Noen som har blitt alene under svangerskapet..

[AnonymBruker]

Er det noen andre som har erfaring med dette?

Jeg står nå i en sånn situasjon, og det er et par ting som bekymrer meg aller mest.

1. Fødsel: hvis jeg er alene med 3-åringen f.eks. om natten, og fødsel starter, hva gjør jeg da? Faren til barna skal være med på fødselen, men gitt at jeg ikke får tak i han umiddelbart? Jeg kommer mest sannsynlig til å føde raskt, så når fødsel starter, har jeg streng beskjed om å haste til sykehuset.

2. Spedbarnstiden: første barn hadde kolikk i flere mnd. Hva om jeg får et barn til med kolikk, hvordan skal jeg ha kapasitet til å følge opp to så små barn alene i hverdagen, og spesielt på kveld/natt?

Er det noen som har gått gjennom noe sånt som alenemor, tar jeg gjerne i mot råd og erfaringer...

[Dubbedingsen]

Stakkars deg da Har du noen venninder eller søsken/foreldre som kan bo hos deg en periode når du har termin, eventuellet flytte inn hos dine foreldre til fødselen er over?

Kolikk barn er tøft, far skal være med på fødselen så går ut fra at han skal følge opp i tillegg på vannlig måte? Da kan han komme å bære på kveldstid slik at du får tatt deg av treåringen til den legger seg og fått deg litt søvn du også.

Det viktigste er å alliere deg med noen du vet kan hjelpe. Send meg gjere en PM om hvor i landet du bor så kansje vi kan hjelpe?

Endret 25. januar 2012 av Dubbedingsen

[AnonymBruker]

Stakkars deg da Har du noen venninder eller søsken/foreldre som kan bo hos deg en periode når du har termin, eventuellet flytte inn hos dine foreldre til fødselen er over?

Kolikk barn er tøft, far skal være med på fødselen så går ut fra at han skal følge opp i tillegg på vannlig måte? Da kan han komme å bære på kveldstid slik at du får tatt deg av treåringen til den legger seg og fått deg litt søvn du også.

Det viktigste er å alliere deg med noen du vet kan hjelpe. Send meg gjere en PM om hvor i landet du bor så kansje vi kan hjelpe?

Tusen takk. Jeg har ikke venner som kan flytte inn akkurat, men jeg har sikkert noen som å ha i bakhånd. Jeg har tenkt å spørre en venninne om å være i bakhånd ifht. selve fødselen, som helt sikkert stiller opp hvis det blir aktuelt. Foreldrene mine jobber jo, og bor på andre siden av landet, så det er ikke så lett å være her hos meg, man vet jo ikke når fødselen skjer.. de kommer nok hit rundt termin, men det er jo normalt at fødsel skjer alt innenfor 3 uker før, og 2 uker etter termin, så jeg kan ikke forvente å ha folk boende så lenge. Å dra til andre siden av landet selv, er selvsagt en mulighet, men det føles jo mest trygt å være hjemme, og få oppfølging av jordmor og sykehus som jeg kjenner her, og ikke minst, slippe å ta 3-åringen bort fra dagliglivet sitt. Det er nok omveltninger i livet.. Dessuten er planen i utgangspunktet at han skal være med uansett på fødselen, og det ønsker jeg jo både for min og hans del. Men det er denne utryggheten på at han stiller opp når det gjelder..

Nå er det jo ikke sikkert jeg får et barn med kolikk, men jeg er forberedt på at det kan skje. Jeg håper inderlig at han har tenkt å stille opp den første tiden iallfall, men jeg har mine tvil om at han kommer til å stille opp som en "vanlig" pappa i et "vanlig" forhold ville gjort. Og jeg husker hvor sliten jeg var med bare ett barn å ta meg av. Blant annet gikk jeg ute og trillet barnet på nattestid, da det var det eneste som stoppet hylingen.. man kan jo ikke gjøre det mens 3-åringen er hjemme..

Jeg takker for tilbudet om å sende pm om å stille opp, det er utrolig generøst og flott gjort av deg!!! Men foreløbig er det noen uker igjen til termin, og jeg håper jeg har en skikkelig plan til det.

Det er flott å ha noen som stiller opp innimellom, men det er liksom denne vanlige fra dag til dag livet som bekymrer meg mest..

Men, det kan såklart gå bedre enn jeg tror, kanskje stiller han opp utrolig masse, kanskje får vi et "sovebarn", kanskje takler jeg det helt fint. Og i værste fall, jeg kan faktisk flytte hjem til mine foreldre, men jeg har lite ønske om å belaste dem, og lite ønske om å bryte opp livet til den eldste, og flytte så langt bort fra faren til barna.

Føler meg litt alene i situasjonen.. er det ikke noen andre som har opplevd dette? Jeg ser ofte alenemødre med babyer som klarer seg helt fint, men situasjonen er liksom mye mer komplisert når man har flere barn samtidig..

[Dubbedingsen]

Så bra. Tror det går helt fint jeg