Burde virkelig barnevernet ha grepet inn?

[AnonymBruker]

Hei.

Mamma og pappa har aldri bodd sammen når jeg har levd, de har bodd i samme blokk, men ikke leilighet. Jeg føler jeg aldri har hatt en farsfigur, men det er kanskje bare jeg som forventer for mye. Han var aldri der. Men, jeg husker han var den som sa ja til alt, han var den som var minst streng. Og han kjøpte meg på en måte (ga meg dyre gaver heletiden, fordi han aldri så meg osv). Han hadde dårlig samvittighet sa mamma.Hos pappa så husker jeg det var så møkkete og rotete, at man ikke kunne gå inn, det var søppel over alt osv.

Når jeg ble født, så var han ikke der, han kom noen dager senere ellernoe.Når jeg var liten så husker jeg at jeg og mamma ringte på til pappa (han bodde rett over) da vi hadde avtale, som feks å dra til parken. Det var ingen som åpnet. Slik var det heletiden, vi ringte på men han svarte aldri. Han var hjemme. Mamma sa at han sov ut rusen (alkohol). De kranglet alltid, alltid jeg husker masse hyling osv. Når jeg var liten (og nå) måtte jeg alltid være en slags "budbringer" og fortelle hva den ene sa, til den andre, for de ville ikke snakke sammen, det gikk ikke. Jeg og mamma har alltid kranglet. JEg har av en eller annen grunn alltid vært lei meg, sint og følt en slags redsel.. Hun har da slått meg, og knekt opp mitt forstuede håndledd, og sparket meg osv. Hun har aldri sagt unnskyld og hun har nektet for at hun har gjort det.Hun sier at jeg også har slått hun. Jeg kan ikke huske at jeg har slått hun, da har det enten vært fordi hun har slått meg osv da hvis jeg ikke husker feil. Hun har også ikke vært helt snill. Hun har engang bært meg til rommet mitt og kastet meg ned i sengen slik at jeg slo hodet i veggen osv og satt seg oppå meg og tatt en pute over hodet mitt.

Jeg elsker foreldrene mine, men jeg begynner å lure på om noe kanskje er litt unormalt. Jeg har aldri fått lov til mye av hun, jeg ble sperret inne, teipet med sånnstor brun teip rundt munnen når jeg skrek,jeg ble slått osv. Jeg har nesten aldri fått lov til noe. Jeg har ikke fått lov til så mye, innetiden har alltid vært rundt 19.00 - 21.00 og. Jeg får ikke lov til å dra til senteret etter klokken 6 "barn har ikke noe der å gjøre"

Kommentarer som mamma sier"HErregud, du kan ikek gå med thigts, du har ikke BEN til det, og man ser appelsinhuden din, ingen gutter liker jenter med mye sminke , hva er det du strber etter hæ, er det bertestilen." . Pappa sa helt uten videre " nå må du GI deg ikke heng med sånne jævla asylsøkere og russisk prostituerte, snart blir dere også sånn". JEg har aldri hengt med slike folk. Jeg hadde/har bare en veninne da og vi har aldri festet. Han lurer heletidn på hvorfor jeg ikke fester, jeg sier at jeg ikke blir bedt. Siden jeg bare er med min veninne så sier han at han "vet" hva som foregår og at jge er kjæreste med hun osv. Jeg er ikke lesbisk.

Husker det gikk 5 år og jeg hadde ikke vært hos legen.

Jeg har hatt mange vondter og probleme osv men de bestillte aldri legetime. hvorfor ikke?

De har alltid kranglet heletiden, og faren min har dukket opp sjanglene og full i mange omstendigheter. Han har alltid fortalt meg ting som ikke barn skal høre tror jeg, og han har alltid sagt "HUSK: det var din mor som STAKK fra meg! Jeg måtte sitte igjen, det er JEG som sitter igjen med kjærlighetssorg, snart så hopper jeg ut vinduet. TENK PÅ DET. snart tar jeg livet av meg altså."

Faren min har sagt at han alltid har slitt med psykiske problemer, som angst, det å ikke tørre å ta buss, ikke tøre å være i store folkemengder osv. Han synes at hasj bør leageliseres i Norge, fordi det er bare en plante (han har røkt hasj da han var ung)

Når jeg sier til mamma at jeg føler at jeg aldri har hatt en far og jeg føler aldri at hun har støttet meg, sier hun at jeg må gi meg.

Jeg har blitt mobbet av over 100 personer på ALLE slags måter. Jeg tryglet da om å flytte vekk, langt vekk. "Herregud, jeg vet det har vært litt mobbing, men du kan ikke gi opp livet og det hjelper ikke å flytte, det er samme mennesker overalt". Det har ikke vært LITT mobbing, jeg har aldri i hele mitt liv hørt om noen som har hatt slikt mobbing og trakkasering,sjikanering osv som meg av nesten hele området osv.

Det er også mye mye mer, men dette er kanskje normalt?

Jente,95.

[Gjest badeand1]

[AnonymBruker]

Jeg tenkte å bare si da at engang når jeg satt med mamma i sofaen da så sa hu "kom hit, du må øve deg på hvordan du skal kline senere,tungekyss" hun tvang meg da..

Også husker at engang når jeg var 12 år så tok pappa på meg solkrem da, også sa han du klarer ikke å ta brystene dine selv !og tok solkrem der da og jeg ksrek nei, men han sa herregud og det var sjikkelig vondt når han gjordesånt.

[AnonymBruker]

Hvis dette ikke er trolling så er det skremmende lesning.

Kan moderator sjekke PM?

Om dette er reelt Ts, så må du snarest mulig ta kontakt med krisesenteret i din region!

Skremmende lesning.

[Apis]

Dette høres ikke bra ut. Du er født i 1995 og er 17 år?

Ta kopi av det du har skrevet her og ta med til fastlegen/helsesøster, lærer, rektor eller andre voksenpersoner du kjenner og stoler på ? Han/hun. kan lede deg videre i systemet

[Gullo]

[AnonymBruker]

Barnevernet burde grepet inn her. Men de er avhengig av at det kommer inn bekyrmingsmeldinger, så hvis ingen har meldt og ingen tar dette videre, så vil ingenting skje. Bor du fortsatt hos din mor?

[Fru Filifjonka]

Ingen skal måtte ha det sånn!

Håper du ber om hjelp og kommer deg bort!

[Gjest *Røyskatt*]

Jeg vil tro at dersom det hadde kommet en bekymringsmelding til BV om denne situasjonen så ville de ha grepet inn, ja. Om du er født i -95 så er du jo 17 nå. Da ville jeg ha fulgt Apis sitt råd, og fått hjelp. Du kan få hjelp til å komme deg unna dette

[AnonymBruker]

Du lever under både psykisk, fysisk og seksuelle overgrep (ja, det er faktisk et seksuelt overgrep å måtte tungekysse sin mor og å bli tatt på brystene på en seksuell måte av sin far).

Dette er ikke noe noen burde oppleve. Ta kontakt med barnevernet snarest, og forklar at du har det tøft, eventuelt mail dem en kopi av dette. Deretter ville jeg tatt kontakt med psykolog hvis jeg var deg, for å unngå at denne oppveksten skaper varige problemer for deg.

[Gjest O___o]

Hei du

Nå har jeg bare skumlest startinnlegget ditt.

Jeg synes du skal ringe barneverntjenesten og avtale en time med en saksbehandler der.

De vil kunne hjelpe deg.

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke tatt på på en seksuell måte, de hater sånne. Men det skjedde fordet. Bør jeg forsatt kontakte barnevernet??

[GammelKaktus]

Jeg ble ikke tatt på på en seksuell måte, de hater sånne. Men det skjedde fordet. Bør jeg forsatt kontakte barnevernet??

Uansett, det er ikke normalt å tungekysse sin mor å bli smørt inn med solkrem på brystene av sin far. Kontakt barnevernet fortest mulig. Du kan og ta kontakt med barnevernsvakten, be de om å komme å hente deg, vis innlegget som du har skrevet her, så ordner de resten. Håper det går bra med deg

[Puselusk]

Ta kontakt med barnevernet, du skal ikke ha det sånn

Evt, kan du også ta kontakt med helsesøster på skolen, si til en lærer at du trenger å snakke med helsesøsteren fort, hun kan videreføre saken og hjelpe deg. Legekontoret kan også hjelpe deg, men mulig d tar lengre tid, og det er vel en del telefoner du kan ringe som kirkens sos, mental helses hjelpetelefon og mye annet:

nr til barnevernet: http://www.barnevernet.no/Forebygge/116-111/116-111-Alarmtelefonen-for-barn-og-unge-/

andre nr (det jeg fant) http://www.noabuse.no/dognvakt.html

[Sulosi]

Jeg ble ikke tatt på på en seksuell måte, de hater sånne. Men det skjedde fordet. Bør jeg forsatt kontakte barnevernet??

Mange overgripere fremstår utad som at de hater slike handlinger nettopp fordi de forsøker å undertrykke sine egne skjeve følelser/handlinger. I tilegg vet de jo at det aldri hadde blitt akseptert å mene noe annet. Som barn vokste jeg opp med en familie i nabohuset hvor kona var veldig engasjert og arbeidet mot overgrep og vold. Samtidig ble tre av barna missbrukt av sin far og det kom frem når det ene barnet ble rusmissbruker og de to andré psykiatriske pasienter. Barna (som er voksne nå) har ingen kontakt med foreldrene og moren støtter sin mann fullt ut.

[Vera Vinge]

Kjære deg, ingen barn skal måtte ha det slik du beskriver. Det høres ut som du bør involvere noen utenfor familien din. Har du en ok helsesøster på skolen din? Eller en lærer du liker, som du kan fortelle om at ting ikke er bra hjemme? Jeg tenker at du sikkert trenger noen å snakke med om hvordan du har det og om alt du har opplevd, men også hjelp til å få det bedre hjemme framover (for jeg regner med at du fortsatt bor hos din mor?).

[AnonymBruker]

Ok. Jeg skal snakke med helsesøster. Men tror dere det er mulig å slette denne tråden? (litt redd hvor å bli gjenkjent osv )

[AnonymBruker]

Det vaer ikke seksuelt , tro meg. edet har aldri skjedd noe mer og dette var lenge siden, jeg vet at det ikk er lov uansett men og det kan jo hende jegopplevde det litt annderldes. det har aldri skjedd noe annet, jeg føler mest at keg har blitt verbalt misbrukt os

[Gjest l]

Er sjokket over at skole, lærere og naboer ikke har merket noe eller tatt det opp med barnevernet. Ser du litt rundt på www.barnevernet.no, kan du lese litt om rettigheter og ulike tiltaktsmuligheter og anonym tlf.nr.som kan gi deg mer konkret veiledning og hjelp. De har taushetsplikt.

Etter min forståelse, så skulle barnevernet vært blandet inn for lenge siden for å i hvertfall gi veiledning, tiltaksplan og oppfølging rundt dine foreldre, deg og din livssituasjon. For dette er uakseptabelt, både ifølge norske lover og internasjonale barnekonvensjonen!

Er synd å høre at du har hatt det så tøfft! Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg skal gjøre det, men kan noen slette tråden for meg er dere greie?? jeg får det ikke til