nr 3

[AnonymBruker]

Vi fikk to barn med to års mellomrom. De er nå blitt "store" 5 og 7 år gamgle. Jeg har egentlig alltid hatt lyst på 3 barn, men gått veldig frem og tilbake med dette fordi et tredje barn krever jo også sitt.. både økonomisk og i forhold til tid/oppfølging.

Allikevel kommer tanken om barn nr 3 stadig snikende.. Og jeg har på mange måter lyst til å begynne å prøve igjen snart. Det jeg tenker mest på er at når jeg blir gravid blir jeg mest sannsynlig sykemeldt ganske tidlig da jeg har diabetes og begge de forrige svangerskapene var tøffe og med minstemann var det en del komplikasjoner. Jeg ble fortalt at hvis jeg skulle bli gravid igjen ville de sykmelde meg raskt, og helst legge meg inn på sykehus siste del av svangerskapet. Dette har jo skremt meg litt fra å bli gravid igjen...

Til høsten har jeg lyst til å begynne i ny jobb (hvis jeg får en...) og da vil jeg utsette graviditeten enda et år.. Har ikke lyst på ny jobb, graviditet, sykmeldt og permisjon med en gang. Så da vil jeg ikke kunne begynne prøvingen før vår/ sommer/ høst 2013. Dette barnet vil da bli født når mine barn er 7 og 9 år gamle.. Vil det bli for stort alderspenn? Noen som har fått nr 3 veldig sent? Hvordan er det å begynne sånn helt på nytt igjen?

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegge, bare lufte litt tanker og erfaringer kanskje...

[*Frida*]

Vel, eg er ein sånn attpåklatt. Mine søsken er 8 og 10 år eldre. Og eg skulle ønske me var tettare i alder, og eg vil sjølv ikke ha så stort alderssprang mellom mine. Sambo er enig, han er også attpåklatt.

Var eg deg ville eg satt igang prøving med det samme for å få 3.-mann, og ikkje venta pga jobb.

[AnonymBruker]

Flere som har erfaringer med en sen nr 3?

Jeg ser jo og det at det kunne vært lurt å begynne prøvingen tidligere, men jeg vet ikke om det er så lurt i forhold til egen helse. Jeg vet at svangerskapet vil bli tøft, tidlig sykemelding og eventuelt bli innlagt på sykehuset mot slutten (dette fikk jeg beskjed om sist). Og blodsukkeret mitt er nå i en litt dårlig periode i utgangspunktet, så jeg håper det vil stabilisere seg litt mer de kommende årene. Det er vel derfor jeg har utsatt det så lenge i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Jeg er ulykkelig gravid med nr 3, har det forferdelig, klarer nesten ingenting, spyr og sover. Klarer ikke ta meg skikkelig av barna mine. Svangerskapet var ikke planlagt, et rent uhell, jeg fyller snart 39, vurderer å ta medisinsk abort, men sykehuset vil ikke gi meg ultralydtime før uke 7..

Tidligere drømte jeg også litt om nr 3, hadde alltid sett for meg 3 barn. Men så fælt som jeg har det nå, med kvalmen, og jeg husker de tidligere svangerskapene, hvordan jeg este ut og sprengte alt av klær, og søvnløsheten med baby i huset..

Nei, har du friske barn, jobb/karriereplaner og mulighet for å komme i bedre form og ta bedre vare på helsa di: da hadde jeg kost meg med livet og ikke vurdert noen ny runde med svangerskap, fødsel og baby-tid. Men er du mye yngre enn meg og føler deg veldig klar på at du vil, så blir det jo annerledes:)