Reaksjon på kjærlighetssorg

[Gjest döderlein]

Vi fant ut det ikke skulle bli noe mer på mandag, og jeg ble veldig lei meg. Vi har ikke kommet så langt at vi var offesielt sammen enda, men jeg har reagert ganske sterkt... Har ikke fått sove før langt på natt, men sovet lenge og ikke klart å komme meg på skolen. Jeg har følsom mage som reagerer på nerver, og hatt magasjau. Jeg har heller ikke fått meg selv til å gjøre noe, jeg har bare sitti i senga eller noe sånt.

Er dette normalt? Hvordan har dere selv reagert på kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Vi fant ut det ikke skulle bli noe mer på mandag, og jeg ble veldig lei meg. Vi har ikke kommet så langt at vi var offesielt sammen enda, men jeg har reagert ganske sterkt... Har ikke fått sove før langt på natt, men sovet lenge og ikke klart å komme meg på skolen. Jeg har følsom mage som reagerer på nerver, og hatt magasjau. Jeg har heller ikke fått meg selv til å gjøre noe, jeg har bare sitti i senga eller noe sånt.

Er dette normalt? Hvordan har dere selv reagert på kjærlighetssorg?

Samme her, enda vi aldri kom lengre enn datingfasen.

- grått masse

- brukt hele dagen på å sitte på FB og vente på athan logger på, deretter håpe på at han tar kontakt

- sett på alle bildene hans, om og om igjen

- funnet mange feil med meg selv for å prøve å forstå hvorfor han ikke vil ha meg

- følt sjalusi hver gang han kommenterte andre jenters sine statuser eller bilder (som sagt, jeg sitter på FB 24-7 bare p.g.a han)

- interesserer meg for alt han gjør og alle han prater med for jeg klarer ikke å la være

- leser meldingene vi har skrevet mellom oss, om og om igjen

- pga det så får jeg et håp om at det blir oss en dag i fremtiden

- 'lukker' meg selv litt inne både pskisk (jeg er ikke så sosial) og fysisk (sitter alene på rommet hele dagen)

- når jg er ute blant folk eller gjør hva som helst annet så er han i tankene mine uansett, og på en måte akkurat som om han er tilstede ("enn om han var her nå....")

- går i opp- og ned dalbane mellom å tenke at han ikke er verdt det til å få flashbacks av ting han har sagt/gjort og dermed tenke at jeg aldri vil finne noen så bra som det eller som vil klare å gi meg den samme følelsen som han gjorde

- gråte enda mere

- få vondt i magen, nesten som magesår

- føle meg stygg, gammel (selv om jeg egentlig bare er 26 år nå) og mislykket (selv om jeg har en flerårig fullført utdanning og bra jobb)

- føle at livet mitt er kjedelig og A4

- føle at jeg er kjedelig og A4

- .... sammenlignet med han

- selv om jeg har flere som står i kø for å være med meg, tross alt for at jeg legger ut til dem om min håpløse kjærlighetssorg i flere dager nå, så er det til ingen hjelp - nettopp fordi de ikke kan få meg til å kjenne de samme følelsene som han

- jeg klarer ikke å legg fra meg de tankene som flyter inn i hodet mitt i underbevisstheten at det kanskje en dag kan bli oss og hvor fint vi hadde hatt det

- mistet all motivasjon til å gjøre noen ting

- sykmeldte meg fra jobb i tre dager fordi jeg ikke klarte å slutte å gråte

Nå tar jeg enkelte steg for å komme meg videre og et av de er;

- jeghar lagret et mindre heldig bilde avhan på PCn min, og hver eneste gang noen av de svevepåenrosasky-tankene mine om han dukker opp så ser jeg på bildet og tenker "....ew, er det han du sutrer så mye for"?

- jeg prøver å se gode kvaliteter ved meg selv og bygge selvtilliten min

- jeg har lagt bilde av meg selv som bakgrunn på mobilen for å minne meg på at jeg langt ifra er stygg (jeg vet,det høres selvdiggerut men er det noe jeg trenger med den lave selvtilliten min så er det et realt egoboost)

- prøve å overbevise meg at det finnes noen bedre der ute for meg, og minner meg på alt det jeg vil ha som han aldri vil kunne gi meg

[AnonymBruker]

Samme her, enda vi aldri kom lengre enn datingfasen.

- grått masse

- brukt hele dagen på å sitte på FB og vente på athan logger på, deretter håpe på at han tar kontakt

- sett på alle bildene hans, om og om igjen

- funnet mange feil med meg selv for å prøve å forstå hvorfor han ikke vil ha meg

- følt sjalusi hver gang han kommenterte andre jenters sine statuser eller bilder (som sagt, jeg sitter på FB 24-7 bare p.g.a han)

- interesserer meg for alt han gjør og alle han prater med for jeg klarer ikke å la være

- leser meldingene vi har skrevet mellom oss, om og om igjen

- pga det så får jeg et håp om at det blir oss en dag i fremtiden

- 'lukker' meg selv litt inne både pskisk (jeg er ikke så sosial) og fysisk (sitter alene på rommet hele dagen)

- når jg er ute blant folk eller gjør hva som helst annet så er han i tankene mine uansett, og på en måte akkurat som om han er tilstede ("enn om han var her nå....")

- går i opp- og ned dalbane mellom å tenke at han ikke er verdt det til å få flashbacks av ting han har sagt/gjort og dermed tenke at jeg aldri vil finne noen så bra som det eller som vil klare å gi meg den samme følelsen som han gjorde

- gråte enda mere

- få vondt i magen, nesten som magesår

- føle meg stygg, gammel (selv om jeg egentlig bare er 26 år nå) og mislykket (selv om jeg har en flerårig fullført utdanning og bra jobb)

- føle at livet mitt er kjedelig og A4

- føle at jeg er kjedelig og A4

- .... sammenlignet med han

- selv om jeg har flere som står i kø for å være med meg, tross alt for at jeg legger ut til dem om min håpløse kjærlighetssorg i flere dager nå, så er det til ingen hjelp - nettopp fordi de ikke kan få meg til å kjenne de samme følelsene som han

- jeg klarer ikke å legg fra meg de tankene som flyter inn i hodet mitt i underbevisstheten at det kanskje en dag kan bli oss og hvor fint vi hadde hatt det

- mistet all motivasjon til å gjøre noen ting

- sykmeldte meg fra jobb i tre dager fordi jeg ikke klarte å slutte å gråte

Nå tar jeg enkelte steg for å komme meg videre og et av de er;

- jeghar lagret et mindre heldig bilde avhan på PCn min, og hver eneste gang noen av de svevepåenrosasky-tankene mine om han dukker opp så ser jeg på bildet og tenker "....ew, er det han du sutrer så mye for"?

- jeg prøver å se gode kvaliteter ved meg selv og bygge selvtilliten min

- jeg har lagt bilde av meg selv som bakgrunn på mobilen for å minne meg på at jeg langt ifra er stygg (jeg vet,det høres selvdiggerut men er det noe jeg trenger med den lave selvtilliten min så er det et realt egoboost)

- prøve å overbevise meg at det finnes noen bedre der ute for meg, og minner meg på alt det jeg vil ha som han aldri vil kunne gi meg

Beeeen there.