Militæret og depresjon

[AnonymBruker]

Jeg har søkt på å være i førstegangstjenesten og har blitt kalt inn til sesjon 2. Dette er noe jeg virkelig har lyst til.

På sesjon 1 svarte jeg at jeg ikke hadde fått legebehandling for depresjon (noe jeg heller ikke har). Men jeg lurer nå sterkt på om jeg burde det nå, fordi det har blitt ille.

Det jeg da lurer på er om det kan få konsekvenser? Det er jo forståelig at de ikke vil ha en pillesluker med i militæret (vet jo ikke om jeg vil få antidepressiva, men jeg regner med det). Minsker sjangsen min for å komme inn?

Og jeg lurer også på om det kan ha noen negative konsekvenser andre steder, som for eksempel søk etter jobb, frivillig arbeid, arbeid innenfor kriminalomsorg (som jeg har lyst til senere i livet)? Jeg kan ikke se for meg at de vil ha en (tidligere) psykisk ustabil person til å arbeide innenfor den kretsen.

Jeg ønsker ingen "helsa før karriere"-svar, men vil gjerne vite om dette. Tusen tusen takk!

[AnonymBruker]

*håpe på raskt svar*

[Gjest Badabing]

Jeg er litt usikker på akkurat dette, men svarer etter beste evne. Du må fylle ut en helseerklæring for å få sikkerhetsklarering. Her mener jeg det var noe om psykisk helse også. Leger er forskjellige, og du skal jo håndtere våpen. Noen vil sikkert klarere deg, andre vil det ikke. Selv har jeg hatt depresjon tidligere, og fortalte det til legen som skulle klarere meg for intops. Det gikk bra. Jeg tør likevel ikke si at det helt sikkert vil gå bra for deg.

Når tenker du deg inn? Forsvaret er veldig tøft psykisk, og jeg personlig tror det er dumt å dra om du har en såpass alvorlig depresjon at du trenger medikamenter. Mange havner på et mørkt og kaldt sted i nord, rekrutten er beintøff med mye kjeft hvor de skal bryte deg ned, du kjenner ingen, alle du er glad i er langt unna. Folk som ikke hadde depresjon ble deprimerte av å være der. Og om du ender med å måtte reise hjem, vil jo det føles som et stort slag i magen, ikke særlig bra om man er deprimert.

Veldig mange går gjennom en depresjon, det er ikke noe å skamme seg over. Søk hjelp, bli frisk og ta så kontakt med vernepliktsverket på nytt er mitt råd. Det er ikke for sent om du prøver igjen om ett år, to år eller tre år

[AnonymBruker]

Tusen takk, det var oppklarerende. Det jeg tror depresjonen min kommer av, er at jeg føler meg så unyttig og unødvendig. Jeg får liksom aldri vist hva jeg kan, så egentlig har jeg alltid sett på militæret som noe som kan hjelpe meg. Men du får meg nå til å lure på om det kanskje ikke er det smarteste likevel. Skal vurdere det nærmere.

Jeg går andre året på vgs nå, så det blir ikke evt. før høsten 2013.