GÅR IKKE PÅ SKOLE-

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg har tatt friår etter ungsomskolen da(skulle gått vg1). Jeg har ikke noe å gjøre, sitter bare hjemme heletiden, har vært slik siden skolen starta i august. Jeg går aldri ut, fordi jeg ikke har noe å gå til. Jeg har heller ingen venner. Hva burde jeg gjøre? Er dette normalt, og er det flere som har det slik at de ikk gegår ut osv?

95 jente

[Sofie_22]

Nå vet jeg ikke hvorfor du har tatt deg et friår. Vil du ha noe å gå til? Hva med å skaffe seg en jobb, begynne å trene eller finne deg en hobby?

[AnonymBruker]

Du er 16-17 da.

Har du noe du liker å gjøre? Interesser, hobbyer?

Jeg vil tro du er i en fase som du kan komme ut av. Har du snakket med noen om det, noen voksne? Foreldrene dine?

[AnonymBruker]

Hei,

Min første tanke er: Hva sier foreldrene dine om at du ikke gjør noe som helst? Du er mindreårig, derfor syns jeg det er synd hvis du ikke har noen til å rådføre deg med.

Det kan helt klart være en sammenheng mellom å ikke ha et sosialt nettverk (som f.eks. venner) og det å isolere seg. Ved å ha et daglig gjøremål (som f.eks. skole eller jobb) kommer du i kontakt med nye mennesker.

Det er ikke meninga å være frekk, for alt jeg vet kan du ha gode grunner til å gå hjemme, men du kaller det tross alt et friår. Har du vært i kontakt med oppfølgingstjenesten? Du har krav om oppfølging, og det kan kanskje være noe for deg? Sjekk ut den sida jeg linka til. Jeg ville prøvd å skaffa meg en avtale med oppfølgingstjenesten hvis jeg var deg.

[AnonymBruker]

Du er 16-17 da.

Har du noe du liker å gjøre? Interesser, hobbyer?

Jeg vil tro du er i en fase som du kan komme ut av. Har du snakket med noen om det, noen voksne? Foreldrene dine?

Jeg tok friår pga deprisjoner osv.

Nei, har ikke noe sånt, Jeg har spurt de om å hjelpe meg med jobb, men de gjør det aldri. Jeg vet ikke hvordan jeg søker jobb osv da.

[AnonymBruker]

Hei,

Min første tanke er: Hva sier foreldrene dine om at du ikke gjør noe som helst? Du er mindreårig, derfor syns jeg det er synd hvis du ikke har noen til å rådføre deg med.

Det kan helt klart være en sammenheng mellom å ikke ha et sosialt nettverk (som f.eks. venner) og det å isolere seg. Ved å ha et daglig gjøremål (som f.eks. skole eller jobb) kommer du i kontakt med nye mennesker.

Det er ikke meninga å være frekk, for alt jeg vet kan du ha gode grunner til å gå hjemme, men du kaller det tross alt et friår. Har du vært i kontakt med oppfølgingstjenesten? Du har krav om oppfølging, og det kan kanskje være noe for deg? Sjekk ut den sida jeg linka til. Jeg ville prøvd å skaffa meg en avtale med oppfølgingstjenesten hvis jeg var deg.

Ok, takk. de skriker til meg osv, men hjelper meg ikke.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skaffer meg en jobb er det noen på min alder der?

Er det normalt å være ukysset når man er født i 95?

finnes det noen flere da som har det slikt, at de har friår null vennekrets osv

[AnonymBruker]

Ok, takk. de skriker til meg osv, men hjelper meg ikke.

Da burde du så definitivt ta kontakt med oppfølgingstjenesten eller andre som kan hjelpe deg. Jeg er ikke villig til å dømme foreldrene dine nord og ned pga. en side av historien, men jeg skjønner at du opplever at foreldrene dine ikke er til støtte for deg. Og det er alvorlig i seg selv. Har du snakka med foreldrene dine om det?

Jeg støtter det som ble sagt om å finne en hobby eller trene e.l. Men jeg blir egentlig mest opphengt i det med nettverket ditt og forholdet til foreldrene dine når jeg leser hva du skriver.

[AnonymBruker]

Hvis jeg skaffer meg en jobb er det noen på min alder der?

Er det normalt å være ukysset når man er født i 95?

finnes det noen flere da som har det slikt, at de har friår null vennekrets osv

Hvis du skaffer deg en jobb, så er det trolig folk i alle aldre der. Selvsagt er det "normalt" å være ukysset når man er født i 95. Hvorfor tror du noe annet?

[AnonymBruker]

Jeg tok friår pga deprisjoner osv.

Nei, har ikke noe sånt, Jeg har spurt de om å hjelpe meg med jobb, men de gjør det aldri. Jeg vet ikke hvordan jeg søker jobb osv da.

Kanskje du kan gå til ditt lokale nav-kontor å snakke med dem i forhold til en mulig jobb? De vil kunne gi deg råd og tips om hvordan du går frem.

[AnonymBruker]

Da burde du så definitivt ta kontakt med oppfølgingstjenesten eller andre som kan hjelpe deg. Jeg er ikke villig til å dømme foreldrene dine nord og ned pga. en side av historien, men jeg skjønner at du opplever at foreldrene dine ikke er til støtte for deg. Og det er alvorlig i seg selv. Har du snakka med foreldrene dine om det?

Jeg støtter det som ble sagt om å finne en hobby eller trene e.l. Men jeg blir egentlig mest opphengt i det med nettverket ditt og forholdet til foreldrene dine når jeg leser hva du skriver.

Jeg har snakket om det men de ignorerer meg. Mamma er veldig overbeskyttende (får ikke lov til å gå ut på kvelden, møte gutter osv) får ikke se på kino som starter etter kl 2 eller hva d er da. Eller så er hun sånn som ikke bryr seg, ogsånt. hun sier hun bryr seg men hun gjør aldri noe med saken osv da og er sånn fjern og sier at alt er min feil.

Jeg har litt lyst til å jobbe.

[AnonymBruker]

Jeg har snakket om det men de ignorerer meg. Mamma er veldig overbeskyttende (får ikke lov til å gå ut på kvelden, møte gutter osv) får ikke se på kino som starter etter kl 2 eller hva d er da. Eller så er hun sånn som ikke bryr seg, ogsånt. hun sier hun bryr seg men hun gjør aldri noe med saken osv da og er sånn fjern og sier at alt er min feil.

Jeg har litt lyst til å jobbe.

Ok. Men da støtter jeg den andre anonyme brukeren som foreslår NAV, eller oppfølgingstjenesten, som jeg som sagt tror kan være et godt alternativ for deg. De kan også hjelpe deg med jobb.

[Sofie_22]

Sliter du fortsatt med depresjon, eller har det blitt bedre? Synes først og fremst du burde ta tak i det, og få profesjonell hjelp.

[Gjest badeand1]

[AnonymBruker]

Sliter du fortsatt med depresjon, eller har det blitt bedre? Synes først og fremst du burde ta tak i det, og få profesjonell hjelp.

Jeg sliter fortsatt, men blir det ikke bedre av seg selv da?

[AnonymBruker]

Jeg sliter fortsatt, men blir det ikke bedre av seg selv da?

Nei, dette bør du få hjelp til. Oppfølgingstjenesten, ffastlegen eller andre kan hjelpe deg.

[Sofie_22]

Jeg sliter fortsatt, men blir det ikke bedre av seg selv da?

Joda, det kan bli bedre av seg selv, men det kan hjelpe å snakke med noen om hvordan du har det. Hva sier foreldrene dine, vil ikke de at du skal få noen form for hjelp? Synes du burde ta kontakt med fstlegen din og fortelle hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Nå skal jeg banne i kjerka, men hva med å få seg en vaskejobb eller jobb lignende frem til sommeren mens du tenker på hva som er fornuftig for deg å velge fra høsten av?

Du er tross alt voksen nok til å være i stand til å tenke fremover!

[AnonymBruker]

Nå skal jeg banne i kjerka, men hva med å få seg en vaskejobb eller jobb lignende frem til sommeren mens du tenker på hva som er fornuftig for deg å velge fra høsten av?

Du er tross alt voksen nok til å være i stand til å tenke fremover!

Dette er ikke å banne i kjerka, det er et godt og konstruktivt råd, som dette mennesket trenger mest av alt slik jeg ser det. Siden hun, så langt jeg kan lese, ikke har voksne mennesker rundt seg som evner å gi henne akkurat det.

Hilsen oppfølgingstjeneste-misjonæren.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det akkurat slik som deg når jeg var var 16-17. Jeg slet masse med angst og depresjon, og gikk derfor ikke på skole. Jeg vet hvordan det er å være uten venner, og hvor tungt det er når man er så ung. Når jeg var 16-17 kunne jeg sitte inne i flere måneder i strekk, uten å se en sjel. Det er tungt, jeg vet det.

Har dere noe som heter Utekontakten der du bor? Det er et sted hvor man kan snakke med voksne, møte andre ungdommer osv. De kan hjelpe deg med hva enn det måtte være. Det finnes nok andre tilbud for ungdom som sliter der du bor også. Kunne du tenke deg å flytte for deg selv kanskje? Det er kanskje litt tidlig, men hvis du feks. vil begynne på skole igjen til høsten, så er det en mulighet å søke skole i en annen by. Det gir deg muligheten til å komme deg litt bort, oppleve nye ting og starte med blanke ark. Å bo for seg selv er herlig!

Folkehøgskole er også et alternativ. De fleste har 18 års aldersgrense, men det finnes unntak. Det vil gi deg opplevelser og en mulighet til å utvikle deg både sosialt og mentalt. Absolutt noe å se på!

Det finnes mange muligheter hvis man bare leter litt (internett er tingen). Det viktigste er at du får hjelp! Har du noe med BUP å gjøre? Hvis ikke, så kunne du kanskje få plass der? Snakk med noen som kan hjelpe deg, om så det skulle være en lege eller helsesøster. Det er bra å ta tak i problemene så fort som mulig, ellers blir det bare verre (tro meg).

Det går an å finne maler på hvordan man skriver søknad til jobb på google. I de fleste jobber er det folk i alle aldre. Det å ha en jobb å gå til gir mening og en følelse av å mestre noe. Også er det jo utrolig deilig når tjener sine egne penger

Ønsker deg lykke til! Husk at det vil bli bedre