Når begge er sjenerte

[AnonymBruker]

Jeg er veldig (avstands)forelsket i en gutt som jeg studerer sammen med. Jeg har hatt et godt øye til han ganske lenge nå, men har ikke turt å gjøre så mye med det.

Jeg har bare snakket med han 2-3 ganger, og det har ikke vært så lange samtaler noen av dem, men jeg har likevel følt at det har vært en kjemi der. Uansett, jeg vet ikke hva han føler. Han har ikke gjort så mye for å få kontakt med meg (noe forsåvidt ikke jeg har gjort heller, selv om jeg er veldig betatt), men jeg vet at han også er litt sjenert. Hvordan merker man om en sjenert gutt er forelsket/interessert? Er det sannsynlig at han ville tatt mot til seg på en fest om han var skikkelig forelsket, og begynt å snakke med meg, eller? For meg hjelper det ikke så mye med litt alkohol i blodet, jeg er fortsatt ganske sjenert ovenfor folk jeg liker, men jeg vet ikke hvordan det er for gutter..

Jeg har merket at han ofte ser på meg og vi får blikkontakt av og til under forelesninger (jeg ser ofte fort vekk siden jeg blir så sjenert.. :/) Jeg har lenge tenkt at dette kan være tilfeldig, men i det siste har også vennene mine lagt merke til at han ser veldig mye i min retning...

Han har vært den første til å snakke i ulike situasjoner, men dette har vært situasjoner hvor det har vært naturlig at vi har pratet sammen (en gang når vi var på samme fest og vi satt tilfeldig ved siden av hverandre. det var riktignok mange flere rundt som han også kunne ha begynt å snakke med, men tror dessverre ikke det hadde så stor betydning. En annen gang satt han seg ved siden av meg på skolen og vi pratet litt. Men igjen ble jeg hemmet av sjenansen min

Jeg er ikke venn med han på facebook, men tror ikke det er et godt alternativ (av forskjellige grunner..)

Noen tips til ei sjenert jente? (som er forelsket i en litt sjenert gutt..)

Det høres kanskje ut som det kunne være lett å komme i prat med han på forelesninger, men vi er i forskjellige vennegjenger, i tillegg til at han alltid (på skolen) er sammen med mange venner, og da blir det vanskelig å plutselig begynne å prate med han.. Vi trener heller ikke samme sted, og bor ikke i nærheten av hverandre så det er ikke så lett å tilfeldigvis møtes i hverdagen, noe som er veldig dumt siden jeg synes dette er den enkleste måten å bli kjent på. Synes ikke det er så lett å bli kjent med folk på skolen og fest, selv om dette er vanlige areaner, men

Vil så gjerne bli kjent med han, vi har så mye felles interesser og verdier (av det jeg har merket), og jeg føler at det kunne vært noe der, bare vi (jeg) tar sjansen. Burde manne meg opp, men blir så usikker på meg selv når jeg heller ikke vet hva han føler.. Han har jo ikke gitt så tydelige tegn, men.. Vanskelig

[AnonymBruker]

Vi bor forresten i samme (lille) by, men ikke i nærheten av hverandre så mye møtes på butikken og sånt..

[Steinar40]

Vær tålmodig og se hva som skjer.

Det som skjer det skjer.

[PRT]

Vær tålmodig og se hva som skjer.

Det som skjer det skjer.

Jeg mistenker at det rådet ikke hjalp henne noe særlig

[Herr Langbein]

Vær tålmodig og se hva som skjer.

Det som skjer det skjer.

Det er for meg ganske uforklarlig at dette er et godt råd i kjærlighetssituasjoner. Det er ikke bare Steinar som sier det; men man ser det til stadighet.

Hvilket annet område i livet er dette en foretrukken tilnærming til å nå et mål!?

- Jobben suger: Vær tålmodig og se hva som skjer

- Jeg vil bli god i fotball, men bommer alltid på ballen: Vær tålmodig og se hva som skjer

- Jeg skal til Spania og vil lære litt spansk: Vær tålmodig og se hva som skjer

- Jeg har eksamen om 3 uker og tror jeg må studere litt for å stå: Vær tålmodig og se hva som skjer

etc... er alle fantastisk dårlige råd. Det kan godt hende du lærer deg spansk spontant når du sover, men sannsynligheten øker hvis man legger ned en innsats. Sånn er det når det handler om å møte gutter/jenter også.

[AnonymBruker]

Jepp, ikke bare sitt og vent. Her må du nok ta saken i egne hender og ta en sjanse. Og det innebærer nok at du må utfordre sjenertheten din litt. Smil, vis at du er glad for å se ham (neste gang du treffer på ham), forsøk å komme i snakk. Se an stemningen litt, kanskje du kan spørre om han vil ta en kaffe eller noe slikt?

[Steinar40]

Jeg mistenker at det rådet ikke hjalp henne noe særlig

Noen ganger er dette det eneste man kan gjøre. Vente og se hvordan saker og ting utvikler seg.

[Steinar40]

Det er for meg ganske uforklarlig at dette er et godt råd i kjærlighetssituasjoner. Det er ikke bare Steinar som sier det; men man ser det til stadighet.

Mener du at det er bedre å råde TS til å klatre oppetter veggen?

Det er ikke alltid forutsetningene er de rette. Og i kjærlighetssituasjoner kan man ikke bestemme alt alene. Som man kan i de andre situasjonene du nevner.

Det nytter ikke å tvinge en annen til å vise interesse for deg.

[Gjest navnelapp]

Burde manne meg opp, men blir så usikker på meg selv når jeg heller ikke vet hva han føler.. Han har jo ikke gitt så tydelige tegn, men.. Vanskelig

Du treng vel ikkje vite kva han føler? Du kan jo berre sjå på han som eit menneske som det kan vere interessant å snakke med. Begynn der, smil og svar tilbake på ein hyggeleg måte når han snakkar til deg og still spørsmål til han om det er noko du lurer på. Kanskje er det noko du treng hjelp til som du kan be han bidra med, noko som skal flyttast, løftast eller hentast? Då kan du spørje om du kan få spandere ein kopp kaffe på han som takk for hjelpa. Eller spør han om han er svolten ein dag du planlegg å få deg noko å spise, og så blir han kanskje med?