hva er greia med å spørre om tilgivelse?

[AnonymBruker]

kan noen si meg det? i situasjoner der jeg mener det er blitt gjort noe uriktig mot meg, så prøver jeg å si i fra. jeg forventer egentlig aldri en unnskyldning, eller at den andre parten spør om tilgivelse. det jeg derimot forventer av den andre parten, er at den forstår hva den har gjort galt, og prøver å lære av dette slik at dette ikke gjentar seg. selfølgelig samme greia andre veien, hvis det er jeg som har gjort feil mot andre.

ofte opplevd folk som spør om tilgivelse, sier unnskyld, men ikke lært noe som helst av det som skjedde, og dermed gjentar situasjonen seg gang på gang..

[Cho Kon It]

Noen tror at "unnskyld" er et magisk ord som fratar dem fra all skyld, og at alt er glemt når man har ytret det ordet.

[Gjest Wilhelmine]

Synes "unnskyld" er et flott ord, men ikke når folk unnskylder seg i det lange og brede bare for å gjenta samme feil/sårende handling tre dager senere. Da betydde det ikke noe uansett.

[AnonymBruker]

Det handler om bot og bedring. Sier man unnskyld, forbedrer seg og får tilgivelse viser det at man har en evne til å kunne legge ting bak seg. Det er en fin egenskap slettes ikke alle har.

[AnonymBruker]

Det handler om bot og bedring. Sier man unnskyld, forbedrer seg og får tilgivelse viser det at man har en evne til å kunne legge ting bak seg. Det er en fin egenskap slettes ikke alle har.

Jepp. I fjor opplevde vi i familien at en persom gjorde mye vondt for mange mennesker. Vedkomne har ikke sagt unnskyld en gang til noen av de som ble rammet. Jeg klarer nå ikke å stole på eller forholde meg til dette menneske. Hadde hun bedt om tilgivelse kunne jeg gjort det.

Å bare be om tilgivelse og fortsette med gale handlinger blir dumt. Jeg ville i hvert fall ikke stolt på en svindler som sa unnskyld for så å fortsette å bedra.

[AnonymBruker]

for meg er tilgivelse et overbrukt religiøst betynget ord og thats it.

TS

[Gjest sardintroll]

Kommer an på. Om noen sier "sorry" uten tyngde er det svada, men om noen ser meg i øynene og oppriktig er lei seg for det de har sagt eller gjort, og jeg forstår at de virkelig mener det, da tilgir jeg dem.

[makkapakka]

kan noen si meg det? i situasjoner der jeg mener det er blitt gjort noe uriktig mot meg, så prøver jeg å si i fra. jeg forventer egentlig aldri en unnskyldning, eller at den andre parten spør om tilgivelse. det jeg derimot forventer av den andre parten, er at den forstår hva den har gjort galt, og prøver å lære av dette slik at dette ikke gjentar seg. selfølgelig samme greia andre veien, hvis det er jeg som har gjort feil mot andre.

ofte opplevd folk som spør om tilgivelse, sier unnskyld, men ikke lært noe som helst av det som skjedde, og dermed gjentar situasjonen seg gang på gang..

Helt enig med deg, og har erfart det samme. I noen sammenhenger har jeg tenkt at å si unnskyld til personen medfører bare at han går ut og gjør det samme igjen mot andre, inntil han treffer noen som ikke tåler det, da får han seg en gedigen velfortjent smell. Lærer ikke før man forstår at handlingen ikke er akseptert.

Det værste jeg vet er imidlertid personer som har irritert meg til å si min sanne mening om dem, og kommer etterpå og forlanger at jeg sier unnskyld.. Det gjør jeg ikke!

[marielle171]

Jeg syns det er en veldig bra ting hvis noen spør om tilgivelse. Og da mener jeg ikke å si unnskyld for så å gjøre det igjen, men at man er oppriktig lei seg og vil endre seg og prøve ikke gjøre det igjen.

Hvis man spør noen om tilgivelse er dette en måte å si på at man har gjort noe galt. Og man setter seg nesten litt lavere enn personen man spør tilgivelse om. Man er ydmyk og det er vanskelig for det fleste menneskene. Og derfor syns jeg det er veldig bra hvis noen kan spørre oppriktig om tilgivelse.

[Wonders]

om noen ber om tilgivelse skal de også få vite hva det har tatt meg av indre styrke å krefter å nå en slik konklusjon at jeg godtar eller ikke godtar den.

De fortjener å kjenne på smerten de har utsatt meg for. Om de ikke er oppriktige orker de ikke høre og vil avbryte . Da vet jeg at de ikke er oppriktige og de vil ikke bli tilgitte.

Jeg mener seriøse utfordringer asså, ikke hvem som skal sitte ved siden av hvem på vei hjem på bussen...

[AnonymBruker]

Hvis man ikke er oppriktig lei for det man har gjort, så har det ingen verdi å be om tilgivelse. Jeg synes det er merkelig at man i barneoppdragelse og i skole- eller barnehagesammenheng sier til den som har "vært slem" at "Nå går du og sier unnskyld til XX". Det hjelper jo ikke å si unnskyld hvis man ikke forstår meningen med ordet og faktisk legger denne meningen til grunn når man ber om forlatelse.

Samtidig ligger jo denne handlingen nærmest i ryggmargen vår, slik at vi sier unnskyld uansett. I den katolske kirken kan man jo skrifte og dermed fri seg fra de feil man har gjort. Jeg tenker at det er noe av dette som henger igjen når man ber om unnskyldning.