre siden er jeg liksom litt redd for at det kan føre til at hun begynner å småkysse litt på meg, og da tenker jeg at greit, jeg kan si til henne at nå ble det litt mye kyssing, men kanskje jeg burde ha stoppet det der litt før. På en eller annen måte, kanskje jeg gjorde noe feil som nærmest oppmuntret henne til å søke opp hvor grensene går.

Så fordi jeg har null erfaring med barn så har jeg også dårlig forståelse for fornuftig grensesetting.

[Harmonics]

Jeg ser du er like god i norsk som du er i engelsk!

Har du virkelig ikke noe bedre å finne på? Du må vel plassere kommaet selv, jeg gidder liksom ikke. Kjøp deg et puslespill eller noe.

[Gjest Tirkes]

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal forholde seg til unger. Det er ikke som å forholde seg til andre (voksne) mennesker. Har man null erfaring med barn så er en femåring litt forvirrende. Mye fordi en femåring kan være ulik en femåring, og fordi man lett kan bli tatt litt på senga over både utsagn og spørsmål.

Det er mange ting i barns psyke og atferd som engang ikke foreldre tenker over.

Jeg er tante selv, til en skokk i den alderen der. Etter min erfaring så kan jeg ikke sette noe særlig grenser, ikke uten at de er satt av foreldrene først. Tilsnakk fra en "favorittante" eller onkel kan være mye hardere for et barn enn fra foreldrene. En irretesettelse fra meg bringer frem tårer hos mine, selv om jeg bare er rolig og tydelig. De er ikke vant til restriksjoner, regler og "Ikke hopp i sofaen" kan være nok til å såre dem sønder og sammen.

Så jeg forstår godt at Harmonics spør. Jeg kunne funnet på å skrive denne tråden selv.

Tror egentlig du bare må prøve deg frem. Når det gjelder atferd du ikke vil ha, som feks kyssing, så ville jeg distrahert barnet heller enn å sagt "Ikke gjør sånn."

Til eks har jeg en femårig nevø som hadde for ett år tilbake, skikkelig fascinasjon for pupper på damer. Og det var ustyrtelig moro å klype. Og løfte genseren. Eller hale og dra i halsen for å titte ned. Det går nok mye mer på nysgjerrighet og utforskning enn noe annet. Jeg har som regel fjernet hånda mildt og forsiktig, også distrahert. Med en leke, foreslå en tur ut eller å spille ett spill.

Det ordnet seg som regel da. Og ser ut til å ha gått over nå.

[Gjest Tirkes]

Fordi han ser seg nødt til å påpeke at han ikke er seksuelt eller romantisk interessert i en 5 år gammel jente? Burde ikke vært i tankene engang.

Disclaimers kaller vi sånt. Mange gjør det her inne, spesielt i hovedinnlegg, da de ikke ønsker at tid skal bli kastet bort på feil fokus. Eks "Naboen har så fin bil at jeg blir sint. Men jeg har ikke tenkt å nøkle skjermen på den, altså". I tilfelle noen skulle lese "sint" og dra "destruktiv" som konklusjon.

At TS skriver det, tolker jeg regelrett som "Back off og ikke kall med pedo, jeg er bare usikker til hvordan å takle denne barneoppførselen".

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet ikke helt hvordan jeg egentlig skal forholde meg til ei lita jente som har litt følelser.

På den ene siden tenker jeg at om jenta skulle funnet på å sagt at hun er glad i meg eller liker meg, så er det ærlige at jeg sier tilbake at jeg faktisk liker henne også, på den andre siden er jeg liksom litt redd for at det kan føre til at hun begynner å småkysse litt på meg, og da tenker jeg at greit, jeg kan si til henne at nå ble det litt mye kyssing, men kanskje jeg burde ha stoppet det der litt før. På en eller annen måte, kanskje jeg gjorde noe feil som nærmest oppmuntret henne til å søke opp hvor grensene går.

Så fordi jeg har null erfaring med barn så har jeg også dårlig forståelse for fornuftig grensesetting.

Om hun sier at hun er glad i deg, så kan du si tusen takk. Du trenger ikke svare det samme tilbake.

Om hun vil holde deg i handa så sier du ja det kan vi og så leier du henne i hånda.

Kyssing synes jeg høres noe merkelig ut???

[Harmonics]

Kyssing synes jeg høres noe merkelig ut???

Ja, det er det der med eksperimentering fra denne jenta som da gjør meg litt våken for at her må jo jeg bli bevisst å sette grenser.

Hun satt da en kveld dels på fanget, dels stod i sofaen, og lente seg mot meg og så kjente jeg ei lita snute mot halsen og bittelitt lepper, men tenkte ikke så mye over det, men så skjedde det igjen og jeg ble litt sånn usikker "driver hun egentlig å nusser på meg nå?", og så kysset hun meg på pannen.

Og da så jeg på henne med store øyne, og da tror jeg kanskje at hun fikk den oppmerksomhets-reaksjonen hun forsøkte å provosere frem.

Hvis jeg da hadde forstått litt tidligere hvordan barn eksperimenterer seg frem til reaksjoner, da kunne jeg ha sagt allerede ved første "nusset" ett-eller-annet som kanskje kunne vært bra og hadde vennlig flyttet fokuset til noe annet slik at en fireåring ikke driver der og kysser på en 35-åring.

[Gjest Tirkes]

Mitt forslag vil være kil henne. Og om hun kiler deg tilbake - overdriv reaksjonen din. Fysisk humor slår ganske godt an på mine tantebarn i den alderen. Og kiling er litt mer stuerent om du frykter hva folk skal tro.

[Molimaki]

Jeg må da si, at jeg stusser over måten du skriver på!! Du er redd for, at hun vil småkysse, hvis du sier, at du liker ho også?? Det syntes jeg var jævlig rart å si!!! Jeg har 5 barn og jeg har da på ingen måte noen sinne vært udsatt for at mne barn ville småkysse med meg, så jeg måtte stoppe dei. Er du seriøs??? Jeg må innrømme, at når jeg læse det du skriver, for jeg gåsehud...å ikke på en positiv måde!!! Hvilke relasjoner har disse barne til deg? Naboens eller??

[Bachata]

Først vil jeg si at ett 5-6 år gammelt barn som har "litt følelser", er på ett TOTALT annet plan en voksne er. Og det at hun har "lagt sin elsk" på deg, har ingenting med det en kvinne hadde villet dersom kvinnen hadde "lagt sin elsk" på deg.

Jeg er usikker på hvor du vil, og jeg er usikker på hva du selv vil med denne jenta som liker deg litt ekstra. Når du plutselig snakker om at du er "redd hun begynner å småkysse litt på deg"... så blir jeg usikker på hva DIN følelse for henne er?

Ser du at hun kun er ett barn, som ikke har lyst til å være kjæresten din slik en likeverdig voksen kunne gjort? Forstår du forskjellen på ett barns kjærlighet til en voksen, og på en voksens kjærlighet til en voksen?

Hvor du skal sette grensene, kommer vanligvis litt utifra hva du selv ser som naturlig.

Jeg har selv ett tantebarn som jeg vet er glad i meg, hun hopper opp på meg stort sett hver gang jeg ser henne, tidligere har hun lett kunnet nusse på munnen, og ett nuss er helt greit, det kan jeg gjøre med mamma og venninner også. Men det ville ikke føltes naturlig for meg å nusse mer på munnen, og dermed lar jeg henne ikke gjøre det.

I den perioden de er opptatt av pupper etc, setter man grensen der den er for en selv, altså når det skjer fjerner man hender og sier ifra at det ikke er ok.

tenk på at ett barn er som ett blankt ark. Det blir ikke født med kåthet, og vil ikke av seg selv ønske å kline, ligge med eller på annet vis ha seksuell omgang (slik vi voksne kjenner det) med voksne mennesker.

De kan teste ut grenser, prøve ut ting, er nysgjerrige, men alt det er jo for å lære hva som er og hva som ikke er. Og seksuelle ting mellom voksne og barn er det den voksne som må lære barnet at ikke er normalt eller ok.

Mange snakker om barns seksualitet, og jeg skjønner at barn kan være seksuelle, men de er ikke seksuelle slik vi voksne er, og vi voksne skal ALDRI tillate barnet eller oss selv å gjøre voksenting med ett barn.

Altså, noe du ikke kan gjøre med søstern din eller moren din, skal du heller ikke gjøre med ett barn, når det kommer til kyssing og "sove med" etc.

I min verden ihvertfall.

[Harmonics]

Ja altså i mitt første innlegg så sa jo jeg at jeg hadde ingen seksuell eller romantisk interesse, og det blir litt kleint om jeg liksom skal måtte gjenta det.

Men jeg skjønner jo at folk har en tendens til å bli litt for overmistenksomme, spesielt hvis noen bra mobbere har prøvd seg på å sparke det der igang.

[Bachata]

Ja altså i mitt første innlegg så sa jo jeg at jeg hadde ingen seksuell eller romantisk interesse, og det blir litt kleint om jeg liksom skal måtte gjenta det.

Men jeg skjønner jo at folk har en tendens til å bli litt for overmistenksomme, spesielt hvis noen bra mobbere har prøvd seg på å sparke det der igang.

Jeg så det, og jeg prøver på ingen måte å mobbe, men jeg prøver å forstå.

Jeg har aldri tenkt tanken med barn rundt meg, verken jenter eller gutter, og undres derfor over det. Samt at noe ved måten du skriver på, gjør at jeg er usikker på hva du selv ønsker og tenker om det.

Føler du det feil når hun nusser deg på halsen eller pannen, så setter du grensen der. Som andre har foreslått avbryter du den typen uønsket oppførsel lett med å f.eks kile henne.

Lek og å endre hennes fokus, kan ofte være nok, nettop fordi hun ikke har det samme målet med nussingen som en voksen ville hatt.

Hun liker deg, og tester ut hva hun kan gjøre og ikke. Nussing ser jeg barn gjøre på hverandre også, de har jo sett voksne gjøre det. Og det er i seg selv ufarlig med nuss på halsen og pannen, jeg nusser f.eks niesene mine på pannen uten at det er noe problem.

og slik jeg tenker, så trenger du ikke se skremt på henne av at hun nusser deg på halsen, bare flir, fjern henne og kil henne eller noe slikt. Ikke lag noen big deal av det på en måte.

[AnonymBruker]

Ja, det er det der med eksperimentering fra denne jenta som da gjør meg litt våken for at her må jo jeg bli bevisst å sette grenser.

Hun satt da en kveld dels på fanget, dels stod i sofaen, og lente seg mot meg og så kjente jeg ei lita snute mot halsen og bittelitt lepper, men tenkte ikke så mye over det, men så skjedde det igjen og jeg ble litt sånn usikker "driver hun egentlig å nusser på meg nå?", og så kysset hun meg på pannen.

Og da så jeg på henne med store øyne, og da tror jeg kanskje at hun fikk den oppmerksomhets-reaksjonen hun forsøkte å provosere frem.

Hvis jeg da hadde forstått litt tidligere hvordan barn eksperimenterer seg frem til reaksjoner, da kunne jeg ha sagt allerede ved første "nusset" ett-eller-annet som kanskje kunne vært bra og hadde vennlig flyttet fokuset til noe annet slik at en fireåring ikke driver der og kysser på en 35-åring.

Vel jeg tenker ikke at det er "eksperimentering" men jeg skjønner at du blir "frika ut" Når unger liker noen, så uttrykker dem det helt fritt og selvfølgelig har de ingen videre tanker utenom at hun synes du er en snill person. Når hun gjør noe som du synes er kleint så kan du avlede med ord, feks "Hei Line, er du der du da. Gjorde du noe morsomt i barnehagen i dag eller? Hva da? så du barnetv" osv.